«Noen mennesker går for å være kommunister, men viser knapt noen interesse for de sosialistiske oppgavene vi må løse nå».

Dette burde vere eit bra motto for Rødts landsmøte i Oslo 28. – 30. mai. Det gjev neppe høge odds at partiet her vil gå nye skritt for å etterape sosialdemokratiet. Ein del revolusjonær retorikk vil nok henge igjen i hjørna, men den revolusjonære politikken er død.

Den sosialdemokratiske politikken har i fleire år prega partiet.

Her er eit par døme:

• I skattepolitikken: Raudt vil først betale skatt ved 200.000 kroner, medan Raud Ungdom vil at grensa skal gå ved 100.000 kroner. Dei vil at folk skal kjenne tilkytting til SAMFUNNET. Ikkje berre er det ei motseiing innad i rørsla, men dei legg seg langflate for den sosialdemokratiske tenkemåten.

• Politiet er ein del av statens maktapparat. Sjølv om dei klagar på ressursmangel, veit vi at dei ofte opptrer mannsterke. Det er mykje messing å sjå ved saker som «ulovleg» husokkupasjon, arrestasjon av asylsøkarar eller «ulovleg» tagging. Altså handlar det om prioritering. Rødt har den siste tida blitt alvorleg bekymra, utan eit ord om politiet si rolle i eit klassesamfunn.

Kanskje difor dei leverte ei lang liste over TF/RKU-medlemer til politiet i Stavanger etter ein taggeaksjon i byen?

Dette er to døme i ei lang rekke.

Så lykke til med landsmøtet.

Måtte det føre til ein oppsving for Ten folket når folk byrjar å vakne.

RU har landsmøte helga 16. – 18. april. De har litt problemer med bespising fredag morgen. Det vil være en stor hjelp for dem om noen (altså Rødt) kan smøre frokost til dem om kvelden torsdag. Derfor vil vi åpne vår kantine for smøring av brødskiver torsdag ettermiddag/tidlig kveld. Hvis du kan delta på en sånn liten smøredugnad må du ta kontakt med meg. Kanskje noen av Ruerne melder seg inn i Rødt hvis de spiser maten vår.

mvh

Beth Hartmann

partisekretær

Rød Ungdom satser ikke bare på gammel sosialdemokratisk ideologi, men nå også på å spise gamle smørbrød. Det å smøre skivene sine sjøl og legge ei snei med jarlsbergost på den er tydeligvis ikke noe som faller naturlig i RU.

Men hva mener Eifring og Aastebøl om sitt eget moderparti? Rødt er nemlig et av disse partiene som støtter markeringa…

Les vår kritikk av Earh Hour i fjor her.

6:38 AM Jan 12th from HTC Peep mimirk Mimir Kristjansson

(Kilde: Twitter)

Vil du gjøre som Mímir og ta i mot Tjen folkets nyhetsbrev? Send oss en e-post til post@tjen-folket.no og merk den med «Jeg vil gjøre som Mímir Kristjánsson og få Tjen folkets nyhetsbrev tilsendt en gang i uka!»

_09.45: Vi sto opp. Eller rettere sagt: jeg sto opp, ristet i Jenny i 10 minutter, og gikk på badet.

10.15: Jenny kom ned på badet. Mumla litt.

10.16: Frokost. Vi venter på Jenny. Leser.

10.30: Jenny er klar for frokost. Mumler fortsatt. Vi spiser.

11.00: Leser.

11.30: Drar til Firda videregåande skule. Hilser på en lærer som er ganske tydelig Rødt-positiv.

11.35: Jenny går inn i salen, jeg setter opp stand. Skoleelever tar løppiser, jeg smiler og sier «hei!», de sier «takk!».

11.36: Jenny snakker med UH-fyren som var på Dale(«dere støtter Stalin, dere…bla, bla, bla… jeg er en stygg høyrekuk»), og han sier at han kommer til å være like useriøs som på Dale vgs. Jenny snakker med ordstyrer, konspirerer. Ordstyrer er enig i at UH-fyren er en brødgjøk og et kålhue.

12.00: Debatten starter. Jenny varmer seg opp fra flink til dritflink i løpet av åpningsinnlegget, UH-fyren blir avbrutt og kalt usakelig av ordstyrer, vi gjør det dritbra.

14.00: Jenny er ferdig, og får masse applaus. Jeg deler ut løppiser, jeg smiler og sier «hei!», de sier «takk!». Jeg sier «Stem Rødt!» i blandt også.

14.15: Vi diskuterer med smart RU-jente og dum UH-fyr. Han sier «du virker uintelligent» til meg, jeg har lyst til å smelle en murstein i trynet på ham, men er moden(og det var ingen mursteiner i nærheten…). Alle synes UH-fyren er teit. Får nye medlemmer. Digg.

14.30: Vi møter Asbjørn, og kjører heimatt. Vi får koteletter med poteter, gullrøtter, blomkål og saus. Nam.

15.00: Leser.

16.00: Leser.

16.30: Erter Jenny. Leser.

17.00: Leser.

