Han representerer medlemsorganisasjonen ARAN (‘ARisteri ANasynthesi’ eller ‘Omforming til venstre’) som kaller seg kommunister og sier de blant annet er inspirert av Mao. Sotoris har vært organisert siden 80-tallet og fortalte at han står bak mange av oversettelsene av tekstene ANTARSYA har publisert på engelsk.

ANTARSYA ble dannet i 2009 av 10 organisasjoner som kaller seg revolusjonære, sosialistiske og kommunistiske, men nesten samtlige av disse har et helt annet grunnlag enn Tjen Folket. De likner mer på andre retninger både i synet på sosialismens historie, i sin ideologi og strategien for revolusjon og sosialisme. ANTARSYA har sterke trotskistiske grupper. De er langt fra maoister og står langt fra Tjen Folket. Det er likevel interessante opplysninger og nyttig informasjon i intervjuet med representanten fra ANTARSYA.

Til Kamp: Kan du fortelle litt om bakgrunnen og historien til din gruppe og ANTARSYA?

Sotiris: Jeg ble med i en gruppe som kommer fra 70-tallets ”nye venstre” på 80-tallet. I dag er jeg med i ARAN. ARAN er i tradisjonen til Marx og Lenin. Vi er kommunister.

ANTARSYA ble dannet i 2009 som et direkte resultat av hendelsene i 2008 der den revolusjonære venstresida spilte en viktig rolle. ANTARSYA har hele tiden vært en del av folkebevegelsen. Vi er en front nedenfra, ikke bare en valgfront, og vi danner lokalgrupper basert på nabolag, arbeidsplasser og arbeidsbransjer.

På vår forrige kongress deltok ca 3000 folk og dette er nok omtrent så mange folk som er med i ANTARSYA (Hellas har rundt ti millioner innbyggere, dobbelt så mye som Norge, vår anmerkning). Som alle andre venstreorganisasjoner – og partier generelt – er vi sterkest i Athen. Stor-Athen har 40 prosent av innbyggerne i Hellas. Men vi er også sterke i Thessaloniki og i det nordvestre Hellas.

I mai-valget i 2012 fikk ANTARSYA 1,2 prosent av stemmene. Men i omvalget en måned seinere gikk vi ned masse og endte på 0,3 prosent. Vi opplevde et sterkt press fra den større venstrefronten SYRIZA. SYRIZA fikk 16 prosent i mai, og i omvalget gikk de opp til hele 26 prosent. Folk over hele Europa har hørt om SYRIZA.

Valg er viktig men kommunistisk politikk kan ikke reduseres til parlamentarisme. Det ville vært et høyreavvik å nesten bare bry seg om valgene.

Siden begynnelsen av krisa har ANTARSYA vært den eneste krafta som har satt fram et konkret program. Vi kaller det et overgangsprogram, som ikke betyr sosialisme, men som er et klart brudd med dagens politikk.

Til Kamp: Du sier overgangsprogram – er dette inspirert av ”overgangsprogrammet” som Trotskij skrev og som ble vedtatt som program av den trotskistiske internasjonale organisasjonen i 1938?

Sotiris: Nei, de har ingen sammenheng. Vårt program er spesielt fordi det er konkret men ikke reformistisk. Vi sier ut av euroen, ut av EU, slett gjelda til Hellas, stopp betaling av gjelda og nasjonalisér bankene og kommunikasjonen/samferdselen.

Vår linje skiller seg fra både SYRIZA og KKE (det greske revisjonistpartiet som tilsvarer norske NKP, vår anmerkning). SYRIZA er høyreopportunister. De nekter å diskutere ja eller nei til EU eller om Hellas skal forlate euroen eller ikke. De forholder seg rett og slett ikke til dette spørsmålet og sier at Hellas kan fortsette i både eurosamarbeidet og i EU uten å kutte i velferden. KKE er i ord, i teorien, mot både euroen og EU. Men KKE er metafysikere. De sier at vi ikke kan gjøre noe som helst i dag. De sier vi må vente til KKE er sterkere og til det greske folket er klar for å gripe makta. De er ”venstre”-opportunister i ord, fordi de slenger om seg med fraser mot imperialisme og kapitalisme og for sosialisme, men i praksis er de defaitister. De tror ikke at noe er mulig i dag.

ANTARSYA derimot er mot sekterisme. Vi deltar i bevegelsene blant folk. Vår linje er helt annerledes enn KKE. KKE har fram til nylig bare jobbet for seg selv og med sine frontorganisasjoner. De har hatt sine egne demonstrasjoner adskilt fra alle andre.

Til Kamp: Vi får inntrykk av at folk som kaller seg radikale og sosialistiske er i vekst og veldig aktive. Hva med fascismen og rasismen, hvordan arter den seg i dagens Hellas?

Sotiris: Dere må være klar over at Hellas har en tradisjon for fascisme. Hellas hadde borgerkrig i fire år etter andre verdenskrig. Kommunistene ledet den ene sida i krigen. De tapte og partiet ble forbudt og titusenvis av kommunister måtte flykte fra Hellas. I 1967 ble det gjennomført militærkupp og militærjuntaen styrte fascistisk fram til 1974.

Det nye i dagens situasjon er at fascismen er i ferd med å bli en massebevegelse. Fascismen kommer nedenfra, ikke ovenfra for eksempel fra lederne i hæren. Fascistene i Gyllent Daggry forsøker å få fotfeste i nabolag, og klarer det noen steder fordi de spiller på sosiale problemer. De spiller rasismekortet og sier til folk at bare dem kan gi folk trygghet i sine egne nabolag. Fascistene appellerer til sinte arbeidsløse menn og skremte folk fra småborgerskapet. Fascismen er en av hovedutfordringene for det greske venstre.

Nytt Demokrati og PASOK, de største borgerlige partiene som har styrt Hellas siden militærjuntaen falt i 1974, legitimerer fascismen og rasismen. Med politiet som redskap forfølger de utlendinger i Hellas og på den måten legger de til rette for Gyllent Daggry. Politiet og politikernes ”handlekraft” er svært kynisk. På den ene siden ødelegger de alle sosiale forhold, all velferd, på den andre siden hevder de at de skal garantere folk trygghet. De legitimerer at innvandrere for skylda for problemer.

ANTARSYA jobber mot fascisme og rasisme, men for oss handler ikke dette bare om antirasisme men om å skape sterke fronter mot kutt i velferden og mot alle angrep på arbeidsfolk. En sterk front som forener alle folk, uansett hudfarge, er den beste måten å bekjempe fascismen på. Å slåss mot troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet IMF, vår anmerkning) og samle folk mot disse er å bekjempe fascismen ved å snevre inn rommet deres til å spille på sosiale problemer.

Til Kamp: Hvordan er den politiske situasjonen i dagens Hellas?

Sotiris: Hellas er i dag et stort laboratorium for kutt i velferden og angrep på folket. Krisa er et europroblem, ikke et gresk problem. En felles valuta fungerer bare i vekstperioder. Euro er en spesiell imperialisme, en Europa-intern imperialisme som Tyskland tjener på. Dette er en eurokrise og en gjeldskrise, men også en krise der Hellas mister sin nasjonale uavhengighet. Vi ser i dag en nykolonial språkbruk som omtaler grekere som ”late” og der europeiske ledere åpent sier at grekerne ikke kan styre seg selv.

EU og herskerklassen driver økonomisk og sosial vold mot folket. Vi er nå i det femte året med tilbakegang og jeg tror den vil fortsette i flere år framover. Dagens ødeleggelser kan bare sammenliknes med krisa på 30-tallet og andre verdenskrig. Folk har fått inntektene sine, de nominelle inntektene sine, redusert med 25-40 prosent. Det er 25 prosent offisiell arbeidsløshet. Det kuttes overalt – utenom i politiet. I en kort periode snakka enkelte nyliberalister om mulighetene for ”kreativ destruksjon”, altså at man kunne ødelegge ulønnsomme bedrifter og åpne for ny vekst. Men dette forsøket på å forkle krisa som noe potensielt positivt gikk raskt over. Nå snakker de bare om at det ikke finnes noe alternativ til kuttene.

