At det er tøft har Ingeborg Sanner i Stavanger fått erfare. Iallefall gir ho seg etter denne perioden. Ikkje berre har ho måtte halde sine innlegg. Verre er det at ho ikkje har fått vere med i formannskapet.

Ikkje nok med at Raudt satsar på gamal sosialdemokratisk ideologi. men her har barnehagementaliteten fått ein ny dimensjon.

«Får eg ikkje leike med dei store, vil eg ikkje vere med». Og vi som trudde at makta i Stavanger låg hos borgarskapet, og ikkje i formannskapet. Eit lite råd til slutt:

Kanskje Raudt i Stavanger burde starte jobbinga si blant vanlege folk, då blir man ikkje «oversett». Trass alt, massane er dei verkelege heltane. Og så er det veldig «demokratisk».

Etter regjeringsvedtaket 2. juli om å bygge kraftlinje rett gjennom det verdifulle naturlandskapet i Hardanger har både Ap og SV mottatt flere utmeldinger og rasende tilbakemeldinger fra folk som hadde håp om et annet utfall.

Vi har i flere tilfeller tatt opp regjeringspartiet SVs kamelspising på denne sida. Men nå er det endelig noen i SV som tør å sette makt bak krava. På mange måter blir dette unntaket som bekrefter regelen. Det blir neppe SV-liste i enkelte av hardangerkommunene neste høst, når kommunevalget går av stabelen.

Det fins nemlig et alternativ til venstre for SV, alternativet heter Tjen folket. Vi er ikke villige til å selge politikken vår for parlamentariske posisjoner. Heller står vi sammen med folk og kjemper sammen med dem mot den distriktsfiendtlige politikken regjeringa fører og SV lojalt er med på på riksplan.

Kontakt oss her!

Men et parti som er avsatt enda mer plass i årsrapporten enn MLPD, er det venstresosialdemokratiske partiet Die Linke. Disse er også under overvåkning av den tyske etterretningstjenesten. Da partiet ble stiftet i 2007, avslørte denne artikkelen fra SVs egne nettsider at regjeringspartiet SV var til stede.

Vi venter i spenning på Dagbladets avslørende artikkel om dette.

SISTE Her er 2009-utgaven av årsrapporten, som kom bare fire dager etter Dagbladets omtale av at vi av og til prater med tyske likesinnede.

Sjøl om Tjen folket er enig i mye av Marthinsens analyser så deler vi heldigvis ikke forfatterens tiltru til minister Audun Lysbakken. Til det er vi for overbevist om at det nok dessverre er noe vanedannende i å sleike sosietetræva til Stoltenberg.

Rønsen kritiserer Rødt for ikke å være særlig annerledes enn Ap og SV. Ikke klarer partiet å oppnå noen som helst framgang, trua på det parlamentariske systemet er enerådende og alternativet til det kapitalistiske systemet klarer de ikke å konkretisere, sier Rønsen. Han trekker samtidig fram Tjen folket som det eneste alternativet.

Dahle på gyngende grunn

Sosialdemokraten Rønsen får sosialdemokraten Dahle på gyngende grunn flere ganger i løpet av den drøyt fem minutter lange debatten. Einar Gerhardsen tok i følge Dahle feil bare ved det faktum at sosialismen kunne bygges innenfor rammene av kapitalismen.

Men hva med det statlige hopehavet med USA, allerede da den største krigsmakta i verden, gjennom NATO-medlemskap? Hva med forfølgelsen og trakasseringa av kommunister? Hva med statsmonopolkapitalismen? Dette velger Dahle å holde kjeft om.

Vi liker ikke sosialdemokrater og er uenig med dem om en god del ting uansett, men det er bedre med en redelig og ærlig sosialdemokrat som Rønsen enn en slapp og dvask sosialdemokrat som gir seg ut for å være noe annet (hva nå enn det er Dahle forsøker å gi seg ut for å være).

Hele debatten kan sees og høres her , 16 minutter og 50 sekunder ut i programmet.