17.30: Jeg er på do. Jenny maser. Hurpe.

17.35: Drar til REMA 1381 for å plukke opp SUere. De er søsken.

17.50: Er på Nordfjord folkehøgskule. Jenny ser noen fra Foss.

18.00: Debatten starter. Jeg skjønner at vi er på en kristen privatskole(folkehøyskole)… Jeg bruker Afghanistan-åpningsinnlegget til Jenny. Jenny synes ordstyreren er søt.

18.03: Burde visst ha øvd litt mer på det innlegget. Elevene liker hverken meg eller Afghanistan. Hater kristne.

18.30: Venstresia gjør det dårlig. Debatten er ganske dårlig. «Jau, jau, ku og sau!» tenker jeg.

19.00: Auuu, auuu!!!

19.30: Debatten er ferdig. Endelig.

19.45: Vi prater med de andre debattantene og ordstyreren.

20.00: Vi møter Asbjørn uttafor. Vi kjører hjem til ham.

20.10: Vi kommer fram til Asbjørn. Han drar. Vi lager matpakke og prater med kjæresten hans. Hun lager kakao til oss. Nam.

20.45: Vi begynner å gjøre oss klare til å dra.

21.00: Vi drar.

21.10: Vi kommer på at vi har glemt matpakker og et ark.

21.11: Vi snur.

21.20: Vi er tilbake der vi snudde.

21.30: Vi er på Byrkjelo.

21.31: En guttegjeng titter ut av bilen sin og sier at Jenny var flink. Jenny blir plagsomt selvgod.

21.32: Jeg ødelegger selvtillita til Jenny. Morsomt.

21.39: Vi får melding fra Edmund om at han lever kakselivet på hotell og går naken rundt mens han ser på Ylvis-brødrene. Alt er som vanlig.

21.40: Bussen kommer.

21.45: Vi sitter på bussen, hører på iPoden min.

22.50: FRAMME! Vi er i Stryn “sentrum”. Vi ser et skilt til Stryn Vandrarheim: 1,3 km.

22.51: Vi begynner å gå.

23.01: Vi går fortsatt.

23.11: Vi går feil. Vi snur.

23.21: Vi går. Finner en mann, og spør om veien.

23.31: Vi går fortsatt.

23.41: Vi spør ei dame.

23.59: Vi er framme.

00.01: Resepsjonisten er teit. Vi spiser masse lakris.

00.10: Vi skravler.

01.25: Vi skravler.

01.45: Jenny klager over at hun må ta på sengetøy. Vi legger oss._

Vi har enkelte kommentarer:

1)Det er sikkert veldig hardt å stå opp klokka 0945 når man skal i skoledebatt.

2)Det er veldig lurt å offentliggjøre at man konspirerer med ordstyrer før debatten.

3)I Rød Ungdom er de så inkluderende at de hater kristne.

Men ikke er det første gang Rød Ungdom-medlemmer blogger mens de er på tur. For ei tid tilbake var to representanter i Liberia for NORADs midler. Ikke visste vi at Liberia er et progressivt land, men her kan man jo lese sjøl hvordan de hadde det: http://liberia-tur.blogspot.com/.

Vi klipper også litt herfra:

Dag 1:

«Deretter bar det til kontrollsjekk hvor de beslagla 3 liter vin vi hadde tatt med, julie ble sint og sjelte dama ut og sa hun sikkert kom til å kose seg ikveld, og at vinen var rågod og Norsk.. Det fallt ikke Julie inn at vi var i FRANKRIKE-.. vinens land, og at vinen vi hadde kjøpt faktisk var fransk.»

«Etter Linda febrilsk prøvde å forklare de tre mennene(PÅ ENGELSK) i hver sin respesjon at vi faktisk hadde betalt og bestilt billetter, møtte vi omsider en liten, søt og kjempehyggelig mann kledd som Aladdin (Linda føler seg endelig hjemme når ALLE går i bukser ikke ulike hennes buddah bukser) som viste oss opp til rommet vårt.»

Dag 2:

«Resien fra flyplassen til hotellet var mindre idyllisk: Etter en meget turbulent flytur landet vi på Monrovia flyplass som var på størrelse med en pølsebod på 17.mai.»

Dag 3:

«Linda er endelig i sitt ess, da annehver mann skriker ooh Big Mama – I like it! etter henne;P " Men jeg lover å ikke komme hjem med 2 afrikanske menn under hver arm uansett hvor sjarmerende de er" – Linda. Julie har derimot følelsen av være white trash venninna."