Disse nyliberalistene hevda en stund at det kunne være bra å senke lønningene for at Hellas kunne konkurrere bedre internasjonalt med lavere lønninger, men det vil jo alltid være noen som er fattigere. Hellas kan jo ikke konkurrere med verdens fattigste land før man selv kommer helt ned på deres lønnsnivå. Enkelte i borgerskapet snakker også om å legge om til en eksportretta økonomi, men vi er langt unna dette i dag.

Dagens Hellas er inne i et enormt eksperiment. Det ser ut som om den europeiske herskerklassen har spurt seg selv om hva som vil skje dersom de legger et helt land i grus. Hellas er inne i en åpen politisk krise. De store partiene ND og PASOK har mista mesteparten av sin oppslutning. Det er sterk polarisering og sterk politisk antagonisme til høyre og venstre. I byene og blant ungdom går folk mot venstre, men blant eldre folk og på landsbygda trekkes mange mot høyre.

Det er en økonomisk krise og en politisk krise og den nye regjeringa vil nok ikke sitte lenge. EU presser også den nye regjeringa knallhardt. EU vil presse gjennom flere kutt og flere krisepakker.

EU betyr alltid ulik handel, ulikt bytte. Det vil alltid være slik at de sterkeste statene tjener på denne handelen. Tyskland for eksempel har tjent enormt på å spekulere i gresk statsgjeld, men grunnleggende vil EU alltid bety en overføring av verdier fra svakere land til sterkere land.

For å gå over til situasjonen til venstresida og hovedmotsigelsen blant oss, så er det slik i dag at selv om massene vinner erfaringer gjennom sitt opprør og selv om folk går mot venstre, så er ikke SYRIZA engang reformister. SYRIZA forsvarer EU og euroen. Dette er nyliberale institusjoner. Det kan ikke finnes noe radikalt alternativ uten et klart brudd med EU. SYRIZA vil være i EU, men også si nei til kutt.

Jeg tviler ikke på ærligheten og oppriktigheten til folk i SYRIZA, men jeg tviler sterkt på mulighetene for deres politikk.

Til Kamp: Du sa at herskerne har sluttet å framstille tiltakene som noe potensielt positivt. Er det ingen forsøk på å skjønnmale kuttene?

Sotiris: I dag sier det bare at kuttene er nødvendige og at det ikke finnes noe alternativ. De sier kanskje at ”dette er det siste kuttet”, men så kommer det nye kutt noen måneder seinere. Samtidig som lønningene kuttes med 25-40 prosent, så holder prisene seg. Lånene holder seg også. De eneste prisene som i det siste har begynt å synke er boligprisene, for folk har rett og slett ikke penger til de gamle prisene. Mange hus står nå tomme over alt, spesielt i Athen sentrum.

Tenk dere, i et land der lønningene er kutta med 25-40 prosent, så er inflasjonen (prisstigninga) fortsatt 1,5 prosent! Ungdomsarbeidsløsheten er på 52 prosent. Det er mer langtidsledighet og mer deltidsarbeid.

Det er en sterk tradisjon for familiesolidaritet i Hellas og hele det sørlige Europa. Hadde det ikke vært for denne ville det vært svært mange hjemløse grekere. I dag er det hovedsakelig narkomane og alkoholikere som lever på gata. Denne familiesolidariteten, denne solidariteten mellom generasjonene, er svært viktig. Men nå legges det opp til kutt i pensjonene med 100 til 300 euro i måneden. Det er gjerne disse pengene som har kommet barn og barnebarn til gode. Kutt i pensjonene vil presse den nevnte solidariteten til bristepunktet.

Tidligere var selvmordsraten lav i Hellas, men nå øker den dramatisk og er direkte koblet til krisa.

Til Kamp: Hva er de viktigste erfaringene fra folkets kamp i Hellas?

Sotiris: For venstresida vil jeg trekke fram følgende erfaringer:

1. Undervurder aldri den moderne imperialismen. Ingen radikal politikk uten å hanskes med EU og eurosonen. Imperialismen er mer aktuell enn noensinne. I Europa må radikale folk ha en politikk mot EU. EU er nyliberalt og imperialistisk og de utøver nykolonial vold mot Hellas, Spania og liknende land.
2. Sosial forandring er mulig. Vi ser radikale og revolusjonære opprør i Midtøsten og Sør-Europa. Vi ser at krav om demokrati er knyttet sammen med sosiale krav. Folk krever et nytt system. Kommunistisk politikk er ikke bare forsvar men offensivt for en ny strategi som inkluderer alle kampformer.
3. Vi må lære av folket, lære av massene. Vi må lære av de som skjer i kampene og av bevegelsen. Vi ser erfaringer med folkemakt, med massestreiker og med direkte demokrati i ”torg-bevegelsene”. Dette er kollektive erfaringer vi må lære av. Vi må ikke tenke dogmatisk men lære konkret av disse erfaringene.
4. Vi trenger en ny form for enhetsfrontstrategi. Vi må skape noe sammen med folket og føre forskjellige grupper sammen. Vi er mot postmodernisme. Vi er mot eklektisme. Vi er mot prinsippløs enhet. Folk må kjempe og føre linjekamp i frontene. Det må føres kamp om hvilken linje som skal vinne hegemoniet.
5. Vi har muligheten til å revidere internasjonalismen. Ikke fantasere om en global revolusjon, men være så radikal som mulig i hvert enkelt land. Å gå mot EU er å være internasjonalistisk i praksis, ikke sjåvinistisk. Hele verden trenger sosialistiske land som løsriver seg fra imperialismen.

I dag er det åpnet et vindu av muligheter. Dette vil ikke vare for alltid. Vi må innse at for revolusjonære vil forholda aldri være ”modne nok”. Vi vil aldri være ”nok forberedt”. Det finnes ingen ideell situasjon. Vi kan ikke vente på ”den rette situasjonen”. Den kommer aldri.

I dagens situasjon forsøker sosialdemokratiet å reetablere seg på den ene sida, og fascistene forsøker på den andre sida å tjene på den sosiale uroen. Det er selvsagt fare for nederlag. Folk kjemper når de føler seg selvsikre og har tro på egne krefter, ikke når de kjemper bare for å overleve. De kjemper ikke mest når de er tråkka ned i søla.

I dag ser vi mange muligheter i en situasjon der folket er veldig politiserte. Folk er dypt interesserte i politikk og i hva som skjer i samfunnet.

Til Kamp: Hva er strategien deres for revolusjon og sosialisme?

Sotiris: Hele ANTARSYA er for revolusjon og sosialisme. Vi regner alle til venstre for KKE til den revolusjonære venstresida. Vi har ingen ferdig strategi. Vi er i dag i en spesiell situasjon og har lagd et program med umiddelbare krav som er radikale men ikke sosialistiske.

Vi mener at ingen revolusjon vil være fredelig i siste instans. Revolusjon er langt fra gitt ut fra dagens situasjon. En revolusjon kan starte fredelig men det må innebære en konfrontasjon til syvende og sist. Det vil bli en væpna kamp, og dette er noe de fleste på venstresida innser i Hellas. Men revolusjonær vold kan ikke være som statens vold.

Hellas har hatt selverklærte fortropper på 70-tallet og 80-tallet som har vært væpna og gjennomført angrep. Hellas har – som Spania og Finland – hatt fullskala borgerkriger. Vi vil unngå å falle i fella til legalismen. Det er rett å forsvare demonstrasjoner mot politi og fascister. Vi må likevel trekke noen grenser for vold.

Til Kamp: Hva med volden fra anarkistene?

Sotiris: Anarkistene forherliger vold på gata som et mål i seg selv. De starter gjerne kamper selv om andre demonstranter ikke ønsker dette. Anarkistene er sterkere i Hellas enn i de fleste europeiske land. Alle radikale bevegelser er mer massive her… Anarkistene har vært gode på å få med seg ungdommer til gatekamper, men problemet deres er at de er svært ensidige og sneversynte. De driver en type rituell gatevold. Men de har også mange nettverk og driver en del forskjellig politisk og sosial aktivitet gjennom okkuperte hus og sosiale sentere.

