Den norske staten er nemlig søkkrik, mens kommunene – som står for det meste av helse- og sosialtilbud i Norge – nesten uten unntak sliter med økonomien. Derfor har det flere ganger vært lansert spirer til kommuneopprør siden oppgavene staten pålegger kommunene ikke står i stil med overføringene til kommunene.

SV vil være «ansvarlig»

Men SV i Røyken vil være et «ansvarlig» parti og heller skattlegge kommunens litt ekstra i stedet for å kreve opprør mot egen regjering. Det er disse som har ansvaret for å sørge for et godt nok tjenestetilbud til innbyggerne.

Det er et kommuneopprør som trengs for å rette på den skakkjørte kommuneøkonomien, ikke økt skattlegging!

I FNs konvensjon om folkemord står det:

I nærværende konvensjon betyr folkemord en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan: a) å drepe medlemmer av gruppen; b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen; c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis […]

Det har nesten alltid vore slik at folkemord er noko som «dei andre» (les: muslimar og kommunistar) gjer seg skuldig i. Vi i Vesten med våre «bibelske konvensjonar» og liberalistiske idear er feilfrie. Kanskje difor slutta det reine og gudfryktige USA seg til FN-Konvensjonen i 1988. Sovjet slutta seg til allereie i 1952, medan Stalin framleis var i live.

Som kommunistar veit vi betre. Takk til Al Jazeera som har levert solid dokumentasjon. Vi veit at år med bombing gjer noko med mentaliteten til folk. Ein hær av barn og ungdom som veks opp med krigens gru, vil aldri lære å behandle andre med respekt. Det er noko å tenke over når dei såkalla vestlege demokratia terroriserer og bombar eit fattig folk.

• Vi veit og at dei vestlege media var heiagjeng for USA.
• Vi fekk løgnene om at napalm stort sett ikkje blei brukt i Vietnam.

Dei sa at gift ikkje blei sluppe over rismarkene, og at nesten ingen sivile blei drepne. USA si krigføring blei kalla «nærvær», og USA var berre ute etter å redde verda frå kommunismen.

Som kjent blei AKP i si tid skulda for å vere medskuldig i folkemord ved å støtte Kampuchea.

Men kva skal vi kalle alle dei som støtta USA i Vietnam?

I går var det Vietnam, idag er det Irak og Afganistan. To tidsepokar som har ein ting felles. Fine ord skjuler ofte dei verste brotsverk. Vi må ikkje la oss lure av språkbruken – anten orda kjem frå USAs president, eller frå ein SV-statsråd i den norske regjeringa.

Etter regjeringsvedtaket 2. juli om å bygge kraftlinje rett gjennom det verdifulle naturlandskapet i Hardanger har både Ap og SV mottatt flere utmeldinger og rasende tilbakemeldinger fra folk som hadde håp om et annet utfall.

Vi har i flere tilfeller tatt opp regjeringspartiet SVs kamelspising på denne sida. Men nå er det endelig noen i SV som tør å sette makt bak krava. På mange måter blir dette unntaket som bekrefter regelen. Det blir neppe SV-liste i enkelte av hardangerkommunene neste høst, når kommunevalget går av stabelen.

Det fins nemlig et alternativ til venstre for SV, alternativet heter Tjen folket. Vi er ikke villige til å selge politikken vår for parlamentariske posisjoner. Heller står vi sammen med folk og kjemper sammen med dem mot den distriktsfiendtlige politikken regjeringa fører og SV lojalt er med på på riksplan.

Kontakt oss her!

Mange i Hardanger røysta SV ved sist val. Grunnen var at dei vona partiet kunne stå opp mot dei ynskjer kraftubyggjing tvers gjennom eit verdifullt naturlandskap.

Aksjonistane i Bevar Hardanger presiserer at dei ikkje er i mot kraftutbyggjing, men at det finst fullgode alternativ til å byggja kraftlinene tvers gjennom det unike landskapet i Hardanger.

- Mest av alt er eg frustrert over SVs oppførsel. Mange her er forbanna og frustrerte sidan dei røysta SV ved sist val med ei von om at det kunne stogga kraftlinene, seier ei jente frå Norheimsund til Til kamp.

