At det er tøft har Ingeborg Sanner i Stavanger fått erfare. Iallefall gir ho seg etter denne perioden. Ikkje berre har ho måtte halde sine innlegg. Verre er det at ho ikkje har fått vere med i formannskapet.

Ikkje nok med at Raudt satsar på gamal sosialdemokratisk ideologi. men her har barnehagementaliteten fått ein ny dimensjon.

«Får eg ikkje leike med dei store, vil eg ikkje vere med». Og vi som trudde at makta i Stavanger låg hos borgarskapet, og ikkje i formannskapet. Eit lite råd til slutt:

Kanskje Raudt i Stavanger burde starte jobbinga si blant vanlege folk, då blir man ikkje «oversett». Trass alt, massane er dei verkelege heltane. Og så er det veldig «demokratisk».

«Noen mennesker går for å være kommunister, men viser knapt noen interesse for de sosialistiske oppgavene vi må løse nå».

Dette burde vere eit bra motto for Rødts landsmøte i Oslo 28. – 30. mai. Det gjev neppe høge odds at partiet her vil gå nye skritt for å etterape sosialdemokratiet. Ein del revolusjonær retorikk vil nok henge igjen i hjørna, men den revolusjonære politikken er død.

Den sosialdemokratiske politikken har i fleire år prega partiet.

Her er eit par døme:

• I skattepolitikken: Raudt vil først betale skatt ved 200.000 kroner, medan Raud Ungdom vil at grensa skal gå ved 100.000 kroner. Dei vil at folk skal kjenne tilkytting til SAMFUNNET. Ikkje berre er det ei motseiing innad i rørsla, men dei legg seg langflate for den sosialdemokratiske tenkemåten.

• Politiet er ein del av statens maktapparat. Sjølv om dei klagar på ressursmangel, veit vi at dei ofte opptrer mannsterke. Det er mykje messing å sjå ved saker som «ulovleg» husokkupasjon, arrestasjon av asylsøkarar eller «ulovleg» tagging. Altså handlar det om prioritering. Rødt har den siste tida blitt alvorleg bekymra, utan eit ord om politiet si rolle i eit klassesamfunn.

Kanskje difor dei leverte ei lang liste over TF/RKU-medlemer til politiet i Stavanger etter ein taggeaksjon i byen?

Dette er to døme i ei lang rekke.

Så lykke til med landsmøtet.

Måtte det føre til ein oppsving for Ten folket når folk byrjar å vakne.

RU har landsmøte helga 16. – 18. april. De har litt problemer med bespising fredag morgen. Det vil være en stor hjelp for dem om noen (altså Rødt) kan smøre frokost til dem om kvelden torsdag. Derfor vil vi åpne vår kantine for smøring av brødskiver torsdag ettermiddag/tidlig kveld. Hvis du kan delta på en sånn liten smøredugnad må du ta kontakt med meg. Kanskje noen av Ruerne melder seg inn i Rødt hvis de spiser maten vår.

mvh

Beth Hartmann

partisekretær

Rød Ungdom satser ikke bare på gammel sosialdemokratisk ideologi, men nå også på å spise gamle smørbrød. Det å smøre skivene sine sjøl og legge ei snei med jarlsbergost på den er tydeligvis ikke noe som faller naturlig i RU.

Sjøl om Tjen folket er enig i mye av Marthinsens analyser så deler vi heldigvis ikke forfatterens tiltru til minister Audun Lysbakken. Til det er vi for overbevist om at det nok dessverre er noe vanedannende i å sleike sosietetræva til Stoltenberg.

Undertegnede: Kenneth Fuglemsmo, Mehrnaz Bambadsoofi og Henrik Ormåsen vil med dette anke eksklusjonene av oss fra partiet Rødt i 2008.

Grunnlag for anken:

1. Eksklusjonene bryter intensjonen fra stiftelseslandsmøtet til Rødt om å samle alle revolusjonære.
2. Eksklusjonene er inkosekvente, siden Rødt hele tiden har vært åpent for medlemmer av andre politiske organisasjoner, så lenge de ikke stiller til valg.
3. Eksklusjonene er ledd i omdannelsen av den revolusjonære alliansen RV til et tannløst og reformistisk Rødt.

Ugyldig begrunnelse for eksklusjonene

Rødt har ingen forbud mot å kritisere partiet offentlig. Dette har skjedd utallige ganger, uten at noen har blitt ekskludert. Tvert imot. Rødt har i nyere tid arrangert et åpent møte i Oslo for å diskutere feil og mangler ved partiet.

Vi mener at begrunnelsen for eksklusjonen ikke er holdbar. Vi vil også peke på at det er flere kommunister som har følt seg uønska i partiet. Eksempelvis gikk leder og nestleder i Bergen Rødt ut av tillitsverv i partiet høsten 2009. De følte seg presset ut på antikommunistisk grunnlag. Vi mener at dette må sees i sammenheng med vår sak og det er ikke et resultat av tilfeldigheter.