Politikere skal tjene folket, ikke seg selv. En årslønn av det kaliber Martin Kolberg nå har medfører at han ikke er i stand til å forstå situasjonen arbeidsfolk står oppe i her i landet, fordi han lever i en helt annen virkelighet selv. Noen kunnskap kan man rett og slett ikke få fra å lese rapporter og statistikker, men erverver man seg gjennom praksis og egne erfaringer.

En ærlig politiker som mener alvor med at han/hun kun vil folkets beste skal ikke ha større inntekter enn det en norsk industriarbeider har. Kapitalismen er ute av stand til å også løse dette problemet.

Avslutningsvis velger vi å sitere Lenin, fra boken Radikalismen fra 1920: «Vi frykter en altfor sterk vekst i partiet, idet strebere og bedragere […] uunngåelig søker å klenge seg innpå det regjerende parti.»

6:38 AM Jan 12th from HTC Peep mimirk Mimir Kristjansson

(Kilde: Twitter)

Vil du gjøre som Mímir og ta i mot Tjen folkets nyhetsbrev? Send oss en e-post til post@tjen-folket.no og merk den med «Jeg vil gjøre som Mímir Kristjánsson og få Tjen folkets nyhetsbrev tilsendt en gang i uka!»

Reglene i Sverige for førtidspensjonering ble stramma inn i 2008. De nye reglene er for strenge og menneskefiendtlige. Ingen kan kjenne til alle omstendigheter ved et menneskes sjukdom. I samråd med lege må det komme en sjukmelding hvis personen er sjuk.

Samtidig har den norske regjeringa (de «rødgrønne») uttalt at den svenske ordninga er deres forbilde i forbindelse med planlagte innstramminger i sjukelønnsordninga her til lands.

Det er et problem at folk som vil og kan jobbe, ikke får en passende jobb. Det tas ikke individuelle hensyn i arbeidsmarkedet. Alle trenger unike løsninger. Marie Louise jobba halv stilling i noen år før hun ble helt sjukmeldt. Depresjon og angst er veldig tyngende for folk som også er sjuke fysisk. Det er ikke sikkert at alle folk kan jobbe livet ut. Mange blir utbrent av for hardt tempo og av fysiske skader.

Hvis du kan klare en annen jobb, selv om du ikke har fått tilbud om en sånn jobb, mister du sjukepengene i Sverige. Dette er et system som den norske regjeringa altså vil adoptere her til lands. Det er autoritetene som bestemmer om du kan klare en annen jobb eller ikke. Et konkret tilbud om en sånn jobb får du ikke. Arbeidsgivere bruker kun 100% oppegående folk til sine stillinger. Tilpasninger i stillingen er sjelden.

Marie Louise døde i sin seng 1. påskedag 2009. Hennes død er en av konsekvensene av Sveriges menneskefiendtlige sjukelønnsordning.

Hvordan var møtet med utmelding og avgang?

- Jeg var bare til stede fram til de som det gjaldt hadde lagt fram henholdsvis utmeldingsbrev og begrunnelse for å gå av som leder. De forlot så møtet sammen med en håndfull unge kommunister, meg iberegnet.

- Selv om jeg var der relativt kort tid, kan det oppsummeres som en trist affære, sier Kenneth om møtet. Han kjente gufset fra kun et par år tilbake, da han etter eget utsagn ofte gikk på triste og demotiverende møter.

- Jeg syns synd på de som fortsatt står i det partiet, og selv om det sjølsagt er veldig kjipt å bli behandla så dårlig, føler jeg meg helt trygg på at de etter noen uker i friluft vil føle seg bedre enn på mange år, fortsetter Kenneth.

- Er man kommunist, blir det slitsomt i lengden å bære ved og vann for sosialdemokrater – spesielt om man ser kamerater forsvinne igjen og igjen. Og siden kommunister som regel gjør langt bedre arbeid enn sosialdemokrater (de flinke sosialdemokratene er i LO, Arbeiderpartiet og SV), må vel kommunistene overvåkes, begrenses, saboteres og holdes nede for å ikke bli noen trussel for Rødts treenighet – opportunismen, trotskismen og den kjedsommelige ånd.

- Det er jaggu godt vi har Tjen folket og RKU, avslutter Kenneth Fuglemsmo mens et smil brer seg om munnen.