Ho meiner regjeringa overkøyrer dei som bur i områda som blir råka av utbyggjinga.

- I tillegg verkar det som om dei ikkje har teke ålvorleg at vêret i Hardanger kan vera hardt når dei skal byggjå så høge master i dette området, legg ho til.

Det finst alternativ

Aksjonistane presiserer at det finst alternativ, og at utbyggjinga gjennom naturlandskapet ikkje er naudsynt. Dei meiner at kraftgata er ein billeg snarveg. Det er mogeleg å leggja kraftlina på eit vis som gjer at ikkje naturen blir skadd korkje fysisk eller estetisk.

Jord- og sjøkabel, kor linene blir gravd ned og leggjast under fjorden, blir trukke fram som betre løysingar. For utgreiingane Norges Vassdrags- og Energiverk har gjort, er ikkje gode nok. Dei har ikkje teke med dette i utgreiingane sine, og difor var det ikkje mange alternativ som vart lagt på bordet då avgjerdene skulle fattast.

Og det er heller ikkje vanlege folk som sparar pengar på at kraftlina skal byggjast på billegast mogeleg vis. Straumen skal nemleg gå til oljeindustrien, ikkje til vanlege folk. Då blir spørsmålet: Skal naturen i Hardanger øydeleggjast for at oljeindustrien skal spara pengar?

Regjeringa meiner ja, folket i Hardanger meiner nei. Me står – som vanleg – på folket si side.

Sjøl om Tjen folket er enig i mye av Marthinsens analyser så deler vi heldigvis ikke forfatterens tiltru til minister Audun Lysbakken. Til det er vi for overbevist om at det nok dessverre er noe vanedannende i å sleike sosietetræva til Stoltenberg.

MILJØSPØRSMÅLET

Den mest omtalte krisen er den globale oppvarmingen som kommer av et stadig høyere nivå av CO2 i atmosfæren. Dette har opphav i forbrenning av hydrokarboner, nærmere bestemt olje, gass og kull, også kalt fossilt brensel. Fossilt brensel er en ikke-fornybar ressurs, det er karbonmateriale som har fått sin nåværende form som følge av en langvarig prosess, en prosess som har tatt millioner av år. Kort sagt har det blitt brent så mye av disse stoffene at det får direkte konsekvenser for miljøet vi lever i. Årsaken er økningen, eller rettere sagt eksponentiell økning i produksjonen som er basert på disse drivstoffene.

I tillegg krymper lagrene av tilgjengelig drivstoff, og det oppstår (på sikt) nok en krise. Denne krisen har riktignok en del motvirkende tendenser, men den vil like fullt få en rekke alvorlige utslag for kapitalistene og hele verdens folk.

Miljøkrisen er en følge av utviklingen i produktivkreftene kombinert med produksjonsforholdene som er gjeldene for den epoken vi befinner oss i.

Produksjonsforholdene i dag danner det politiske og økonomiske systemet som går under navnet kapitalisme. Denne teksten tar sikte på å påvise hvorfor kapitalismen og miljøkrisen er to sider av samme sak, og hvorfor motsigelsen mellom naturen og kapitalismen ikke kan løses under kapitalismen.

FORHANDLINGENE

Det har opp til flere ganger vært avholdt møter hvor de økonomiske gigantene prøver å forhindre miljøkrisen. Alle forsøkene så langt må regnes som mislykket. Dette er fordi den økonomiske basis ikke muliggjør en løsning på problemet, tvert i mot, problemet forverres for hver dag. Til tross for store ord fra de kapitalistiske stormaktene har de ikke fått på plass tiltak som kan snu eller stoppe den negative utviklingen, og tiltakene de har satt i gang må regnes som mer eller mindre meningsløse. En løsning kommer heller ikke til å finne sted under de nåværende forholdene.