Mehrnaz og Kenneth ble summarisk ekskludert fra Rødt etter å ha stått fram som talspersoner for Revolusjonær Kommunistisk Ungdom (RKU). Denne gangen var begrunnelsen at RKU var en konkurrent til Rød Ungdom. Dette var også en fullstendig prinsippløs begrunnelse i strid med medlemmenes frihet til å organisere seg på tvers og utafor Rødt. Ingen andre er ekskludert for dette, selv om mange medlemmer er med i andre organisasjoner. Dessuten er det ikke uforenelig med medlemskap i RKU å også være med i Rød Ungdom.

Reform eller revolusjon?

Siden starten har det pågått en kamp i Rødt om partiets sjel. Hva slags parti skal Rødt være? Vi mener Rødt har slått inn på den reformistiske veien. Eksklusjonene må sees på denne bakgrunn. Og nettopp derfor ønsker vi omkamp. Vi ønsker at Rødt går tilbake til den revolusjonære veien.

I Norge danner borgerskapets diktatur grunnlaget for borgerlig dominans over folks tenkning og ideologi. Dette hegemoniet opprettholdes på alle områder i samfunnet på grunnlag av den kapitalistiske produksjonsmåten og støtter seg spesielt på arbeideraristokratiet og småborgerlige grupper med privilegier under kapitalismen. Dette virker også inn på radikale partier og organisasjoner. Borgerlig tenkning vil hele tiden utøve press for å lede de radikale vekk fra marxismen og den revolusjonære veien.

NKP var den sovjetiske revisjonismens avlegger i Norge. De sto last og brast med revisjonistpartiet i Sovjet, og de forkastet væpna revolusjon som veien til sosialismen. Istedet tok de opp den sovjetiske oppfinnelsen med antimonopolistisk strategi, hvor de ser for seg at første skritt mot sosialismen er å isolere monopolborgerskapet i en ikke-kommunistisk allianse med alle klasser og krefter som ikke er deler av monopolborgerskapet. Dette er en undervurdering av monopolborgerskapets makt. Monopolborgerskapet er kjernen i borgerskapet, de styrer staten og de vil aldri gi fra seg makta frivillig, selv om man ser for seg en teoretisk mulighet for å isolerer dem. Med denne teorien og støtten til land hvor revisjonismen har makta, forlot NKP den revolusjonære veien.

AKP tok opp kampen mot sosialdemokratiet men også revisjonismen i NKP og SV. Inspirert av det kinesiske kommunistpartiets kamp mot revisjonismen, og av erfaringene med hvordan de norske revisjonistene ikke evnet å lede revolusjonær klassekamp i Norge, reiste de en ny kommunistisk bevegelse. Krisen i den internasjonale maoistbevegelsen på begynnelsen av 80-tallet skylte også inn over AKP. Selv om partiet bekjempet de mest åpenbare angrepene på leninisme og maoisme, ble det politiske grunnlaget skritt for skritt mer revisjonistisk, helt fram til at partiet ble nedlagt til fordel for det ikke-kommunistiske partiet Rødt.

Revisjonismen i Norge i dag, har trekk både fra den klassiske og den moderne revisjonismen. Dette i en ny innpakning som utgir seg for å inneholde et nytt og radikalt alternativ til både sosialdemokratiet og marxismen-leninismen. I realiteten er det snakk om en borgerlig lobotomering av marxismen på lik linje med all tidligere revisjonisme. Fellesnevneren er at de har sterk motvilje mot å organisere seg etter leninistiske prinsipper og de underslår nødvendigheten av væpna revolusjon og arbeiderklassens diktatur. Uten en innbitt kamp mot revisjonismen kan det ikke finnes noen kommunistisk bevegelse.

Revisjonisme, opportunisme og reformisme henger sammen. Dette er alle tankemønstre som bryter ned arbeiderklassens motstandsevne mot borgerskapet. Rødt har slått inn på denne veien. Denne utviklinga kan ikke snus uten en kulturrevolusjon i partiet. Vi vil derfor bruke denne anledninga til å be landsmøtet om å ta et ideologisk oppgjør med høyrelinja i partet, og føre kamp mot revisjonismen.

Vi kan ikke få revolusjon, uten å få oppslutning om nødvendigheten av revolusjon, og bevissthet om hva som kreves.

Arvid G. Hansen var den ledende ideologen i NKP på 1920-tallet. Han skrev følgende om dette i pampfletten «Klasse mot klasse»:

Vi kommunister sier åpent til arbeiderne at kampen om makten føres ikke med stemmeseddelen, den føres med våpen i hånd. Den som har produksjonsmidlene: fabrikkene, grubene, råstoff- og kraftkilderne, transportmidlene, herredømmet over bank- og kredittvesenet, herredømme over hæren – den har makten. Å erobre makten, det vil si å erobre produksjonsmidlene, knuse borgerskapets maktapparat og sette arbeiderklassens maktapparat – arbeiderrådene, arbeidermilisen og den røde arme – isteden, oprette proletariatets diktatur, som er betingelsen for å kunne reise en socialistisk samfundsholdning på kapitalismens ruiner. Det er et bedrag mot det arbeidende folk å innbilde masserne at makten kan erobres med parlamentariske midler.