Dag 4:

«Vi har vært og spist nydelig middag på The cape Resturant, og fikk gleden av å bli litt kjent med Hotellets eier, som febrilsk prøvde å fete opp Julie med mat fra Bufén, noe han klarte ganske vellykket. Linda ble heller fornærmet siden han mente at hun hadde baby face, mens Julie visstnok så voksen ut. Julie følte seg derfor for tynn OG rynkete – det skal de ha Liberianerne, de er DØNN ærlige;)»

_"Tenkte at vi skulle legge ut en liten oversikt over alt vi skal gjøre her nede så langt, så dere ser at vi ikke bare sitter og slikker sol;)

Our plan: Møte med USA´s ambasadør i Liberia  Møte med Tysklands ambasadør i Liberia (og forhåpentligvis kona) Møter og reiser rundt i Liberia med Phyllis (leder og grunnlegger av organisasjonen NATPAH som jobber mot kjønnslemlesting) Dra til Universitet i Liberia, og intervjue kvinnene/jentene som er så heldige at de studerer Dra til Barneskole for jenter og snakke med lærerne og elevene Besøke senter for utdanning av kvinnelige lærere Intervjue noen Menn om hva de mener om situasjonen i Liberia Dra på besøk til children refuges home of Monrovia besøke Kirkens nødhjelps base i Monrovia reise ut på landet og møte den 80 år gamle kvinnen som var den første som «la ned kniven» og tok opp kampen mot kjønnslemlesting!

Vi oppsumerer at vi har 3 utrolig spennende og lærerike uker fremfor oss:)

vi snakes"_

Dag 5:

«De to siste dagene har vi egentlig bare tilbragt på Hotellet! Pga reise og div mistet vi litt tidsperspektiv og glemte at det finnes noe som heter Lørdag og Søndag! Men det har vært utrolig godt.»

Dag 7:

«So we did. vi besøkte The public University of Liberia, som er et universitet som var i ferd med og bygges, og kjørte innom the university of Liberia. Planen var vel egentlig å ta en tur inn i University Of Liberia også, men på grunn av noen språkelige misforståelser , fikk de for seg at vi var redde for reinet ( noe vi ikke var selv om det bøtta ned, og da mener jeg virkelig store bøtter)   så vi kjørte tilbake til ministry of health.»

Dag 8:

«Dagen i dag startet kl 07.00 da den første alarmen til Linda ringte! kl 08.00 dro vi oss til frokosten for å nyte loff, egg, bacon og muffins og de altfor herlige (og kjekke) kelnerene på resturanten!»

«Nå er vi vel hjemme på hotellet, etter en nydelig buffemiddag med live musikk, mye latter og med inntrykkene fra dagen susende i hodet.»

Dag 9:

«Vi våknet opp til sol og hotellduden ( vårt navn på hotellmanageren) pattende på en cubansk sigar. Og dagen pær den skulle bare bli bedre! Med solbrillene på morgensokaten dratt ut av øynene, dro vi som «vanlig» til ministry of health for å hooke opp med våre kjære venner i NAPA. Men i dag var det ikke bare de kjente og kjære vi møtte på kontoret, Augustin hadde nemlig tatt med en gave til oss, en kjempefrukt som i følge han var en pære. Denne pæren viste seg å være en avakado, bare 10 ganger større, da vi prøvdesmakte den senere på dagen. (se bilde!)"

Dag 10:

«Så dagen idag blir bestående av hypige besøk på toalettet, og en lydløs telefon – Vi blir konstant ringt av menn vi så velvillige ga tlf nr vårt til igår, de jobbet jo trossalt i ett departement..  Men Neida, her er det andre intensjoner, vi har blitt tilbydd middags dater, og en vil tilogmed tilbringe en natt med oss.. hm, Liberia har nok 1 eller 2 små Trond Gisker i seg skal dere se!»

Dag 12:

«Idag var det dagen vi så lenge har gledet oss til.. vi skulle i kirken. Kl.11.00 møtte vi opp ved kirken til Augustine.. Kirken var ett lite falleferdig menighetshus, som de hadde pyntet med fargerike tråer og blomster.. Og peeps.. dette var ingen salmesynging og kjedelig preken gudstjeneste.. Vi stod i 40 minutter mens en dame sang en halleluja sang, mennesker danset, klappet i hendene, skrek og sang og hoiet.. skikkelig sånn man forestiller seg at de gudstjenestene er.  Det var halleluja og prace det lord så langt man kunne se.. OG det var ufattelig morsomt! Vi slapp den stive rockefoten og danset med mens vi «shaked what we got» Augustine som er en veldig relgiøs mann satt seg ned på gulvet med henda i været, sang, lo og smilte.. det var ganske sterkt og oppleve så syk tillhørlighet.. det er dette som knytter dette landet sammen, og gjør det sterkt!  Etter sangen, kom en prest opp, ikke i en lang kjole, men i svart dress og med en mikrofin, han løp rundt på scenen, og dramatiserte fortellinger fra Bibelen og fortalte budskapet på en sykt bra og spennede måte! Vi ble dratt opp på scenen, mens presten ba for oss.. det var litt flaut.. men men.. Linda var så heldig at en bitteliten jente på omtrent 2 år (Som forøvrig var Kjempesur og ikke sa ett eneste ord) kom bort til henne satt seg på fanget, og hang fast i midjen hennes i de hele 2 timene gudstjensten varte!  Men dette her var virkelig en opplevelse.. veldig glad for at vi valgte å bli med på det!"