Vi skal derimot absolutt ikke glemme at det har vært ekstreme politiangrep mot demonstrasjoner og arrangementer. Politiet har kasta hundrevis av tåregassgranater mot enkeltdemonstrasjoner. Politiet i Hellas er veldig aggressive. Jeg har sett britisk opprørspoliti og i forhold er disse veldig høflige.

Staten viser styrke ved å ha mange politi i gatene. Politiet er den eneste delen av offentlig sektor der de fortsatt ansetter folk. Og staten forsøker i det lengste ikke å kutte i lønna til politiet. Halvparten av opprørspolitiet i Hellas stemmer på nazistene i Gyllent Daggry.

Politiet prøver å unngå å drepe folk. Erfaringa er at om en demonstrant blir drept av politiet så faller gjerne regjeringa. Dette skjedde i 2008. I 2008 ble det svært militante demonstrasjoner etter at demonstranten Alex ble drept av politiet. Jeg har deltatt i mange demonstrasjoner, men aldri så radikale som disse. Folk marsjerte gjennom gatene og brente alt de kunne brenne.

Til Kamp: Hvordan ser du på andre organisasjoner som kaller seg revolusjonære og kommunister?

Sotiris: Vi ser på marxist-leninistene og maoistene som gode folk, mange av dem gode kamerater. Men vi er jo ikke enige med dem. På 70-tallet var det tusenvis av folk som var medlemmer i de to store ML-partiene KKE og EKKE. De samla på det meste omtrent 4000 medlemmer hver. I dag er denne bevegelsen – ML-bevegelsen – langt unna denne størrelsen. Da er det ikke nok å bare samle marxist-leninister, man må tenke breiere. Jeg mener vi trenger maoistenes masselinje i ANTARSYA. Vi synes det er synd at KKE og ML-KKE ikke deltar hos oss.

En annen organisasjon som springer ut av ML-bevegelsen på 70-tallet er KOE (Hellas’ Kommunistiske Organisasjon). Disse deltar i valgfronten SYRIZA. Jeg mener KOE har vist at sekterisme og høyreavvik ikke er uforenelig. De har alltid vært arrogante og sekteriske, og så plutselig ble de med i SYRIZA. Nå har de sagt offentlig at de ikke vil at Hellas skal ut av eurosonen nå. De har forandra politikken sin for å tekkes sosialdemokratene i SYRIZA – dette er for meg definisjonen på opportunisme.

Jeg har ikke noe imot å jobbe i front med folk som er uenige. Jeg kan forstå at SYRIZA kan ha en linje og KOE en annen. Men det er ren opportunisme av KOE å legge om politikken for å tekkes sine samarbeidspartnere. De kunne vært i SYRIZA men samtidig vært for å bryte med EU og euroen. KOE har aldri distansert seg fra SYRIZA sin linje. KOE er aggressive forsvarere av SYRIZA. Men når de drar til utlandet på konferanser med kommunister og maoister, kan de gjerne være veldig venstre. De kan være ”mest ML” og ”mest maoistiske”, men objektivt går de til høyre. Nå har de fem medlemmer i parlamentet. De har isolert sett hatt enorm suksess parlamentarisk, sammenlikna med andre som kaller seg kommunister og revolusjonære, men prisen har vært svært høy.

Til Kamp: Hvor er dere sterke?

Sotiris: Vi er stort sett sterke på samme sted som alle andre venstreorienterte. Vi er sterke på universitetene, i noen fagforeninger (spesielt i utdanningssektoren), i noen nabolag og mest blant ungdom. Blant arbeidere er det mest blant utdanna arbeidere.

Revisjonistpartiet KKE er de eneste ”til venstre” som er særlig sterke i arbeiderklassen. De har mange medlemmer og sterke posisjoner blant industriarbeidere og i transport og andre sektorer. Lederne deres er likevel stort sett universitetsutdanna folk.

Studentbevegelsen i Hellas ble aldri nedkjempa slik som i det meste av Europa, det er fortsatt mange kamper på universitetene og venstresida står sterkt der.

Etter intervjuet gled samtalen over i mer uformell prat om detaljer i historien til kommunistiske organisasjoner i Hellas og om situasjonen i Norge.

Den økonomiske og den sosiale krisa har også ført til en politisk krise. Flere regjeringer har måttet gå av på grunn av krisene. De to partiene som har hatt regjeringsmakta i 40 år – høyrepartiet Nytt Demokrati og sosialdemokratene i PASOK – har i førti år samlet mellom 70 og 90 prosent av stemmene. Ved siste valg fikk de til sammen godt under 40 prosent. Hellas herskerklasse kan i dag ikke styre på samme vis som før.

Til Kamp: Du har vært i Hellas noen dager i august. Har du merket noe til krisa?

Markus: Det er stor forskjell på Hellas og Norge. Slik var det også før krisa, for Hellas er i utgangspunktet et fattigere land enn Norge og hadde i utgangspunktet en mye svakere økonomi. Likevel var det mange ting som virket spesielle selv for et slikt land.

Til Kamp: Hva virket spesielt?

Markus: Det var svært mange hus som sto tomme og forfalt. Allerede få meter fra parlamentet og Athens viktigste shoppinggate, sto butikklokaler forlatt. Midt i byens sentrum var sto svære bygninger og forfalt. Det var graffiti overalt – nesten bare parlamentet og ruinene fra antikken fikk gå fri for graffiti. Det var også relativt mange uteliggere. I motsetning til Oslo, hvor de synlige narkomane er klumpet sammen i ett strøk, var det hjemløse narkomane og alkoholikere stort sett overalt der vi gikk i byen – selv om noen strøk selvsagt var mer belasta enn andre. En annen svært spesiell sak var at på forhånd hadde jeg lest på nettet at august er en veldig travel måned for turisme i Athen og at gatene ville være fulle av turister. Slik var det langt i fra. På kveldene sto mange restauranter tomme. Museene var også tomme eller dårlig besøkt og også ved severdighetene slapp man å stå i kø. Det var altså svært få turister i byen.

Til Kamp: Vi får høre at grekere er late folk som ikke betaler skatt, og at det er derfor Hellas er inne i en krise i dag. Stemmer dette i dine øyne?

Markus: Langt i fra! Dette er jo ikke noe man finner ut av bare av å gå rundt i gatene i Athen, men ved å sette seg litt mer inn i situasjonen ser man at media snur hele saken på hodet. Dette er ikke en gresk krise som truer EU og de rikeste EU-statene. Dette er en EU-krise som helt konkret slår verst ut for Hellas. Det er britisk, amerikansk og tysk imperialisme som har presset Hellas til den politikken og økonomien de har i dag. Overklassen i Hellas har aldri ført en selvstendig politikk for å bygge en sterk gresk økonomi. At EU og Tyskland i dag gir penger til den greske staten skjer selvsagt ikke for å redde Hellas – men for å minske konsekvensene krisa har for EU og Tyskland. Først har de ødelagt gresk økonomi og tvunget den inn i eurosamarbeidet, og så skylder de på grekerne når det går dårlig. Og i dag betales prisen av det greske folket, som opplever dramatiske kutt i sine lønninger og sin velferd.

Til Kamp: Fikk du noe inntrykk av den politiske krisa i landet?

Markus: Det var noen tegn på denne. For eksempel var det mye politi i gatene. Selv om det er ferietid i Hellas og folk ikke arrangerer demonstrasjoner og slikt, så var opprørspolitiet veldig synlig i sentrum av Athen. Rundt parlamentet sto det seks busser fulle av opprørsutstyr, i tillegg til en rekke biler og bevæpna politi og soldater på alle kanter. Rundt om i sentrum så vi ofte politifolk patruljere, helst flere enn fem om gangen og gjerne på mopeder. Alle var selvsagt bevæpna – slik det er vanlig utenfor Norge.

Til Kamp: Tror du alt politiet har sammenheng med situasjonen?