Når i historien har Rødt skrevet eller sagt noe i tråd med dette sitatet? Svaret er at det aldri har skjedd. Årsaken er at Rødt har slått over på den reformistiske veien som Arvid Hansen her bekjempet.

• Gjør opprør mot revisjonismen!
• Opphev eksklusjonen av kommunistene i Rødt!
• Stopp mobbekampanjene mot kommunister i Rødt!

Mer informasjon om:

• Eksklusjonen av Tjen folkets talsperson
• Eksklusjonen av RKUs talspersoner

Men hva mener Eifring og Aastebøl om sitt eget moderparti? Rødt er nemlig et av disse partiene som støtter markeringa…

Les vår kritikk av Earh Hour i fjor her.

Rønsen kritiserer Rødt for ikke å være særlig annerledes enn Ap og SV. Ikke klarer partiet å oppnå noen som helst framgang, trua på det parlamentariske systemet er enerådende og alternativet til det kapitalistiske systemet klarer de ikke å konkretisere, sier Rønsen. Han trekker samtidig fram Tjen folket som det eneste alternativet.

Dahle på gyngende grunn

Sosialdemokraten Rønsen får sosialdemokraten Dahle på gyngende grunn flere ganger i løpet av den drøyt fem minutter lange debatten. Einar Gerhardsen tok i følge Dahle feil bare ved det faktum at sosialismen kunne bygges innenfor rammene av kapitalismen.

Men hva med det statlige hopehavet med USA, allerede da den største krigsmakta i verden, gjennom NATO-medlemskap? Hva med forfølgelsen og trakasseringa av kommunister? Hva med statsmonopolkapitalismen? Dette velger Dahle å holde kjeft om.

Vi liker ikke sosialdemokrater og er uenig med dem om en god del ting uansett, men det er bedre med en redelig og ærlig sosialdemokrat som Rønsen enn en slapp og dvask sosialdemokrat som gir seg ut for å være noe annet (hva nå enn det er Dahle forsøker å gi seg ut for å være).

Hele debatten kan sees og høres her , 16 minutter og 50 sekunder ut i programmet.

6:38 AM Jan 12th from HTC Peep mimirk Mimir Kristjansson

(Kilde: Twitter)

Vil du gjøre som Mímir og ta i mot Tjen folkets nyhetsbrev? Send oss en e-post til post@tjen-folket.no og merk den med «Jeg vil gjøre som Mímir Kristjánsson og få Tjen folkets nyhetsbrev tilsendt en gang i uka!»

Hvordan var møtet med utmelding og avgang?

- Jeg var bare til stede fram til de som det gjaldt hadde lagt fram henholdsvis utmeldingsbrev og begrunnelse for å gå av som leder. De forlot så møtet sammen med en håndfull unge kommunister, meg iberegnet.

- Selv om jeg var der relativt kort tid, kan det oppsummeres som en trist affære, sier Kenneth om møtet. Han kjente gufset fra kun et par år tilbake, da han etter eget utsagn ofte gikk på triste og demotiverende møter.

- Jeg syns synd på de som fortsatt står i det partiet, og selv om det sjølsagt er veldig kjipt å bli behandla så dårlig, føler jeg meg helt trygg på at de etter noen uker i friluft vil føle seg bedre enn på mange år, fortsetter Kenneth.

- Er man kommunist, blir det slitsomt i lengden å bære ved og vann for sosialdemokrater – spesielt om man ser kamerater forsvinne igjen og igjen. Og siden kommunister som regel gjør langt bedre arbeid enn sosialdemokrater (de flinke sosialdemokratene er i LO, Arbeiderpartiet og SV), må vel kommunistene overvåkes, begrenses, saboteres og holdes nede for å ikke bli noen trussel for Rødts treenighet – opportunismen, trotskismen og den kjedsommelige ånd.

- Det er jaggu godt vi har Tjen folket og RKU, avslutter Kenneth Fuglemsmo mens et smil brer seg om munnen.

Faktaopplysning:

Partiet Rødt styres i dag av en skinnhellig allianse av flere grupper folk som skiller seg fra hverandre i spørsmålet om hva de faktisk vil med Rødt.

• Høyregrupperingen, der Bjørnar Moxnes, Mímir Kristjánsson og gamleleder og surpomp Aslak Sira Myhre styrer, som har danske Enhedslisten som ideal.

• Internasjonale Sosialister (IS), som har meget svak puls for tiden, har sitt fyrtårn i England (Socialist Workers Party) som forbilde og håper kanskje på å lage et samlingsparti allá engelske Respect i Norge. SWP var drivende i Respect – som eksploderte med brask og bram bare etter et par år.

• AKPs gamle garde med Arnljot Ask i spissen, som ikke har visjoner for Rødt utover å fortsette å jobbe som man har gjort de siste 20 åra.

• For å holde dette trekløveret sammen har man en uformelig mørtelmasse av snille, velmenende og ærlige revolusjonære folk, som lever i en tilstand av mild terror der ingen egentlig forstår hva som skjer i Osterhausgata 27 (Rødt-ledelsens hovedkvarter i Oslo), men der kamerater de liker forsvinner innimellom.