Men kapitalistene har like fullt lagt fram en del kreative forslag:

KVOTEKJØP

Store deler av kapitalen har sitt opphav i forbrenning av olje, kull og gass. Kapitalen er et resultat av produksjonen, og når produksjonen har dagens former er kapitalen også en del av problemet. Kapitalen er ikke løsrevet fra produksjonen, kapitalen er et resultat av økonomien som i hovedsak baserer seg på fossilt brensel. Å kjøpe seg ut av miljøkrisen må derfor sammenlignes med å gi miljøkrisen en ny innpakning. Man får ikke et transportmiddel i bevegelse ved å trekke for gardinene og late som at det beveger seg. Like lite hjelper det å løse miljøkrisen med kvotekjøp.

KAPITALISMENS JAKT ETTER MAKSIMAL PROFITT

Kapitalisten er til en hver tid ute etter maksimal profitt. Maksimal profitt er en forutsetning for at kapitalisten kan fortsette i konkurransen, altså fortsette å være kapitalist. Uten dette vil kapitalisten tape i konkurransen. Dette prinsippet gjelder for alle kapitalister. Statoil-Hydro kan for eksempel ikke fortsette sin virksomhet ved å legge over til miljøvennlige løsninger fordi det rett og slett ikke lønner seg. Hvis Statoil-Hydro gir slipp på fossilt brensel mister de det meste av sitt eksistensgrunnlag, de taper for større aktører. Samtidig er selskapet vevd sammen med andre virksomheter som er avhengig av fossilt brensel. Med andre ord ryker kabalen og vi får en krise.

Kapitalisten tenker ikke kollektivt. For kapitalisten er ønske om å fortsette og vinne fram i konkurransen og berike seg på utbyttingen av arbeidere det vesentlige. Videre er det ingen plan for utviklingen i stor skala. Her er det den sterkestes rett som gjelder. Derfor kan ikke kapitalisten i samsvar med disse relativt enkle prinsippene legge en idealistisk plan for hvordan utviklingen skal se ut i stor skala, ikke engang om han hadde ønsket det.

Dette står ikke i motsetning til at det kan oppstå bærekraftige former for produksjon, men de vil komme i skyggen av produksjon basert på fossilt brensel, så lenge fossilt brensel er mest lønnsomt.

Så kunne man argumentert for at staten hadde grepet inn. Problemet er at staten ikke er en nøytral part, staten baserer seg også på kapitalismen. Staten er den største kapitalisten. Som kjent eier staten store deler av Statoil-Hydro, derav navnet. Og staten avskyr kriser.

Staten, eller statene er også en del i konkurransen. Hvis Kina fjerner seg fra energi basert på hydrokarboner, vil Kina tape i konkurransen. Derfor er det ikke rart at staten Kina hardnakket argumenterer for at USA og EU skal trappe ned produksjonen, mens USA og EU på sin side argumenterer for det motsatte.

Det er nærliggende å stille spørsmålet, kunne ikke de kapitalistiske forhandlerne kommet til enighet og gjort avtaler for å forhindre utslippene? Svaret er nei, de baserer seg alle på det samme systemet. Til syvende og sist er det loven om maksimal profitt som er gjeldene. Derfor er det umulig for dem å komme til enighet.

SOSIALDEMOKRATISK MILJØPOLITIKK?

Dette forklarer hvorfor Kristin Halvorsen kommanderer «shop så det svir». Finanskrisen var opphavet for dette utsagnet. Finanskrisen er en del av de lovmessige syklusene som rir kapitalismen. Man kan utsette krisen ved hjelp av økt forbruk, det vil si at man holder produksjonen i gang. Halvorsen som har styrt roret på den økonomiske skuten er skolert i borgerlig økonomi.

Hun vet hva en krise innebærer for systemet og sin egen posisjon. Grunnen til Halvorsens politikk på dette feltet er ikke en konsekvens av lav moral, det er en konsekvens av det systemet hun opprettholder.