Faktaopplysning:

Partiet Rødt styres i dag av en skinnhellig allianse av flere grupper folk som skiller seg fra hverandre i spørsmålet om hva de faktisk vil med Rødt.

• Høyregrupperingen, der Bjørnar Moxnes, Mímir Kristjánsson og gamleleder og surpomp Aslak Sira Myhre styrer, som har danske Enhedslisten som ideal.

• Internasjonale Sosialister (IS), som har meget svak puls for tiden, har sitt fyrtårn i England (Socialist Workers Party) som forbilde og håper kanskje på å lage et samlingsparti allá engelske Respect i Norge. SWP var drivende i Respect – som eksploderte med brask og bram bare etter et par år.

• AKPs gamle garde med Arnljot Ask i spissen, som ikke har visjoner for Rødt utover å fortsette å jobbe som man har gjort de siste 20 åra.

• For å holde dette trekløveret sammen har man en uformelig mørtelmasse av snille, velmenende og ærlige revolusjonære folk, som lever i en tilstand av mild terror der ingen egentlig forstår hva som skjer i Osterhausgata 27 (Rødt-ledelsens hovedkvarter i Oslo), men der kamerater de liker forsvinner innimellom.

MILJØSPØRSMÅLET

Den mest omtalte krisen er den globale oppvarmingen som kommer av et stadig høyere nivå av CO2 i atmosfæren. Dette har opphav i forbrenning av hydrokarboner, nærmere bestemt olje, gass og kull, også kalt fossilt brensel. Fossilt brensel er en ikke-fornybar ressurs, det er karbonmateriale som har fått sin nåværende form som følge av en langvarig prosess, en prosess som har tatt millioner av år. Kort sagt har det blitt brent så mye av disse stoffene at det får direkte konsekvenser for miljøet vi lever i. Årsaken er økningen, eller rettere sagt eksponentiell økning i produksjonen som er basert på disse drivstoffene.

I tillegg krymper lagrene av tilgjengelig drivstoff, og det oppstår (på sikt) nok en krise. Denne krisen har riktignok en del motvirkende tendenser, men den vil like fullt få en rekke alvorlige utslag for kapitalistene og hele verdens folk.

Miljøkrisen er en følge av utviklingen i produktivkreftene kombinert med produksjonsforholdene som er gjeldene for den epoken vi befinner oss i.

Produksjonsforholdene i dag danner det politiske og økonomiske systemet som går under navnet kapitalisme. Denne teksten tar sikte på å påvise hvorfor kapitalismen og miljøkrisen er to sider av samme sak, og hvorfor motsigelsen mellom naturen og kapitalismen ikke kan løses under kapitalismen.

FORHANDLINGENE

Det har opp til flere ganger vært avholdt møter hvor de økonomiske gigantene prøver å forhindre miljøkrisen. Alle forsøkene så langt må regnes som mislykket. Dette er fordi den økonomiske basis ikke muliggjør en løsning på problemet, tvert i mot, problemet forverres for hver dag. Til tross for store ord fra de kapitalistiske stormaktene har de ikke fått på plass tiltak som kan snu eller stoppe den negative utviklingen, og tiltakene de har satt i gang må regnes som mer eller mindre meningsløse. En løsning kommer heller ikke til å finne sted under de nåværende forholdene.

Men kapitalistene har like fullt lagt fram en del kreative forslag:

KVOTEKJØP

Store deler av kapitalen har sitt opphav i forbrenning av olje, kull og gass. Kapitalen er et resultat av produksjonen, og når produksjonen har dagens former er kapitalen også en del av problemet. Kapitalen er ikke løsrevet fra produksjonen, kapitalen er et resultat av økonomien som i hovedsak baserer seg på fossilt brensel. Å kjøpe seg ut av miljøkrisen må derfor sammenlignes med å gi miljøkrisen en ny innpakning. Man får ikke et transportmiddel i bevegelse ved å trekke for gardinene og late som at det beveger seg. Like lite hjelper det å løse miljøkrisen med kvotekjøp.