Dag 13:

«Pga at Linda har fått insomnia og kun har sovet 12 timer de siste 62 timen, ble denne dagen vår føste slappe-av-på-hotellet dag!  Det er egentlig litt deilig og la de forrige dagene synke inn og roe ned litt! SÅ vi dedikerer dagen til ett langt bad i badekaret, annsiktsmaske, hårkur og en grinefilm.. det er utrolig godt!»

Dag 14:

«Men alt var glemt da vi åpnet bildørene. For hva var det som satt foran inngangsdøra til de vi skulle besøke? Jo intet annet en enn ape, nærmere bestemt en sjimpanse. Linda skreik og hoppet nesten like mye som apen selv av pur glede. Dette var Lindas store drøm! Julie var derimot litt mer skeptisk, da det viste seg at apen (som heldigvis var bunnet fast) likte å kaste alt den fikk i hendene mot henne. Dette hadde Eren (sykepleieren) en forklaring på: " It’s because she haven’t seen anyone like you before, you look different" Så selv om apen var rasistisk, var vi begge enige om at det var utrolig å se en ape så nærme live."

Dag 16:

«Nå er klokken snart 10 om morgenen, og vi sitter og nyter en god frokost på hotellet, men ikke uten å oppdatere dere om dagen i går selvfølgelig.»

_"Jeg og Linda falt pladask for et forkle med Ellen Johnsen på, og de hadde til og med med matchende pannebånd. Dette ble med fort en del av bagasjen!

Etter møtet med slummen og medlemmene i NAPA der, som satte sine spor, dro vi tilbake til sentrum for å kjøpe litt Liberianske godsaker å ta med hjem. Dette viser seg å være enklere sagt enn gjort, med tanke på at Phyllis ikke er det mest strukturerte mennesket i verden, for å si det mildt. Vi elsker henne, men hun loker noe fryktelig til tider, og i går var en av disse dagene. Derfor endte det hele med at vi var innom et supermarked og kjøpte en brus, før vi dro tilbake til hotellet. Bedre lykke i dag, sier vi."_

Dag 17:

«Ellers gikk dagen med til å se siste episode av sex og singeliv og nerding på nettet!»

«Men vi føler at vi har klart og dra prosjektet i land, og vi syntes at fangsten er ganske så fin og stor!  Vi har tusenvis at ting å fortelle når vi kommer hjem.. Så det er med god samvitighet at vi koser oss de 2 siste dagene i Lieria!»

Dag 18:

_"Resten av dagen bare slappet vi av, spiste sen middag, og hang i resepsjonen. Alle menneskene rundt oss sier så mye fint, at de vil savne oss MASSE på hotellet, og hvilken glede det har vært å ha oss her! det er så utrolig hyggelig å høre, men disse menneskene vil vi virkelig savne også! De har fått altfor lite oppmerksomhet.. men damene og herrene på hotellet er vidunderlige!

Vi kan jo ikke til Lindas fortvilelse ungå å nevne en spesiell mann. For hver dag sitter det nemlig en mann med utgansdøra, vi har aldri hørt han si ett ord.. men han smiler veldig! Så idag etter frokosten når Linda skulle gå tilbake på rommet, stoppet damene i resepsjonen henne og sa de ville si henne noe! Den stille rolige mannen hadde nemlig falt PLADASK for Linda, men var så sjenert at han ikke turte å si noen ting! Men hver gang Linda hadde gått forbi, så fort hun var ute av rommet, så rødmet han og snakket i evigheter om hvor betatt han var av henne. Så nå tok damene saken i sine egne hender. Linda rødmet og fniste og snudde seg, der hun ser stakkarsen sitte å høre på hele historien mens han ser ned i bakken! Men fortsatt turte han ikke si ett ord. Da vi var vel fremme på rommet, ringte hotel telefonen for første gang, det var mannen som ville snakke med Linda.. Han ba henne med på en kveldstur imorgen, han ville bare så gjerne holde henne litt i hånden. Linda ble skrekkslagen, mannen er kansje 40 år gammel og kjempe sjenert.. Men hos Julie var det INGEN støtte å hente.. så etter en rask telefon samtale med Karna hjemme i Norge roet hun seg ned.. så vi får se hva morgendagens tur bringer! Kansje det er 3 mennesker som tropper opp på gardemoen på Tirsdag? Søtt er det nå hvertfal!

Vi sjønte idag hvor mye vi har opplevd, sett og lært.. og det kan vi BEVISE

5 gode grunner til at Linda og Julie har jobbet i Liberia: 1.Vi er omtrent like bleke som da vi dro fra Norge (På tross av 30 grader og Sol) 2.Vi har ikke sett EN eneste severdighet 3.Vi har ikke med oss en eneste survernir hjem til Norge 4.Vi har spist froksot på Hotellet HVER dag – og frokosten er slutt TIDLIG! 5.Vi har aldri våknet opp fyllesjuke"_

Dag 20:

«Det hele føltes ambivalent, på den ene siden var vi selvfølgelig takknemlige for alt, men samtidig var det også utrolig vemodig.  Men vi kunne ikke sutre og grine for alltid, det var tross alt tre og en halv time og vente på flyplassen. Det betydde at humøret måtte opp, noe vi fikset med et heftig inntak av Skittles fra veska til julie. Dette resulterte i at vi trøtte og utkjørte fikk en aldri så liten berg og dalbanetur og blei hypre som baran det!»