«Sosialisten» Halvorsens praksis kolliderer derfor med SVs «miljøpolitikk». Denne «kollisjonen» er ikke annet enn en konsekvens av SVs kapitalistiske linje, altså SVs ønske om å bevare kapitalismen og reformere kapitalismens på kapitalens premisser. En slik politikk er synonymt med å forkaste det progressive og samtidig villede folk, det er et typisk trekk ved sosialdemokratiet. Dette gjelder ikke bare SV det gjelder også de andre politiske partienes forsøk på å forende miljøpolitikk og kapitalisme. Rødt er heller ikke et unntak med sin prinsippløse støtte til sosialdemokratene og mangel på kapitalismekritikk.

Hva har sosialdemokratene oppnådd i miljøspørsmålet? Lite eller ingenting. Vi kan analysere de underliggende mekanismene som fører til dette. Virkeligheten er et bevis for at analysene stemmer. SV har ikke oppnådd annet enn å desillusjonere arbeiderklassen i spørsmålet om miljøet. Men de har samtidig avslørt sin klassetilhørighet, de tjener ikke folket, de tjener kapitalen og borgerskapet. Igjen bør Halvorsen siteres: «shop så det svir».

KAPITALISMEN – ET STABILT SYSTEM?

Vi har sett en enorm velstandsøkning i verden uten sidestykke i historien under kapitalismen. Vi har også sett kriser, kriger, ødeleggelse og ulikheter i samme skala. I dagens Norge har folk i økende grad fått tilgang til forbruksvarer. Kapitalismen har objektiv interesse av at produksjonen øker. De lovene som gjelder for dette systemet fører til at prisen på et stort antall varer har sunket i perioder med økonomisk vekst. Skraphaugen av ting med lav kvalitet øker i stadig større tempo, for kapitalisten har interesse av å få solgt varene sine. Spørsmålet om kvalitet blir underordnet. Så lenge prisen på en vare, la oss si en mobiltelefon, er lav spiller det liten rolle hvor lenge denne telefonen fungerer.

Men så kommer det en ny faktor inn på banen, nemlig spørsmålet om naturens evne til å tåle denne prosessen. Hadde produksjonen foregått på en måte som ikke hindret videre produksjon hadde saken vært annerledes. Men som tidligere påvist baserer økonomien seg i hovedsak på fossilt brensel. Her oppstår det en alvorlig motsigelse som er grunnlaget for miljøkrisen.

Det må likevel understrekes at miljøkrisen aldri kan være den grunnleggende faktoren for arbeiderklassens revolusjon. Revolusjonen blir født av motsigelsen mellom arbeid og kapital. Om fossilt brensel tar slutt kan også kapitalistenes jag etter profitt hente det første og beste alternativet. Men miljøkrisen kan bli en medvirkende faktor i revolusjonen. Når verdens undertrykte folk fysisk får merke resultatet av kapitalens rovdrift på naturen er det rimelig å anta at dette skaper grobunn for en del misnøye.

ARBEIDERKLASSENS DIKTATUR: SOSIALISMEN

Løsningen på miljøkrisen kan ikke være annet enn at arbeiderklassen griper makten, avskaffer dagens borgerlige diktatur og innfører sitt diktatur over borgerskapet ^[1] . En forutsetning for dette diktaturet er at man utrydder liberalismen, det rådende prinsippet i kapitalismen om den sterkestes rett. Når kollektivet blir satt foran individet åpner det seg en rekke muligheter som tidligere har vært låst.

Arbeiderklassen har mulighet til å ordne opp i de ødeleggelsene som er forårsaket av borgerskapet. Dette krever blant annet en dyptpløyende omlegging i produksjonen, noe som antagelig ikke vil være problemfritt. Det vil like fullt være nødvendig. En omlegging i produksjonen er ikke synonymt med å legge ned produksjonen. Faktum er at sosialismen vil føre til en økt velstand uten sidestykke i historien. Brukes teknologien i arbeiderklassens interesse, og produksjonen tar en bærekraftig form som følge av nøye planlegging, vil det være mulig å heve samfunnet til et langt høyere materielt nivå. Arbeiderklassens diktatur er sosialismen og sosialismen er planøkonomi, og bare denne økonomien er i stand til å stå rustet mot de utfordringene vi har arvet fra den råtnende kapitalismen.