KAPITALISMENS JAKT ETTER MAKSIMAL PROFITT

Kapitalisten er til en hver tid ute etter maksimal profitt. Maksimal profitt er en forutsetning for at kapitalisten kan fortsette i konkurransen, altså fortsette å være kapitalist. Uten dette vil kapitalisten tape i konkurransen. Dette prinsippet gjelder for alle kapitalister. Statoil-Hydro kan for eksempel ikke fortsette sin virksomhet ved å legge over til miljøvennlige løsninger fordi det rett og slett ikke lønner seg. Hvis Statoil-Hydro gir slipp på fossilt brensel mister de det meste av sitt eksistensgrunnlag, de taper for større aktører. Samtidig er selskapet vevd sammen med andre virksomheter som er avhengig av fossilt brensel. Med andre ord ryker kabalen og vi får en krise.

Kapitalisten tenker ikke kollektivt. For kapitalisten er ønske om å fortsette og vinne fram i konkurransen og berike seg på utbyttingen av arbeidere det vesentlige. Videre er det ingen plan for utviklingen i stor skala. Her er det den sterkestes rett som gjelder. Derfor kan ikke kapitalisten i samsvar med disse relativt enkle prinsippene legge en idealistisk plan for hvordan utviklingen skal se ut i stor skala, ikke engang om han hadde ønsket det.

Dette står ikke i motsetning til at det kan oppstå bærekraftige former for produksjon, men de vil komme i skyggen av produksjon basert på fossilt brensel, så lenge fossilt brensel er mest lønnsomt.

Så kunne man argumentert for at staten hadde grepet inn. Problemet er at staten ikke er en nøytral part, staten baserer seg også på kapitalismen. Staten er den største kapitalisten. Som kjent eier staten store deler av Statoil-Hydro, derav navnet. Og staten avskyr kriser.

Staten, eller statene er også en del i konkurransen. Hvis Kina fjerner seg fra energi basert på hydrokarboner, vil Kina tape i konkurransen. Derfor er det ikke rart at staten Kina hardnakket argumenterer for at USA og EU skal trappe ned produksjonen, mens USA og EU på sin side argumenterer for det motsatte.

Det er nærliggende å stille spørsmålet, kunne ikke de kapitalistiske forhandlerne kommet til enighet og gjort avtaler for å forhindre utslippene? Svaret er nei, de baserer seg alle på det samme systemet. Til syvende og sist er det loven om maksimal profitt som er gjeldene. Derfor er det umulig for dem å komme til enighet.

SOSIALDEMOKRATISK MILJØPOLITIKK?

Dette forklarer hvorfor Kristin Halvorsen kommanderer «shop så det svir». Finanskrisen var opphavet for dette utsagnet. Finanskrisen er en del av de lovmessige syklusene som rir kapitalismen. Man kan utsette krisen ved hjelp av økt forbruk, det vil si at man holder produksjonen i gang. Halvorsen som har styrt roret på den økonomiske skuten er skolert i borgerlig økonomi.

Hun vet hva en krise innebærer for systemet og sin egen posisjon. Grunnen til Halvorsens politikk på dette feltet er ikke en konsekvens av lav moral, det er en konsekvens av det systemet hun opprettholder.

«Sosialisten» Halvorsens praksis kolliderer derfor med SVs «miljøpolitikk». Denne «kollisjonen» er ikke annet enn en konsekvens av SVs kapitalistiske linje, altså SVs ønske om å bevare kapitalismen og reformere kapitalismens på kapitalens premisser. En slik politikk er synonymt med å forkaste det progressive og samtidig villede folk, det er et typisk trekk ved sosialdemokratiet. Dette gjelder ikke bare SV det gjelder også de andre politiske partienes forsøk på å forende miljøpolitikk og kapitalisme. Rødt er heller ikke et unntak med sin prinsippløse støtte til sosialdemokratene og mangel på kapitalismekritikk.