«Mens Linda var på flørtern kom Julie ut fra toalettet og ante fred og ingen fare. Helt til en sint dame kom og dro ned kjolen til hennes, hun hadde nemlig klart å stappe hele bakdelen av kjolen ( de er jo så korte disse kjolene hennes) ned i trusa.  På en time hadde vi altså klart og sjekke opp halve flyplassen, og i tillegg vise dem rompa.»

«Så bar det altså til Marocco igjen, og utslåtte etter lang reise sovnet vi til klokka var 15.00 på det kjære hotel volubilis.  Og opp våknet vi til sol og følelesen av å være utsultet. Vi bestemte oss derfor for å få litt mat i skrotten og ta en taxi til et kjøpesenter hvor vi spise tradisjonell mat (host, mc, host) og tok oss en runde rundt i den ene butikken som minnet mistenkelig om coop obs.  Dette var også stedet da Julie endelig skulle få litt oppmerksomhet, etter å ha stått i skyggen av linda i Liberia. Folk i Marocco hadde et svært ulikt syn på Julie sitt  (korte)kjolevalg. dvs guttene var svært fornøyd, mens jentene stoppet opp og hvisket og pekte, bokstavelig talt. Dette var en selvtillitboost for julie, som tok all pr som god pr.  Taxituren tilbake til hotellet, skulle man tro bare var en vanlig taxitur. Men så må vi huske på at alt i dette landet foregår på fransk, som passer utmerket ettersom julie i tillegg til engelsk kan snakke dårlig tysk og si sie,sie på spansk, mens linda kan rutte med litt arabisk og en smule gresk. Dette resulterer i mange slitsomme episoder, som denne taxituren. Vi skjønner ikke en dritt hva taxisjåføren sier, og han skjønner ikke en dritt av det vi sier heller. Alikevel fortsetter han å prate som et helvette, mens vi svarer på de språkene vi kan.  jaja, vi kom fram til slutt, og da mener vi til slutt»

Men RUs sentralstyremedlem har tydeligvis glemt organisasjonens eget slagord for sommerfestivalen 2007. Det var nemlig «Pimp my camp», og denne Youtube-videoen kan dokumentere dette.

Så får vi se hvor stor effekt Sætres bokstavkjeks har på de oppvoksende generasjoner. Tidligere generasjoner tok iallfall ikke generell skade av saftisen «Pimp»…

NB! Personen på bildet over er dessverre ikke medlem av Tjen folket.

«Fra tirsdag 28. juli til søndag 2. august er det igjen klart for årets vakreste, og ikke minst rødeste, eventyr. Da samles over 200 ungdommer på Utøya for en hel uke sommer, sol og sosialisme.»

Denne frasen om «årets vakreste eventyr» har vi lest før, og er langt fra å la oss imponere. Påstanden om at dette eventyret, Rød Ungdom sin sommerleir, vil være årets rødeste, er det derimot verdt å kikke litt nærmere på. Mot denne påstanden vil vi gjøre leseren oppmerksom på at også Tjen folket, som i 2008 og 2007, vil arrangere sommerleir i år.

Tjen folket agiterer urokkelig for behovet for kommunistisk organisering, revolusjon og kommunisme. Rød Ungdom og dets moderparti Rødt fører derimot en sosialdemokratisk politikk som ikke kan medføre noe annet enn villeding og svik av arbeideklassen

Hvilken av disse to linjene som er «rødest», får leseren innenfor et visst monn tolke selv. Allikevel vil vi her påstå at Rød Ungdom befinner seg i et fraserødt eventyrland, og at den rødeste, og ikke minst, viktigste sommerleiren i år er Tjen folket sin.

Langt mindre dristig enn det «røde» sommerleirfrasemakeriet er derimot målsetninga for antall deltakere på årets leir. Tidligere år har denne ligget jevnt på 300, men i år har den sunket drastisk til 200. Tør vi anta at også den generelle aktiviteten i Rød Ungdom har sunket det siste året? Tør vi også anta at dette henger sammen med landsstyret sin eksklusjonsrunde mot angivelige medlemmer av Tjen folket og den effektive likvideringa av lag rundt omkring i landet som fulgte med dette?

Vi oppfordrer alle røde ungdommer til å komme på Tjen folket sin sommerleir (garantert 100% fri for «rødt» frasemakeri og evetyrpolitikk) og kjempe for revolusjon og kommunisme i Norge med oss.

Kontakt oss på post@tjen-folket.no !

Kort og godt er min beskjed at jeg melder overgang fra Rød Ungdom til Revolusjonær Kommunistisk Ungdom.

Rød Ungdom er ingen kommunistisk organisasjon, og det er ikke mye vilje innad i organisasjonen til at den skal være kommunistisk heller. RU fører ei revisjonistisk linje som ikke samsvarer med ideologien jeg slutter meg opp om. Det er derfor jeg nå har meldt meg inn i RKU. RU godtar ikke at medlemmene også er medlemmer av RKU, og jeg går heller ut av organisasjonen med hevet hode, enn som Mari Blodøks og kompanis neste offer.