Markus: Jeg har ikke vært i Athen før, så det er vanskelig å si. Men de vi snakka med om politiet sa at de har en bevisst strategi for å skremme folk og vise makt. I tillegg så vi mange politibusser kjøre rundt i Athen fulle av flyktninger. I august har myndighetene bestemt seg for å slå hardt til mot flyktninger i landet. De har deportert hundrevis av folk allerede. Politiet kjørte rundt med maskinpistoler og samla inn såkalt ulovlige innvandrere. Dette gjorde ganske sterkt inntrykk på meg. Jeg synes også det virket som det var overraskende få folk i sentrum av Athen som hadde synlig bakgrunn fra andre land.

Til Kamp: Har dette en sammenheng med veksten for nazismen i Hellas?

Markus: Nyheten om at nazistene fikk over 7 prosent ved forrige valg var jo en nyhet som mange fikk med seg også i Norge. Partiet Gyllent Daggry er et av de mest åpne nazistiske partiene i Europa og at disse fikk så stor oppslutning er veldig spesielt, men sier mye om den politiske krisa. Når deler av folket går til venstre og krever sosialisme, vil noen gå til høyre og til fascistene. Vi så nazistiske symboler tagget mange steder i sentrum. Det var mye venstreorientert tagging også, men i noen strøk var det solkors og Gyllent Daggry-graffiti over alt. Vi fikk høre at oppslutningen om Gyllent Daggry var hovedgrunnen til at regjeringa vil vise at de er ”tøffe” mot flyktninger. Men på den måten legitimerer de fascismen og gjør rasismen enda sterkere.

Markus gjorde to intervjuer i Hellas. Disse intervjuene vil publiseres på Tjen Folkets nettsider i løpet av den nærmeste tiden. Vi tror erfaringene fra Hellas og de som arbeider for revolusjon og sosialisme i landet, er viktige erfaringer for revolusjonære i andre land.

Til Kamp: Hvordan er situasjonen for kommunistene og revolusjonen i Hellas?

Markus: For det første er det slik at kommunismen har vært enormt mye mer populær i Hellas enn Norge helt siden krigen. Kommunistene ble svært sterke i Hellas gjennom krigen mot tyskere og italienere. Det ble kommunistene i Norge også, men i Hellas startet motstandskampen med en gang Hellas ble invadert og kommunistene ble raskt den eneste sterke politiske krafta i Hellas. I dag vises dette fortsatt ved at det gamle og falske «kommunistpartiet» KKE fortsatt er et av de aller sterkeste partiene i Hellas. De har svært mange aktive medlemmer og er sterke i mange nabolag og bydeler over hele landet. De får fortsatt rundt 8-9 prosent av stemmene, men er sterkere enn stemmetallet skulle tilsi.

Til Kamp: Men hva med de som ikke er «falske kommunister» som du sier?

Markus: Det er en skog av andre grupper som kaller seg revolusjonære, kommunister, radikale eller sosialister. Det finnes også flere partier og grupper som sier de bygger på maoismen på forskjellig vis. Mitt inntrykk er at de fleste av disse har styrket seg gjennom krisa – at svært mange folk har gått til slike grupper de siste årene. Men de som har fått mest oppslutning er fronten SYRIZA, der SV-partiet Synaspismos er den største deltageren. De fikk over 20 prosent ved forrige valg og ble nesten største parti. Deres linje er å kreve at Hellas ikke skal betale gjeld og krisepakker for EU, men de krever ikke at Hellas skal forlate EU heller.

Vi møtte en ung arbeider som opprinnelig kommer fra Albania. Han hadde stemt på SYRIZA i årets valg, men han var veldig skuffa nå. Han mente SYRIZA snakka tull og neste gang skulle han stemme på KKE. Han fortalte at i hans nabolag kunne man snakke med den lokale KKE-lederen hvis man hadde et problem, og han ville prøve å hjelpe. KKE var til stede i nabolaget – det var ikke SYRIZA.

Til Kamp: Du har møtt maoister i Hellas – kan du fortelle kort om disse?

Markus: Hellas’ Kommunistiske Parti, KKE (ml) ble dannet i 1982. Dette er det andre partiet i gresk historie med dette navnet. Det første ble dannet på 70-tallet, men gikk i oppløsning rundt 1980. Derfor tok en gruppe ledende medlemmer initiativ til å danne et nytt KKE (ml). Mange av lederne er altså svært erfarne og har jobba lenge for saken. Partiet er for marxismen-leninismen Mao Zedongs tenkning og har Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao som sine klassikere. De er for væpna revolusjon og arbeiderklassens diktatur og de kjemper i dag mot EU og mot konsekvensene av krisa.

De jobber aktivt gjennom flere politiske fronter, blant annet en arbeiderfront som heter Klassemarsjen, en elevfront og en studentfront. KKE stiller til valg og deres beste resultat etter 1993 var et valg til Europaparlamentet i 2004 der de fikk 20 000 stemmer. Det er selvsagt forskjeller mellom dem og Tjen Folket, men samtalene med dem var interessante og vi har mange felles vurderinger. Det var også personlig svært hyggelig å møte kameratene fra KKE (ml).

Til Kamp: Hva var mest interessant med turen til Hellas?

Markus: Det er litt vanskelig å svare på, men det er interessant å besøke et land i Europa der man selv i den verste ferietida kan føle at noe er i emning og situasjonen er dramatisk annerledes enn Norge. Det er en håndfast bekreftelse på at kapitalismen ikke er et stabilt system og kanskje også en pekepinn om at det er fullt mulig å forandre verden.

I Norge er det en stor debatt om hva vi skal gjøre med rumenere som kommer for å tigge penger. Dette er mennesker som lever i håpløs fattigdom i hjemlandet, uten mulighet for å få seg jobb. Deres beste alternativ er å dra til rike land som Norge og leve på det de klarer å tigge (ofte kun mellom 50 og 200,- kroner om dagen).

Politiet går nå inn for forbud mot tigging, angivelig fordi tiggerne også driver med kriminalitet ved siden av den lovlige aktiviteten å tigge. Vil mindre inntekter fra tigging føre til mindre kriminalitet? Flere politikere har gått ut og støtta forslaget om å gjenninnføre forbudet mot tigging.

Rumenere som tigger i Oslo har utløst en voldsom debatt i sommer. Men hvorfor er det så lite debatt rundt den enormt mye større kriminaliteten begått av de rike? Hvorfor skal de få gå ustraffa mens fattigfolk straffes? Svaret er at det er de rike som har makta under det kapitalistiske samfunnet. Vi får ikke tatt pengene fra de rike uten å styrte hele systemet som er bygd opp for å tjene deres interesser.

Referanser

1. ^http://e24.no/lov-og-rett/billionbeloep-gjemt-unna-i-skatteparadiser/20255593

Kapitalisten vil kjøpe arbeidet for en billigst mulig penge, for da blir hans overskudd/profitt størst. Arbeidsfolk vil ha mest mulig av den merverdien de produserer. For å holde arbeidernes krav nede, gjelder det for kapitalen å sette inn forskjellige tiltak, både politisk og økonomisk. Den viktigste siden er den private eiendomsretten som vi jo har i Norge. Kapitalisten sitter dermed i førersetet.

Så har vi funksjonærene/middelklassen, de som får litt ekstra betalt slik at de ikke skal solidarisere seg med de lavest på stigen, nemlig arbeidsfolk og deres kamp for lønn, arbeidsforhold og pensjonsrettigheter, men tenke kun på seg selv. (Jamfør FrPs politikk).

Beklageligvis så er det sosialdemokratenes ideologi som sitter i ledelsen innenfor de fleste arbeidstakerorganisasjonene. Sosialdemokratiet er ikke akkurat kjent for å gå i spissen og kjempe og slåss for arbeidsfolks interesser og rettigheter. De kamper som er vunnet opp igjennom historien er vunnet på tross av dem.

Eksempler i så måte har vi i streiken som har vært i oljebransjen, for å beholde en pensjonsavtale som ble forhandlet fram i 1998! Direktør Lund i Statoil fortalte oss at det hadde de ikke råd til. Det ble for dyrt! Det har han maga til å si, som sjøl har ei årslønn på kr.15.000.000,- og som sitter igjen med skarve kr.4.500.000,- pr. år når han går av med pensjon. Hvordan skal han klare seg?