Så klart blir det en del alvorlige motsigelser. Å slutte med fossilt brensel på dagen er praktisk umulig. Arbeiderklassen under ledelse av arbeidernes eget parti, det kommunistiske partiet, må gå en lang vei før motsigelsen er løst. Men en ting bør være klart som dagen: Bare under arbeiderklassens diktatur vil det være mulig å overkomme den miljøkrisen som kapitalismen har skapt.

Les mer på Tjen folkets temaside om miljø

Fotnoter

1. ^Begrepet «diktatur» brukes annerledes i moderne dagligtale, enn dens vitenskaplige og opprinnelige betydning. Du kan lese mer om hva vi legger i dette begrepet i vårt program under overskriften «Demokrati og diktatur»

Mange studenter stemte «rødgrønt» siden disse partiene hadde løfter om flere studentboliger og utvidelse av studiestøtta. Allerede en måned etter valget er disse løftene brudd. Dette er nok et SVik fra SV og de andre «rødgrønne» partiene og viser at dersom en virkelig vil en forandring, så nytter det ikke å jobbe i disse partiene. Da blir det også ganske ironisk at SU-leder Mali Steiro Tronsmoen får holde appell i forbindelse med studentenes demonstrasjon. For hvem tjener egentlig SV?

Og Tronsmoen velger vel likevel å bli i SV, ikke sant?

Les flere reaksjoner her.

Det amerikanske finanstidsskriftet Forbes rangerer Bermuda som verdas fjerde gunstigste skatteparadis. Dette er nok eit prov på at det norske styresmakter seier om etikk, det vél statseigde selskap å gje blanke i så lenge dei tener pengar.

Og på toppen er det Kristin som sit og administrerer…

Begge regjeringsalternativ vil at arbeidsfolk skal bære byrdene for krisa. De bruker våre skattepenger til å subsidiere bankene og kapitalistene for å hjelpe dem gjennom krisa. Stigende arbeidsløshet og kutt i velferd og lønn er andre virkemidler for å la folket betale regninga.

Tjen folket kan ikke støtte lærerpartiet SV, som i fire år har vist seg som lydig skjødehund for Ap. Tjen folket kan ikke støtte Rødt, som forsøker å ta SV sin plass som «kritisk røst» på Stortinget, men som også støtter fortsatt Jens som statsminister.

Frp lokker til seg mange stemmer fordi de sier de vil ha lavere skatter og avgifter. Men regninga skal fortsatt betales av arbeidsfolk, ikke av de rike snylterne og parasittene.

Tjen folket arbeider for et system der arbeiderklassen har makta og der ingen er fattige. Det kan vi bare få gjennom å gjøre opprør mot systemet. Dagens kapitalisme lar flere titalls millioner av mennesker dø av sult hvert år. Kapitalismen er avhengig av økonomisk vekst, noe som skaper mer miljøkrise.

Tjen folket arbeider for revolusjon og sosialisme. Vi vil skape et kommunistparti som kan lede arbeidet for dette og oppfordrer alle som er enige i at det trengs et annet samfunn om å bli med oss. Velg opprør og sosialisme – boikott valget og bli med i Tjen folket!

Etter grundige diskusjoner i Tjen folket er konklusjonen klar. Tjen folket oppfordrer folk til å ikke stemme på noen av partiene som stiller til høstens valg. Hvorfor har Tjen folket konkludert det slik ?

To borgerlige alternativer

Henrik Ormåsen: Vi har grovt sett bare to regjeringsalternativer. Alternativene er fortsatt “rødgrønt” eller tilbake til en type Høyre-regjering. Media og partiene prøver å fremstille disse som veldig forskjellige. […] Begge alternativene vil at arbeiderklassen skal betale for krisa i kapitalismen gjennom arbeidsløshet og mer utgifter for å leve. Begge alternativene er altså dårlige for folket.

TK: Men er ikke helvete løs om Frp vinner valget ?