TIl slutt vil jeg oppfordre gjenværende kommunister i Rød Ungdom til å forlate RU og bli med i RKU, og fremme kommunsimen, ikke en forvridd og tom sosialdemokratisk linje.

Hilsen XX, lokallagsleder, Trondheim

Det hersker liten tvil om at Rødt IKKE er et kommunistparti. Det burde herske enda mindre tvil om at det aldri kommer til å bli det. Men hva er Rødt? Alt tyder på at de hører hjemme i sosialdemokratiet slik vi har gjort rede for. Når man legger fram fakta og beviser Rødts politiske plassering argument for argument blir man møtt med: «Rødt er et antiimperialistisk parti, Rødt vil hente soldatene hjem». Vel og bra så langt, men når det er sagt er det fullt mulig for sosialdemokratiske partier å ha enkelte progressive standpunkt. Hvis SV ikke hadde vært i regjering ville de sannsynligvis hatt noe av den samme tilnærmingen i Afghanistan-spørsmålet. Kommunister angriper ikke sosialdemokrater for å være mot imperialistisk krigføring, tvert imot mener vi at det er grunnleggende bra. Men det gjør ikke at de slutter å være sosialdemokrater.

«Hent soldatene hjem»

Vi ser også at «Hent soldatene hjem»-kampanjen bærer preg av åpenbare svakheter. Dette prosjektet var mislykket fra første stund og har ikke evnet å styrke motstanden mot Norges imperialistiske krigføring på noe som helst plan.

«Hent soldatene hjem» er et diskusjonsnettverk hvor resultatene i all hovedsak er enighet om nye møter. Et slikt nettverk har få muligheter til å styrke seg. Nettverket er begrenset til hovedstaden og Bergen og knapt nok det. Medlemmene består av NKP og Rødt (og delvis SV), samt deres ungdomsorganisasjoner. At Rødt hviler seg på en slik form for organisering beviser i hvor liten grad partiet kan fungere revolusjonært. «Hent soldatene hjem» forsøker å samle etablerte organisasjoner og politiske partier. De har forsøkt å knytte SV til nettverket. Hvordan man skal skape enhet sammen med folk som legitimerer det overgrepet man kjemper mot, er et ubesvart spørsmål. Ikke overraskende har SVs tilknytning til «Hent soldatene hjem» medført en ikke ubetydelig bremse i nettverkets aktivitet.

SV og ungdomsorganisasjonen Sosialistisk ungdoms engasjement i nettverket har vært mellom lav og ikke tilstedeværende. Allikevel har nettverket valgt å satse på et samarbeid med disse krigsforbryterne, istedenfor å rekruttere nye aktivister til kampen. Forståelig nok er det ikke lett å rekruttere uavhengige til noe som ikke er en organisasjon. «Hent soldatene hjem» er en svamp. Den suger til seg krefter med potensialer og gir veldig lite tilbake. Hvis Rødts revolusjonære utenomparlamentariske kamp er basert på flyktige nettverk som «Hent soldatene hjem», bør dette være grunnlag for å revurdere Rødts revolusjonære standpunkt. Det er tross alt praksis som er det viktigste.

Da kommunister malte «stopp SViket» med blod på inngangen til SVs partikontorer i Bergen og Oslo (et relativt harmløst inngrep som krevde fem minutters vasking), ble dette fordømt av Rødt og Rød Ungdom.

På nettavisen.no stod det den 28.05.08:

«Eifring [leder i Rød Ungdom, vår anmerking] sier hun har vært i kontakt med SV og beklaget opptrinnet.»

«Dette regner vi som såpass alvorlig at det må få konsekvenser, men hvilke vil jeg ikke gå noe nærmere inn på nå. Jeg kan ikke utelukke at det vil bli eksklusjoner, men det er det for tidlig å si noe om nå,» —

«Hent soldatene hjem» evnet ikke å uttale seg, men tatt nettverkets sammensetning i betraktning kan vi gjette oss til hvor de stod i saken. Dette var en sak hvor sosialdemokratene ble tvunget til å ta et standpunkt, og hvor dette standpunktet var tydelig ikke-revolusjonært. Det var en støtte til SVs svik.

Antiimperialister?

Så blir det hele plutselig enda mer interessant: Rødt ønsker å sende soldater fra Afghanistan til DR Kongo. De begrunner det med at tiltaket hjelper befolkningen i DR Kongo. På denne måten slår de to fluer i en smekk, de får oppmerksomhet om to aktuelle saker. Utspill som dette oppsumerer mye av Rødt og Rød Ungdoms politiske linje.

(Les Tjen folkets artikkel om situasjonen i DR Kongo her )

Nå var det ikke mye igjen av antiimperialismen heller. Rødts standpunkt i DR Kongo-saken tegner et klart brudd med de progressive. Deres syn bryter med de erfaringene man har tilgjengelig angående FNs rolle i dette geografiske området. Rødts opportunisme har nådd nye høyder. Det er ikke ofte man er vitne til en slik politisk snuoperasjon.