Streiken ble avblåst, natt til tirsdag den 10. juli, av en sosialdemokrat: minister Bjurstrøm. Heismontørenes kamp opp gjennom årene har gitt gode resultater, både lønns- og arbeidsmessig. Har en misstanke om at det var dårlig med sosialdemokrater i ledelsen der i gården. Det så man jo på den hetsen de stadig ble og blir utsatt for. TV2s nyheter vedrørende oljestreiken, er et annet bevis på hvem som støtter hvem i dagens samfunn.

Alt gikk ut på å sverte oljearbeiderne som ansvarsløse tullinger. Det som et par professorer i oljeøkonomi sa i starten på streiken, om at tapene på den ikke vil bli noe å snakke om da oljen ligger i ro til streiken er over, og det blir tatt igjen i løpet av juli og august, gjelder ikke lenger. Sterkere lut måtte til: Nå gjaldt det å fortelle det norske folk at vi, skattebetalerne, taper milliarder av kroner på streiken. Bensinprisen vil fyke i været.

Norges omdømme, når det gjelder olje- og gasslevering ute i den store verden, vil bli veldig svekket. Oljeøkonomen i DNB er også mobilisert av TV2 i kampen mot ”ansvarsløse oljearbeidere”. Hun prøver også å sette arbeidsfolk opp mot hverandre ved å fortelle hvor mye ugang denne streiken medfører for alle oss andre. ”Den uskyldige tredjepart” er blitt et yndlingsutrykk. Hadde det vært noen mening med en streik om ingen hadde blitt rammet? Slik som samfunnet er organisert i dag, så er det helt umulig.

Vi må stå solidarisk med arbeidere som står i kamp for å forsvare eller forbedre sine rettigheter. Avvise splitt og hersk uansett hvor det kommer fra. Det vil arbeidsfolk tjene på i lengden.

Willy Barmoen

• La oss gå fremad til en radikal politisk omveltning ledet av folket!

• For demokrati, for uavhengighet, for en gjenoppbygging av produksjonen, for frigjøring!

1. Hellas´ Kommunistiske Organisasjon hilser de flere hundretusener personer som protesterte søndag 12. februar i Athen og rundt omkring i Hellas. Alle disse som protesterte denne dagen gjorde det krystallklart at de er i opposisjon til og motstandere av de nye tvangstiltakene som troikaen (Troikaen = Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og den Europeiske sentralbanken (ECB)) ønsker å tre nedover hodene på folket og på landet vårt. Vi hilser kampånden som hele tiden vokser seg sterkere blant grekere og i Hellas mot ‘okkupasjonen’ av landet. Vi hilser kampånden mot tyranniet her i landet, og vi hilser kampånden mot det diktatoriske regimet i landet vårt – og vi sender en spesiell hilsen til de protesterendes kamp mot dette regimets totale ruinering av folket.

Vi hilser de flere hundretusener personer som samlet seg i sentrum av Athen – og som ikke ble skremt av de sammenhengende nådeløse angrep med kjemiske våpen. Disse kjemiske angrepene var det de undertrykkende krefter som stod bak. I stedet for å bli skremt av de sammenhengende nådeløse angrep med kjemiske våpen, beveget massene seg med besluttsomhet til Syntagma-plassen. Her forble de i mer enn fem timer, og de slo tilbake angrepene fra politiet med mot og utholdenhet. Ilden brenner i vårt folks sjeler – og det er sannsynligvis ‘okkupasjons’-regimets største problem.

Hellas´ Kommunistiske Organisasjon fordømmer den iscenesatte kampanjen med terror og utplyndring av folket. Denne iscenesatte kampanjen med terror og utplyndring av folket begynte straks etter at Papadimos´ regjering møtte sine første vansker – og disse vanskene avslørte at den antatte «lufttette enhet for redningen av landet» var rystet i sine grunnvoller – helt siden tilhengerne av den tidligere nevnte «troikaen» satte igang gjennomføringen av et katastrofalt økonomisk program.

Frykt plager og forfølger denne svarte, reaksjonære flokken. Dette er årsaken til at den ekstreme høyresiden, den «vanlige» høyresiden og de såkalte «sosialistiske» partiene alle er sammen om å delta i gjennomføringen av denne kampanjen som er ment å skremme folket i Hellas: de kommer med kunngjøringer beregnet på folket og de stiller krav til folket. De forsøker å samle parlamentsmedlemmene her i landet, de svindler folket med usanne dilemmaer. De sier at hvis vi nekter å godta deres «Bailout Agreement» (det vil si deres «økonomiske støtte-avtale», oversetters anmerkning) kommer vi til å ende opp som et nytt Argentina.

De folkene som utsteder nye obligasjoner som «troikaen» forsøker å tre nedover på hodene på folket – og som fører til total sosial ruin for landet og folket i Hellas - er fullstendig latterlige i deres forsøk på å skremme massene: Disse folkene påstår at de gjør dette for at vi skal ha melk, skoler, medisiner og et fungerende helsevesen… Og dette skjer samtidig med at de allerede har tatt fra oss disse basisvarene og dette skjer samtidig med at de allerede har tatt fra oss disse basistjenestene.

Disse folkene planlegger rett og slett å føre landet ut i den fullstendige konkurs.

3. Hellas´ Kommunistiske Organisasjon fordømmer også de viktigste mediainstitusjonene som er bundet til den ovenfor nevnte skremselstaktikken og som forsøker å hindre det greske folket fra å se hva som virkelig skjer.

Ved andre anledninger avbryter de radio- og TV-programmene deres og kringkaster «ekstraordinære nyheter» i en stadig flom.

På den annen side – på søndag for å være korrekt – når hele landet var ute og demonstrerte i gatene – og massene gjorde motstand mot undertrykkelsen i flere timer – ble disse demonstrasjonene nevnt kun i kveldsnyhetene – og det ble påstått enda en gang at dette var «katastrofale opptøyer»… Og dét var det eneste de hadde å si i den saken.

Den største privateide TV-kanalen – Mega Channel – våget til og med å påstå at de som demonstrerte i Athen var «ikke flere enn 20.000»!

Disse forfølgende hundene som søker ‘informasjon’ så ikke de flere hundretusener protesterende demonstranter i Athen.

Disse masseprodusentene så heller ikke de enorme protestene og disse masseprodusentene så heller ikke okkupasjonene av offentlige områder som massene foretok i resten av landet. De ledende figurene i borgerskapet er skremte av folket og av folkets raseri. Mediene i Hellas holder munn og sprer falske rykter.

4. Hellas´ Kommunistiske Organisasjon fordømmer de grusomme bestemmelsene i liksomregjeringen – som er avhengig av den greske, europeiske og globale kapitalen som prøver på å spre og ufarliggjøre folkets masser. Dette gjør de ved å benytte farlige og forbudte kjemikalier mot folkets demonstrerende masser.

Vi fordømmer volden og den brutale framferden til spesialenheten innen opprørspolitiet. Denne ovenfor nevnte spesialenheten benytter seg av en politikk som går ut på å undertrykke folket i Hellas – uten å nøle. De nøler heller ikke når det kommer til å benytte seg av sine «våpen» på den mest rå og brutale måte. Til og med to store greske forbilder, nemlig vår helt fra den nasjonale frigjøringskampen, Manolis Glezos, og den internasjonalt kjente komponisten Mikis Theodorakis – får smake på opprørspolitiets spesialenhets undertrykkelse og deres rå og brutale praksis.

Det var ikke tilfeldig at politiangrepet mot den ovenfor nevnte store, folkelige protestdemonstrasjonen begynte nøyaktig når Manolis Glezos og Mikis Theodorakis ankom Syntagma-plassen, der de ble møtt av demonstrantenes entusiasme.

Planen til den lovstridige Papadimos-regjeringen for å sette munnkurv på folket – og planen til den lovstridige Papadimos-regjeringen for å terrorisere folket – og oppløsningen av den store, folkelige protestdemonstrasjonen, var planlagt på forhånd. Hellas´ Kommunistiske Organisasjon krever umiddelbar løslatelse av de arresterte deltakerne i den store, folkelige protestdemonstrasjonen. Videre krever vi en umiddelbar stopp i all slags «retts»-forfølgelse mot dem.