Henrik Ormåsen: Noen sammenligner Frp med Hitler-fascismen. Vi mener at det ikke er en holdbar analyse. I de fleste store spørsmålene står Frp for det samme som Høyre og Ap. Frp har enda verre meninger på en del viktige punkter, men Frp vil ikke avskaffe det lille demokratiet vi har i dag. Norsk asylpolitikk er ikke human med Ap. Vi vil ikke støtte deres råtne politikk, for å unngå en litt mer råtten versjon av det samme systemet. Vi vil vekk fra dette systemet, og da vil vi ikke bli fanget til å bare velge mellom kapitalismens forskjellige fjes.

TK: Hva med SV – kan ikke de dra Ap til venstre?

Henrik Ormåsen: Tvert imot. Det er Ap – hjulpet av SV-ledelsen – som gjør SV til et vanlig «ansvarlig» parti. SV svelger kamel på kamel, når de godtar sak på sak som de hevder at de er mot. De har solgt seg på krig, miljø og fattigdom, bare for å få lov til å dra litt i Stoltenbergs venstre øre. I det siste har har til og med KrF-lederen påpekt at SV svelger kameler i miljøsaken. I stedet for å sette makt bak krava, har SV bare markert uenighet i viktige spørsmål som innføringa av EUs tjenestedirektiv og regjeringas strengere asylpolitikk. Dette blir tomme ord uten handling.

SV og Rødt fører folk vekk fra opprør

SV har skuffa mange velgere siden de valgte å gå inn i regjering med Arbeiderpartiet. Dette fører til apati blant mange ærlige mennesker som ønsker forandring og et mer menneskevennlig samfunn. Sosialdemokrater fører folk bak lyset, og det er vår oppgave som kommunister å avsløre partier som SV og Ap.

TK: Men da blir det vel kritisk støtte til Rødt i år som forrige gang?

Henrik Ormåsen: Rødt har tatt et klart standpunkt for «rødgrønn» regjering. De vil bli et støtteparti for Jens Stoltenbergs nyliberalisme og krig. De mest ledende folka i Rødt, som Erling Folkvord og Torstein Dahle, sier åpent at Rødt vil ta SV sin plass. Rødt blir en «kritisk røst» innenfor rammene av kapitalismen. At de i dagens situasjon støtter en borgerlig regjering mot et annen, er et klart tegn. De vil ikke være et uavhengig revolusjonært alternativ – Rødt er fornøyd med å være hale på den rødgrønne grisen.

Rett å boikotte

På mange måter er dette en videreføring av RV sin praksis i lange tider, men det er et brudd med RV sin opprinnelige sjel: opprøret og sosialismen. De blir et reint sosialdemokratisk valgparti der alt handler om stemmer og politisk spill. Vi tror ikke sosialismen kan vinnes gjennom stortingsvalg, men gjennom at folk organiserer seg og slåss for revolusjon. Når vi ikke er sterke nok sjøl til å stille et sterkt kommunistisk alternativ i hele landet, så er det ingen alternativer igjen som tjener folket.

Organiser deg!

Når ting er som de er så er det riktig å boikotte valget. Det viktigste for oss er å oppfordre folk til å organisere seg og gjøre opprør mot kapitalismen. Når folk arbeider sammen og slåss uten å gi seg, så kan vi utrette mye. Selv uten å avskaffe kapitalismen, så kan vi vinne noen seire. Men vi mener at uten kommunisme så vil systemet fortsette å være dårlig for flertallet. Kommunismen blir bare en drøm hvis folk ikke arbeider for revolusjon.

TK: Sjøl om Tjen folket oppfordrer til boikott av valget, kommer Tjen folket ungdomsorganisasjon RKU til å dra på en del skoler i forbindelse med valgkampen. Hvorfor det?

Henrik Ormåsen: Tjen folket og RKU er et alternativ til de etablerte politiske partiene siden vi vil ha et helt annet samfunn. Det viktigste for oss er å organisere folk. Den eneste muligheten vi har til å spre vår politikk, er å komme oss ut på gata og på skolene og snakke med vanlige folk. Men vi kommer nok ikke til å bli en del av det tradisjonelle valgkampsirkuset. Der partiene bare vil at mange skal stemme på dem, vil vi organisere folk til å gjøre noe sjøl.