Teoretisk svakhet og forsøk på å tie Tjen folket ihjel

Det antiimperialistiske nettverket Frontlinjer befinner seg i en vrien situasjon. Hvordan skal de forholde seg til Rødts snuoperasjon? Rødt og Rød Ungdom-ledelsen har den siste tiden gått fra å være forsiktig til å bli mer organisatorisk offensiv etter at en del medlemmer ble ekskludert da de agiterte for nødvendigheten av kommunistisk organisering. Dette var den største utrenskningen i et norsk politisk parti siden 90-tallet. Samtidig ble det forsøkt å sverte de ekskluderte maoistene for å legitimere prosessen, og som vanlig falt dette i god jord hos den borgerlige pressen

Det er av denne grunn lite populært å gå imot ledelsen. Tjen folket er i Rødt og Rød Ungdom et «ikke-tema». Det er også tilsynelatende stor enighet om å unngå reelle uenigheter, hvilket styrker sosialdemokratenes maktposisjon. En av grunnene kan være frykt for at hele Rødt- prosjektet skal rakne. En annen kan være at enkelte folk ikke evner å drive politisk kamp. Et av resultatene er at Rødt og RU ikke går inn i politiske diskusjoner med Tjen folket. Hva tyder dette på? Kan det hende at de kommer til kort i diskusjonen med kommunister?

Frontlinjers «antiimperialistiske» diskusjon og dens verdi

Frontlinjer har vært forsiktig når det gjelder å uttale seg om imperialistisk innblanding i DR Kongo, trass sitt såkalte «antiimperialistiske» standpunkt. De er antageligvis redd for å falle i unåde hos egen ledelse. Isteden reduserer de hele saken til en åpen diskusjon:

(fra frontlinjers hjemmeside )«Debatt: Norske FN-styrker til Kongo? Arnljot Ask, Mathias Bismo og Vegard Velle skriver. Delta du også! Les mer» —

Man har grunn til å tro at Frontlinjer og flere blir påvirket av Rødts skandaløse utspill. Dette fører til at de slutter å fokusere på utspillet og konsentrerer seg isteden om diskusjonen som oppstår. For Frontlinjer er det slik at konkrete resultater er underordnet, det er diskusjonen som er det sentrale. På den måten klarer de å vri seg unna realiteten og det faktum at Rødt er et tannløst og vanlig parlamentarisk parti ikke ulikt SV. Ledelsen i Rødt og Rød Ungdom tar diskusjonen med Frontlinjer fordi de vet at opposisjonen underkaster seg og er villig til å inngå alle kompromiss. De kan tråkke på opposisjonen som ligger seg flat. Det er lite problematisk å forholde seg til folk som ikke engang tørr å gjøre et poeng ut av at de er uenig.

Her er utdrag fra Rød Ungdoms internforum:

Brage Aronsen, redaktør i Frontlinjer:

«Dette er en spennende og viktig debatt, og selv om jeg er uenig med Mari [leder i Rød Ungdom]syns jeg hun legger fram gode argumenter»

«Takk for gode svar, Mari! Sjøl om vi åpenbart har store uenigheter her, syns jeg denne debatten er spennende og nyttig.»

—

For folk som Brage Aronsen spiller det liten rolle å bli overkjørt politisk, det er jo tross alt diskusjonen som er det verdifulle. Frontlinjer kan glede seg over å komme ut av uenigheten med stor «innsikt». Vi andre kan konstantere at Frontlinjere og sentristene i Rødt og Rød Ungdom har tapt enda et politisk slag. Men disse folkene er åpenbart flink til å tilpasse seg, så istedenfor å innrømme nederlaget reviderer de hele sin politiske oppfatning steg for steg.

Rødt er et parti som tar sikte på å fylle tomrommet til venstre for SV. Partiet kaller seg også for antiimperialistisk og revolusjonært. Av og til kaller det seg kommunistisk, men dette skjer internt og ovenfor medlemmer som anser seg som kommunister. Utad er en slik agitasjon utenkelig. En av grunnene til dette er at Rødt har vraket kommunismen. De ønsker i disse dager å finne opp en ny politisk retning – noe som har blitt gjort på samme vis tusen ganger tidligere – den tredje vei. Denne er ikke klart definert, men de framstiller det som om den befinner seg et sted mellom sosialdemokratiet og kommunismen. Dette er Rødts hovedlinje. Hvis man spør forskjellige medlemmer om Rødts ideologiske plattform vil man få svært ulike svar. Det er sannsynligvis større enighet om hva Rødt er utenfor enn innenfor organisasjonen. Uenigheten er også stor blant ledende personer i Rødt. Dette medfører en relativt uklar politisk linje, men som nevnt er det den tredje veien som er rådene. I Rød Ungdoms sentralstyre er dette mest tydelig. Den viktigste forkjemperen for den tredje veien er Magnus Marsdal som var med å skrive boken «Tredje venstre».

Kommunisme eller sosialdemokrati og uvitenskapelig oppspinn?