5. Det har forekommet påtenning av hus og det har forekommet tyveri av eiendeler - men disse hendelsene har man (altså de reaksjonære makthaverne) med vilje overdrevet. Dette gjør de for at det skal bli lettere for dem å holde på med å hetse folkets kamp og for å prøve å skremme folket. Samtidig vil disse reaksjonære makthaverne nevnt ovenfor skaffe seg et alibi for den brutale undertrykkelsespolitikken sin.

På den annen side kan ikke disse hendelsene nevnt ovenfor – påtenning av hus og stjeling av eiendeler – ikke lenger skjule det virkelige innholdet i problemene som folket her i Hellas står overfor – heller ikke kan disse hendelsene skjule forsøkene og tiltakene fra «vår» lovstridige regjering på å tvinge igjennom en samfunnsmessig modell med en stadig voksende fattigdom og elendighet hos folkets store flertall, og de kan heller ikke skjule salget av landet vårt til de reaksjonære internasjonale krefter.

Disse menneskene «ovenpå» kan ikke lenger forvirre og manipulere de som er «nedenfor». De som er «nedenfor» er folkets brede masser som nå har lært seg å skille mellom rettferdig militant forsvar mot de undertrykkende krefter – og på den motsatte side uvilkårlig vold fra borgerskapet og imperialismen.

Vår erfaring har styrket oss: også i desember 2008 forekom det forsøk på å baktale den opprørske ungdommen – akkurat som i mai måned i 2010. Da ble 3 ansatte i «Marfin Bank» myrdet på grunn av en brann i denne banken. Dette dempet folkets rettferdige raseri for en tid.

Altså; vi er ikke handlingslammet og forvirret av at folk tenner på private bygninger: slike handlinger – som ikke har noenting å gjøre med massenes kamp, er planlagt – med vitende og vilje – og med forsett – å skade folkets kamp – og slike handlinger som at folk tenner på private bygninger er alltid «passende» handlinger som blir utnyttet borgerskapet og imperialismen.

6. «Mnemonium 2», dvs. «hjelpe»-pakke-avtalen ble stemt over på søndag i «parlamentet».

For folket utgjør dette kun en ulovlig, grunnlovsstridig bestemmelse. Ingen innbygger her i Hellas har blitt rådspurt og ingen har valgt de medlemmene i det greske parlamentet som nå stemmer for slike «avtaler».

Disse «avtalene» går på tvers av landets og folkets uavhengighet – ja, de går sågar på tvers av selveste grunnloven i Hellas. Videre; disse «avtalene» har blitt tvunget gjennom med det resultatet at det truer folket i landet med fullstendig utryddelse. Disse «avtalene» strider fullstendig til og med, med programmene som ble vedtatt før «valgene» i landet av de politiske «kreftene», som nå er tilhengere av den såkalte troikaen.

Ingen stemte for at PASOK skulle danne en trepartiregjering. Ingen stemte for at trepartiregjeringen skal ha representanter for bankene i regjeringsposisjon. Ingen stemte for at bankene og den såkalte «Troikaen» skal ha en statsminister som støtter seg på disse reaksjonære kreftene. Ingen stemte for Reichenbach eller Fuchtel som ‘gallere’ og som regjeringsmedlemmer med enestående og fantastiske krefter.

7. På samme tid; valget på søndag viste klart og tydelig hvor sårbar og svak de ovenfor nevnte reaksjonære krefter – kalt «den svarte blokken» – virkelig er.

Søndagens valg avslørte hvor isolert og hvor svakt det politiske etablissement er - søndagens valg avslørte også hvor dyp den store krisen i landet er, og valget viste hvor nær en fullstendig omveltning her i Hellas har kommet.

Utrenskingen av 45 medlemmer fra de 3 partiene som støtter regjeringen til Papadimos i det greske parlamentet – en utrensking som skyldes at de stemte mot «hjelpepakken» fra diverse internasjonale instanser – må ikke undervurderes.

Aldri før har det korrekte antall av medlemmer i parlamentet her i Hellas, dvs. medlemmer i det «sosialistiske» PASOK og medlemmer i det høyreorienterte partiet ND (‘Nytt Demokrati’) vært så få; mindre enn 200.

Aldri før har de "uavhengige"s antall parlementsmedlemmer vært nesten like mange som det viktigste opposisjonspartiet – (‘Nytt Demokrati’(ND): 63 medlemmer mot de «uavhengiges» parlamentsmedlemmer: 56 medlemmer.)

Både den «herskende» regjering og det nåværende greske parlamentet er fullstendig på kollisjonskurs mot folkets vilje. Dette alene er grunn god nok til at den grunnlovstridige regjeringen til Papadimos bør gå av.

8. Den stadig dypere krisen og den allmene oppløsningen i kapitalismens politiske system – og den stadig dypere krisen og den allmene oppløsningen i den «svarte» pro-troika-blokken – betyr en unik mulighet for å fremme en ny, alternativ blokk av krefter som kan bli en ledende, progressiv faktor. Dette gjelder ikke bare i en politisk sammenheng – men også i samfunnet ellers. En slik progressiv faktor kan - hvis den nødvendige viljen er tilstede – utgjøre en front som kan sette en stopper for det «spesielle» regimet som hersker her i Hellas nå. Og; dette kan også lede landet inn på en annerledes kurs.

Den viktigste saken, og det viktigste målet, som betinger den størst mulige mobilisering av progressive krefter, er å knuse hele dette politiske systemet som vakler og kollapser – men som tross dette fremdeles holder grepet på makten – fordi den støttes av den utenlandske «troikaen» – og den innenlandske mangefasseterte «kraft» bestående av de store entrepretørene, de store innen kompradorborgerskapet og ‘mainstream’-media.

9. Det politiske etablissementet har skilt lag med folket. Etablissementet representerer ikke folket lenger. Med sine vedtak, sine lover og sine bestemmelser har etablissementet slått en strek over folket og det har slått en strek over folkets interesser; i dag og i fremtiden. Det samme gjelder fremtiden til de kommende generasjoners grekere. Det politiske etablissementet tvinger oss til å «gå tilbake» til det forrige århundre.

Etablissementet her i Hellas er et instrument for lånehaiene, for de rike, for børsfolkene, for skurker og for ‘eurokratene’.

Det gamle politiske etablissementet representerer bare de moderne quislingenes verden – videre representerer etablissementet dem som samarbeider med «troikaen» - og det politiske etablissementet representerer dem som bøyer seg for, og samarbeider med, de utenlandske kreftenes pengevelde.

Hele dette systemet må knuses og overvinnes. Dette er det viktigste målet for den kampen vi nå fører; for en ny vei ut for dagens Hellas og for en redning for landet og folket.

10. Landet vårt ødelegges samtidig som folket vil ha demokrati og selvstendighet. Folket slåss for å overleve. Folket vil styrte det herskende regime her i Hellas. Nå er tiden kommet da folkets stemme blir hørt. La folket tale!

Når vi sier ‘La folket tale’ så betyr ikke det å stemme på et eller annet parti i de neste politiske valgene. Når vi sier ‘La folket tale’ betyr det ikke å stemme på et eller annet politisk parti samtidig som Hellas forblir et lydrike. Når vi sier ‘La folket tale’ betyr ikke det at «avtalene» tvunget frem av «troikaen» vil bli sett på som den gjeldende sannhet i spørsmålet om Hellas´ styre og skjebne.

Når det gjelder kravet om at folket her i Hellas skal bli hørt betyr det å finne veien og å finne midlene for å oppnå den mest demokratiske og det mest genuine uttrykket for folkets vilje. Dette gjelder folkets vilje i spørsmålet om de ovenfor nevnte «avtalene» – det gjelder videre «avtalene» med «troikaen» – og det gjelder «avtalene» til det ‘spesielle’ regimet som har blitt påtvunget Hellas.

Det er sannelig på tide å knuse og å sette en stopper for rekken av kupp i de siste to årene!