Hva har sosialdemokratene oppnådd i miljøspørsmålet? Lite eller ingenting. Vi kan analysere de underliggende mekanismene som fører til dette. Virkeligheten er et bevis for at analysene stemmer. SV har ikke oppnådd annet enn å desillusjonere arbeiderklassen i spørsmålet om miljøet. Men de har samtidig avslørt sin klassetilhørighet, de tjener ikke folket, de tjener kapitalen og borgerskapet. Igjen bør Halvorsen siteres: «shop så det svir».

KAPITALISMEN – ET STABILT SYSTEM?

Vi har sett en enorm velstandsøkning i verden uten sidestykke i historien under kapitalismen. Vi har også sett kriser, kriger, ødeleggelse og ulikheter i samme skala. I dagens Norge har folk i økende grad fått tilgang til forbruksvarer. Kapitalismen har objektiv interesse av at produksjonen øker. De lovene som gjelder for dette systemet fører til at prisen på et stort antall varer har sunket i perioder med økonomisk vekst. Skraphaugen av ting med lav kvalitet øker i stadig større tempo, for kapitalisten har interesse av å få solgt varene sine. Spørsmålet om kvalitet blir underordnet. Så lenge prisen på en vare, la oss si en mobiltelefon, er lav spiller det liten rolle hvor lenge denne telefonen fungerer.

Men så kommer det en ny faktor inn på banen, nemlig spørsmålet om naturens evne til å tåle denne prosessen. Hadde produksjonen foregått på en måte som ikke hindret videre produksjon hadde saken vært annerledes. Men som tidligere påvist baserer økonomien seg i hovedsak på fossilt brensel. Her oppstår det en alvorlig motsigelse som er grunnlaget for miljøkrisen.

Det må likevel understrekes at miljøkrisen aldri kan være den grunnleggende faktoren for arbeiderklassens revolusjon. Revolusjonen blir født av motsigelsen mellom arbeid og kapital. Om fossilt brensel tar slutt kan også kapitalistenes jag etter profitt hente det første og beste alternativet. Men miljøkrisen kan bli en medvirkende faktor i revolusjonen. Når verdens undertrykte folk fysisk får merke resultatet av kapitalens rovdrift på naturen er det rimelig å anta at dette skaper grobunn for en del misnøye.

ARBEIDERKLASSENS DIKTATUR: SOSIALISMEN

Løsningen på miljøkrisen kan ikke være annet enn at arbeiderklassen griper makten, avskaffer dagens borgerlige diktatur og innfører sitt diktatur over borgerskapet ^[1] . En forutsetning for dette diktaturet er at man utrydder liberalismen, det rådende prinsippet i kapitalismen om den sterkestes rett. Når kollektivet blir satt foran individet åpner det seg en rekke muligheter som tidligere har vært låst.

Arbeiderklassen har mulighet til å ordne opp i de ødeleggelsene som er forårsaket av borgerskapet. Dette krever blant annet en dyptpløyende omlegging i produksjonen, noe som antagelig ikke vil være problemfritt. Det vil like fullt være nødvendig. En omlegging i produksjonen er ikke synonymt med å legge ned produksjonen. Faktum er at sosialismen vil føre til en økt velstand uten sidestykke i historien. Brukes teknologien i arbeiderklassens interesse, og produksjonen tar en bærekraftig form som følge av nøye planlegging, vil det være mulig å heve samfunnet til et langt høyere materielt nivå. Arbeiderklassens diktatur er sosialismen og sosialismen er planøkonomi, og bare denne økonomien er i stand til å stå rustet mot de utfordringene vi har arvet fra den råtnende kapitalismen.

Så klart blir det en del alvorlige motsigelser. Å slutte med fossilt brensel på dagen er praktisk umulig. Arbeiderklassen under ledelse av arbeidernes eget parti, det kommunistiske partiet, må gå en lang vei før motsigelsen er løst. Men en ting bør være klart som dagen: Bare under arbeiderklassens diktatur vil det være mulig å overkomme den miljøkrisen som kapitalismen har skapt.

Les mer på Tjen folkets temaside om miljø

Fotnoter

1. ^Begrepet «diktatur» brukes annerledes i moderne dagligtale, enn dens vitenskaplige og opprinnelige betydning. Du kan lese mer om hva vi legger i dette begrepet i vårt program under overskriften «Demokrati og diktatur»