Kommunister har i lang tid slått klart og tydelig fast at det ikke eksisterer en tredje vei. Lenin gav eksempler på at denne retningen var retorisk vrøvl som ble brukt av opportunister til å kamuflere en sosialdemokratisk ideologi. Forskjellen på denne formen for svik, og sosialdemokrati er at disse revisjonistene er uærlige. Revisjonistene baserer seg ikke på vitenskapelige fakta og historiske erfaringer, de tilpasser sin ideologi den borgerlige ideologien som dominerer samfunnet. På denne måten blir de spiselige for borgerskapet.

"for menneskeheten har ikke funnet opp en «tredje» ideologi, og videre, i et samfunn som er revet opp av klassemotsetninger, kan det aldri bli en klasseløs ideologi eller noen ideologi som er hevet over klassene"

Lenin – Hva må gjøres? se link her

Vi kan peke tilbake på historiske eksempler som gang på gang understreker at «den tredje veien» er veien over i sosialdemokrati. Revisjonistene som står i spissen for denne «teorien» reviderer og amputerer vekk kommunismens grunnprinsipper. De tar gjerne i bruk sin teoretiske erfaring til å dekke over sviket, men når det kommer til handlinger er det ingen tvil om hvor de står. Sosialdemokratene stiller seg på kapitalistene og imperialistenes side i avgjørende spørsmål, særlig når de blir tvunget til å ta et standpunkt (dette skjer ofte i revolusjonære situasjoner).

Revisjonisme uten oppslutning

Hvis vi skal trekke paralleller til i dag ser vi at Rødt har tatt sats inn i sosialdemokratiet. Av flere årsaker har ikke dette hatt veldig mye å si for oppslutningen. Rødt sliter med at dets politiske røtter strekker seg tilbake til den marxist-leninistiske bevegelsen som oppstod på seksti- og syttitallet. Dette stempelet blir brukt mot dem i dag. Istedenfor å være stolt over å bli kalt kommunister prøver de å vri seg unna og ta avstand fra sin fortid. Til tross for sine desperate forsøk blir de som regel ignorert og tiet i den borgerlige pressen. Kanskje ikke så rart når hovedpersonene i Rødt var sentrale i AKP. I tillegg befinner det seg medlemmer i Rødt som har kommunistiske sympatier og medlemmer som ikke har det. Dette er kimen til konflikt, hvilket hindrer den enheten som kreves for slagkraft og framgang.

Det er lite om ingenting som skiller Rødt fra SV for femten år siden. Allikevel står Rødt på stedet hvil hva oppslutning angår.

Organisatorisk enhet uten politisk enhet?

AKP og Rød Valgallianse slo seg sammen på et svakt grunnlag. Enheten var svak og skjør. Usikkerheten kunne tydelig merkes under sammenslåingen. En hysterisk oppkonstruert eufori preget forsamlingen og motsigelsene var antagonistiske. En del av den aktive medlemsmassen anså seg som maoister. Andre så på seg som venstre -sosialister. Det var sistnevnte som (ikke overraskende tatt de objektive forholdene i betraktning) fikk gjennomslag for sin revisjonistiske og reformistiske linje. I tillegg var det en del andre politiske syn som frontkolliderte med et ønske om å skape enhet, blant annet trotskistene i organisasjonen IS som seinere sluttet seg til prosjektet. Spørsmålet var: Hvor går det nye partiet? Svaret var åpenbart for ekte kommunister: Dette er et prosjekt som med all sin kraft vil forlate de revolusjonæres rekker. Det er et prosjekt som lenker seg fullstendig til parlamentarismens blylodd og synker ned i sosialdemokratiet, i likhet med sin forgjenger SV. Rødt er et prosjekt som vil videreføre AKP og RVs politiske forfall og bringe det til ende.

Ett praktisk eksempel på dette er Rødts håndtering av finanskrisen. Istedenfor å agitere for kommunisme, fremmer Rødt en politikk som går ut på å redde kapitalismen, uansett følger. Nesten ingenting av det de legger fram relatert til denne krisen er revolusjonære standpunkt. Hadde de gjort det ville de styrket hele folkets kamp, men denne sjansen har de altså vraket. Marxismen er erstattes med velkjent borgerlig sosialøkonomi.

Revisjonismen – et hinder men ingen hindring

Vi har en kommunistisk analyse av partiet Rødt. Til tross for Rødts framtidsutsikter hva folkets kamp angår, er det ikke grunn til å fortvile og miste troen på den kommunistiske revolusjonen. Rødts endelige forfall baner vei for et ekte kommunistparti. Tjen folket mener at i arbeidet for å bygge et slikt kommunistparti må man legge til grunne historiske erfaringer. Dette er sentralt for å unngå de feilene som tidligere er begått. Vi må lære av andres feil slik at kommunistpartiet ikke degenerer slik RV og AKP har gjorde. Samtidig må vi erkjenne at en hel del bra folk har gitt seg hen til revisjonismen i Rødt-prosjektet.

Del to av denne analysen kommer i morgen 3.januar