11. Veien fremad til en politisk løsning og for en ny kurs kan ikke bli åpnet uten at folket selv griper inn – veien fremad til en politisk løsning og for en ny kurs kan ikke bli åpnet uten et folkelig opprør – veien fremad til en politisk løsning og for en ny kurs kan ikke bli åpnet uten folkets kamp.

Slik er det rett og slett av den grunn at det greske folkets ønsker og behov er nødt til å rive alle de hindringer som en minoritet her i landet har satt opp. Denne minoriteten styrer landet på en lovstridig måte – som å ‘selge’ Hellas. Og; denne minoriteten styrer landet på en lovstridig måte – som å «regjere» underlagt britisk ‘lov’ og underlagt tysk overoppsyn.

Av denne grunn er det som behøves den bredest mulige enhet når det gjelder de politiske og samfunnsmessige krefter. Dette behøves så man kan komme inn på den politiske, finansielle og sosiale utveien fra dagens situasjon – og dette behøves så man kan komme bort fra denne situasjonen for landet vårt. Det som behøves er en front for redning for landet.

Videre; det som behøves er den bredest mulige diskusjon og en seriøs diskusjon blant massene. Det som behøves er en forberedelse i folket her i landet for de vanskelige, men nødvendige og konkrete skritt som kan lede til en økonomisk gjenreising av landet.

Dette er måten og grunnlaget en demokratisk kurs vil bli fastlagt på. Og; på samme tidspunkt vil veien åpnes for den nødvendige produksjonsmessige gjenreising.

12. Venstresiden må lytte til den tillit de har fått i folket for enhet – og folket må lytte til den tillit de har fått i folket for å slåss mot den nye ‘okkupasjonen’ av landet vårt og mot de såkalte «avtalene». Venstresiden her i landet må støtte det genuine, folkelige kravet for å straffeforfølge forræderne – de som har ‘solgt’ landet vårt og de som undertrykker folket i Hellas.

Venstresidens oppgave er å forene – og da ikke å «forene» seg med seg selv. Og, enda verre; venstresiden må ikke bli forskjellige seperate mikroverdener – det venstresiden må gjøre er å forene seg med folket, og imøtekomme de folkelige krav. Bare dette kan gi venstresiden en revolusjonær, ‘ødeleggende’ makt. Og bare dette kan gi venstresiden nok en gang i stand til å tjene folket.

13. Enkel tankevirksomhet – og i samme grad vår plikt til å slåss for det greske folkets overlevelse og for landets redning, krever oppbygging av en bred folkelig front og en organisering av en revolt – et opprør – som skal knuse ‘okkupant’-regimet – altså denne revolt og dette opprør, må garantere fullstendig frihet for folkets vilje. Venstresiden må ha som første prioritet frigjøring av folket i Hellas. Vi må iverksette en umiddelbar stopper for pengestrømmen til pengeutlånerne. Ikke en eneste euro mer til lånehaiene! Vekk med alle lenker som binder folket! Fremad til en radikal politisk omveltning ledet av folket!

Det greske folk må ta landets fremtid i dets egne hender!

Athen, 14. februar 2012.

Skrevet av sentralkommitteen i Hellas´ Kommunistiske Organisasjon (KOE).

(Oversettelse og tilretteleggelse for Tjen Folket – kommunistisk forbund av S.)

Hellas var selve fødestedet for demokratiet, og demokrati betyr folkestyre. Men i dagens Hellas er det ikke folket som styrer – det gjør derimot bankfolkene, pengefolkene og deres politiske representanter. Slik er det her i England også. Her i England presser alle ‘hovedpartiene’ massive kutt i offentlige investeringer for å støtte opp under det kapitalistiske systemet. ‘Hovedpartiene’ som forsøker å støtte opp under det kapitalistiske systemet er de konservative, de liberale og det britiske ‘arbeiderpartiet’ – Labour.

I Hellas som her i England; dette er et styre av de rike – for de rike.

Men kapitalismen er i krise. Det er årsaken til at de politiske ledere har begynt å skravle om at vi må ha en «rettferdig» og en «ansvarlig» kapitalisme. De politiske ledere sier også til bankfolkene og pengefolkene at de må redusere deres massive ekstraprofitter.

Ikke la deg lure. Det virkelige problemet er kapitalismen selv. Kapitalismen er et system bygget på utbytting og på undertrykking. Kapitalismen er et samfunn som har kommet til sin avslutning. Og kapitalismen blir stadig mer skrøpelig og avdanket. Kapitalismen fungerer kun til fordel for de rikeste 1 % i samfunnet. Men for resten av oss – de 99 % «fattige», som gjør mesteparten av arbeidet i samfunnet, er kapitalismen helt ubrukelig.

Hvis ikke vi knuser kapitalismen vil den ødelegge oss.

Koalisjonsregjeringen som styrer i Storbritannia holder lønningene til folket nede, og det samme gjelder folks pensjoner andre inntekstkilder for folket. Koalisjonsregjeringen kutter beviligningene til den offentlige sektor og angriper altså folks pensjoner – alt for støtte bankfolkene og pengefolkene. Dette gjør regjeringen her i Storbritannia for å betale bankfolkene og pengefolkene som regjeringen har lånt av dem, for å gi disse en ekstra profitt.

Samtidig nekter statsminister Cameron å gå med på skatt på finanstransaksjoner – og han påstår at han gjør dette for å forsvare folket her i Storbritannia. Sannheten er at han forsvarer interessene til de rike vennene sine og at han forsvarer sitt gode forhold til finansspekulantene. Han forsvarer de rike – ikke de fattige.

Her i Nottingham i England planlegger det Labour-styrte byrådet å komme med sitt andre nedskjæringsbudsjett – og de vil kutte 20 millioner pund på offentlige tjenester – mens den kommunale skatten skal heves med 3.5 %. Bør vi betale dette?

De gruppene som blir sterkest rammet av kutt i de offentlige tjenester er de svakeste, som eldre mennesker, handicappede barn, unge uten jobb, og de hjemløse. Ansatte i byens administrasjon kommer til å miste jobbene sine.

Folket har protestert mot både nasjonale og lokale kutt i de offentlige tjenester - men vi må gjøre mer. Politikerne bryr seg ikke hvis de eneste tingene vi gjør er å samle inn underskrifter mot nasjonale og lokale kutt i de offentlige tjenester.

Mer direkte aksjon er nødvendig – og folket i Hellas har vist veien fremover.

Vi er nødt til å konfrontere politikere og de som administrerer kapitalismen. Det er disse folkene som setter i verk kuttene i folkets liv.

Vi er nødt til å gi dem dårlige tider – vi er nødt til å gjøre dem nervøse – vi er nødt til å gjøre dem redde for å møte folket som de angriper.

Byrådet i Nottingham skal møtes mandag den 5. mars for å vedta sitt nedskjæringsbudsjett. Vi er nødt til å mobilisere folket her i byen til å demonstrere ved rådhuset – for å fortelle byrådet at vi sier ‘Nei til nedskjæringer i Nottingham!’

Vi følger i sporene til det utmerkede eksempelet fra våre greske brødre og søstre. Vi har som mål å gjøre Old Market Square til den nye Syntagma-plassen.

• INGEN NEDSKJÆRINGER I NOTTINGHAM!
• SEIER TIL DET GRESKE FOLK!
• FOLKENE I EUROPA – FORÉN DERE OG KJEMP!

Tekst fra det britiske tidsskriftet ‘Revolutionary Praxis’.

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen Folket – kommunistisk forbund ved S.)

I sitt eget radioprogram «Wollter och Röör» på Sveriges Radio leverte han dette angrepet på statsministeren:

Kan man tänka sig något mera hjärtlöst än förslaget om tio års höjning av pensionsåldern? Jag blir så förbannad att jag får blodsmak i munnen. När man äntligen får chansen till ett nytt liv, som man knegat för i alla sina dar, ja då skall man bli snodd på det för att dom som sitter på stålarna inte vill lyfta på rumpan och släppa till vad som behövs, medan ungt folk får vänta i evigheter på en chans i arbetslivet. Ett enda liv har vi, en enda kort stund på jorden, och då skall några småljugande äggskallar komma och försöka bestjäla oss på det viktigaste vi har när hösten tonar in. Vår tid. Vår dyrbara tid i ålderdomens frihet. Men det är helt i stil med gamla traditioner från det hållet.

Og:

Alla hjärtans dag känns som ett hån när jag tänker på alla dom som bara möter stenhjärtan i vårt allt mer förhårdnade fosterland. Sockrade gelehjärtan smakar kanske gott men bästa användningen skulle vara att ta tusen ton av dom och vräka dom över maktens boningar. Dags för de hjärtlösa att få smaka på folkets hjärtan. Tack för att ni orkade lyssna på denne argsinte pensionär. Jag skall inte klaga, jag får ut dryga 17 000 i pension.

Men dette ble altså for sterk kost for Sveriges Radio, og Wollter sa umiddelbart opp som programleder i sitt eget program. En av redaktørene i Sveriges Radio påpekte at prinsippet om upartiskhet måtte gjelde, og at dette gjelder like mye for Sven Wollter som for andre ansatte.

Den kjente kommunisten svarte slik på dette:

Jeg sitter ikke der son journalist, jeg sitter der som Sven Wollter, skuespilleren, og hele landet veit hva jeg mener og tenker.

Hovde kritiserer sterkt tilhøva arbeidarar lever under i Kina – tilhøve som er naudsynte for at kapitalistane kan halda prisane nede og etterspørselen oppe.

Nokre sitat frå artikkelen:

Ansatte ved en fabrikk som produserer Xbox 360 truer med masseselvmord hvis ikke arbeidsvilkårene forbedres og lønnen heves. (Gamer.no 11.01 2012). At arbeiderne må ty til et så kraftig, inhumant trusselverktøy er skammelig for Microsoft og deres produksjonpartnere. Politikere og viktige pressefolk skylder i denne situasjonen på fabrikkene og Microsoft samtidig som det legges lokk over det virkelig problemet: kapitalismen og dens imperialisme.

En annen gigant innenfor data- og kommunikasjonsfeltet, Apple – som også produserer gjennom Foxconn – får sine ansatte til å skrive under på at de ikke skal begå selvmord. «Som en mot-ytelse må tilsynelatende alle Foxconn-ansatte avgi et løfte om å avstå fra selvdrap. Samtidig må de skrive under på at familie og etterlatte ikke har krav på noen form for erstatning fra Foxconn dersom de likevel skulle ty til selvmord.» (amobil.no 10.05 2011)

Grunnen til at denne typen kontrakt er satt i virke er hele 14 selvmord blant fabrikksansatte, som har i overkant av 1000 NOK å leve for i måneden. Disse blir utnyttet så grovt av et system at de ikke ser noen annen utvei enn å ende livet, det er tragisk og forferdelig at samfunnet ikke kan sette mer lys på dette.

Når i hovedsak produksjon av varer foregår i asiatiske land fordi forholdene er tilrettelagt for at arbeidskraften lett lar seg utnytte er det ikke vanskelig å trekke en konklusjon over at flere bedrifter benytter seg av samme slaveløsninger. En skummel faktor er at folk har lett for å framstille det som om det er arbeiderne i de respektive landenes egen feil. Dette er en løgn og forfalskning av situasjonen. Hvis man som menneske blir stilt overfor to enkle valg: jobb som slave og overlev eller i verste fall dø, så velger de fleste å leve. Deres motstand til systemet er så sterk at truslene om selvmord kan forstås som at deres bevissthet og kamp mot systemet er klar og aggressiv.

Alle desse sakene – som me ikkje tvilar på at er riktige – går føre seg i Kina. Kina er eit kapitalistisk land, men blir styrt av eit parti som kallar seg Kinas Kommunistiske Parti. Dei har eit ungdomsforbund som heiter Kinas Kommunistiske Ungdomsliga.

Desse finn me visst ei lenkje til på Ungkom sine nettsider: http://www.ccyl.org.cn/

Under kva kategori finn me så denne lenkja?

Riktig: Søsterorganisasjoner

Men også vaksenpartiet NKP har lenkje til vaksenpartiet i Kina på sida si:

• Kina / China Communist Party of China : http://www.china.org.cn/english/features/44506.htm

Og dette står under kategorien Kommunistpartier i andre land.

Ser me starten på at NKPs oppgjer med kineseriet?

Romania har blitt regna som et mønstereksempel på privatiseringspolitikken Det internasjonale pengefondet (IMF) har pålagt landet. Blant annet inkluderer dette et ønske om å privatisere landets helsetjenester. Ledende medisinere har protestert mot dette, blant annet den syriskfødte anestesilegen Raed Arafat. Arafat har blitt forsøkt utsatt for en massiv svertekampanje, blant annet fra president Traian Bâsescu. Presidenten sparket Arafat fra stillingen som rådgiver i det statlige helsedepartementet den 9. januar.

Grunnen til at Arafat fikk sparken var hans motstand mot planene om å privatisere landets helsetjenester. Men både oppsigelsen og svertekampanjen slo feil – folket solidariserte seg med Arafat og trakk til gatene i Târgu Mureș for å uttrykke sin solidaritet med Arafat allerede 12. januar. Dagen etter spredte protestene seg til hovedstaden, og rundt 1000 mennesker samlet seg på byens universitetsplass. I løpet av helgen har protestene tiltatt, og 15. januar fortsatte flere og flere å ta til gatene for å kreve at både president Bâsescu og statsminister Emil Bocs regjering går av og at planene om liberalisering av helsetjenestene stoppes.

Politiovergrep og voldelige demonstranter

Myndighetene gjør sitt for å svartmale de protesterende. Demonstrantene ble 15. januar raskt delt i to – en mindre gruppe ‘demonstranter’ som mest var ute etter å gjøre hærverk, og en større gruppe med fredelige demonstranter som lagde leven og forsøkte å appellere til flest mulig andre for å bli med på demonstrasjonene. En gruppe med rundt 400 studenter ble hindret av politiet i å slutte seg til disse, mens ungdommer som mest var ute etter å gjøre hærverk, fikk gå fri. Det er svært sannsynlig at motivet for dette var å diskreditere de fredelige demonstrantene.

Etter hvert gikk politiet hardt til verks mot de fredelige demonstrantene. Demonstranter ble anholdt uten noen som helst grunn, og denne fredelige demonstrasjonen ble forsøkt oppløst ved bruk av tåregass og batonger. Men protestene fortsetter – også mandag var det store massemøter i de store byene i landet.

Prosessen med reformtraktaten som den greske regjeringa har vedtatt går for sakte, mener IMF. De kritiserer også greske myndigheter for at privatisering går for sakte og at innbyggerne betaler for lite skatt. Den greske avisa Ta Nea rapporterer at myndighetene nå overveier å fryse lønningene i privat sektor i minst tre år. Minimumslønna skal reduseres med 30 prosent. Dette er blant vilkårene troikaen krever for at en ny lånepakke skal innvilges.

Til tross for at den greske staten har skåret så mye ned på utgiftene og økt skattene at stadig flere grekere lider av underernæring og ikke klarer å brødfø hverken seg sjøl eller sine barn så er ikke dette nok: Troikaen krever større nedskjæringer og større fattigdom.

Det er tvilsomt om 2012 blir et godt år for det greske folket.

Utfra systemets rammer er dette logisk: Statsbudsjettet må i balanse skal den greske staten blir bærekraftig. Men vi må ikke glemme at årsaken til krisa ligger i overproduksjon. Det er altså ikke det at Hellas og Europa ikke er i stand til å produsere mat og husly til folk som er årsaken til at folk i Hellas mangler mat og husly, men tvertimot overproduksjon av blant annet mat og hus som førte til overproduksjonskrise og gedigne lånepakker fra den greske staten sammen med andre stater for å «stimulere» markedet.

Disse sykliske overproduksjonskrisene er en nødvendig del av kapitalismen. Like nødvendig som det er for mennesker å puste. Det er med andre ord det kapitalistiske systemet som er årsaken til fattigdommen i Hellas. Hellas har den rikdommen som skal til for å skape et godt liv i overflod for alle sine innbyggere. Men for at dette skal bli mulig må folket reise seg, kaste kapitalismen på skraphaugen og erstatte den med sosialistisk planøkonomi.