I FNs konvensjon om folkemord står det:

I nærværende konvensjon betyr folkemord en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan: a) å drepe medlemmer av gruppen; b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen; c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis […]

Det har nesten alltid vore slik at folkemord er noko som «dei andre» (les: muslimar og kommunistar) gjer seg skuldig i. Vi i Vesten med våre «bibelske konvensjonar» og liberalistiske idear er feilfrie. Kanskje difor slutta det reine og gudfryktige USA seg til FN-Konvensjonen i 1988. Sovjet slutta seg til allereie i 1952, medan Stalin framleis var i live.

Som kommunistar veit vi betre. Takk til Al Jazeera som har levert solid dokumentasjon. Vi veit at år med bombing gjer noko med mentaliteten til folk. Ein hær av barn og ungdom som veks opp med krigens gru, vil aldri lære å behandle andre med respekt. Det er noko å tenke over når dei såkalla vestlege demokratia terroriserer og bombar eit fattig folk.

• Vi veit og at dei vestlege media var heiagjeng for USA.
• Vi fekk løgnene om at napalm stort sett ikkje blei brukt i Vietnam.

Dei sa at gift ikkje blei sluppe over rismarkene, og at nesten ingen sivile blei drepne. USA si krigføring blei kalla «nærvær», og USA var berre ute etter å redde verda frå kommunismen.

Som kjent blei AKP i si tid skulda for å vere medskuldig i folkemord ved å støtte Kampuchea.

Men kva skal vi kalle alle dei som støtta USA i Vietnam?

I går var det Vietnam, idag er det Irak og Afganistan. To tidsepokar som har ein ting felles. Fine ord skjuler ofte dei verste brotsverk. Vi må ikkje la oss lure av språkbruken – anten orda kjem frå USAs president, eller frå ein SV-statsråd i den norske regjeringa.

Afghanistan har gjennom historien blitt kalt «imperienes kirkegård», fordi alle imperier som har forsøkt å okkupere landet har blitt slått tilbake. Inntil det imperialistiske system graver sin egen grav, vil det fortsette å spre død over det afghanske folket – derfor er kampen mot okkupasjonen riktig og nødvendig. Og i denne kampen vil dokumentene fra Wikileaks være en liten, men betydelig, brikke for sannheten om kostnadene ved imperialistisk krig.

Lekkasjen gir et dystert bilde av krigen i Afghanistan – sett fra imperialistisk side. For det første kommer det frem at det er færre enn hundre al-Qaida-celler som opererer i landet, organisasjonen som USA hele tiden har brukt som påskudd for krigen. For det andre kommer det frem at opplæringen av den afghanske hæren og politiet, går svært dårlig. Mange deserterer og slutter opp om motstandsbevegelsen. For det tredje avslører dokumentene at Taliban i dag ikke er en reell trussel mot den afghanske lakeiregjeringen, men heller ønsker å samarbeide med dem. Det er også en rekke avsløringer rundt droneangrep som blir gjennomført i grenseområdene til Pakistan, der mange sivile har blitt drept – og at disse drapene styres fra baser i USA.

Dokumentene inkluderer detaljerte rapporter om hundrevis av angrep på sivile av okkupantsoldater, enten rene henrettelser eller massive bombeangrep. Angrepene fra den afghanske motstandsbevegelsen har steget i antall fra årene 2004 til 2009 gjennom økt produksjon av veibomber og direkte slag mot vestlige okkupantstyrker. Hemmelige OPS-Special Forces kalt Task Force 373, har jaktet ned utpekte mål, drept dem eller plassert dem i fengsler – uten rettssak.

Det kommer også frem at Taliban selv øker i makt og antall. De har ifølge dokumentene kjøpt bakke-til-luft-missiler og økt bruken av moderne teknologi på slagmarken. Og det kan være en indikasjon på at Taliban innen kort tid kan være klar for en slags Tet-offensiv, for å bryte sammenhengen i okkupantenes system. I ettertid kan vi se hvor effektiv Tet-offensiven var for å bryte den politiske viljen i USA for å fortsette aggresjonen i Vietnam.

Tjen folket mener denne lekkasjen tjener sannheten og gir et bedre bilde av som faktisk foregår i den imperialistiske krigen. Imperialismen som system kan virke som det kontrollerer alt og alle, at det finnes en ledelse over verden som kan gjøre akkurat som den vil og at den alltid vil hindre sannheten å komme frem. Men dette er konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten. Imperialistene klarer ikke å hindre disse dokumentene og klarer ikke å få kontroll over Afghanistan. Dette viser oss at imperialismen på ingen måte er uovervinnelig, og at den på mange måter er et svakt system. Vi hilser disse avsløringene velkomne og håper de vil være til nytte i kampen mot imperialismens terror mot folket.

Svenske soldatar er underlagt amerikansk kommando, og dei ber NATO sine emblem på uniforma. Dette er sjølvsagt med på å syne FN sitt fråvær i konflikten.

I tillegg gøymer dei seg bak ein påstått invitasjon frå den afganske regjering. Men ein slik invitasjon finns ikkje, det har den svenske avisa Proletären avslørt i lag med Föreningen Afghanistansolidaritet.

Dei kontakta svensk UD for å sjå den skriftlege invitasjonen som forsvaret viser til.

Men svaret var. Vi kan ikkje finne ein slik invitasjon.

Men derimot er Sverige invitert av Storbritannia til å delta i krigen. Dette skjedde allereie i 2001, på eit tidspunkt der det ikkje var noko fungerande regjering i Afghanistan. Norge brukar omlag same argumentasjon for å delta i røvarkrigen i Afganistan, som Sverige.

Kanskje nokon burde kikke inn i det mørke skapet. Kven har invitert OSS til den imperialistiske festen?

Les også korleis svensk UD svarte Föreningen Afghanistansolidaritet her.

Det er den borgerlige staten og imperialismen som er den virkelige syndebukken for disse dødsfallene. Det er imperialismen som må knuses dersom disse dødsfallene skal opphøre. Hver dag opplever det afghanske folket ufattelige lidelser som følge av den imperialistiske okkupasjonen. Men først når norske soldater blir drept kommer det til en kvalmende sørgeorgie i media her til lands.

Okkupantsoldatene som blir drept av den afghanske frigjøringsbevegelsen blir fremstilt som «martyrer» for den demokratiske sak, sikring av «verdensfreden» og kampen mot terror. Men i virkeligheten er de små brikker for stormaktenes imperialistiske intensjoner, som ønsker kontroll over Afghanistan som en strategisk base for videre ekspansjon.

Norske soldater er en av de mange brikkene i «kontrollen» over Afghanistan, som en slags politibetjent som forsøker å bygge støtte i lokalbefolkningen. Men denne masken blir stadig lettere og lettere å gjennomskue.

Det er et faktum at norske soldater har drept ubevæpna, sivile afghanere og at angrepene mot norske soldater skjer stadig oftere samt øker i styrke. Men borgerlig media på sin side forsøker etter beste evne å dekke over de faktiske hendelsene ved hjelp av tåkete statistikker hvor det hevdes at flere og flere afghanere ønsker okkupantenes tilstedeværelse. Problemet med disse statistikkene er at de som oftest er begrenset til visse områder, løsrevet fra helheten – slik at de får de tallene som er ønskelige.

Som kommunister er vi anti-imperialister og støtter kampen mot okkupasjon over hele verden. Selv om den afghanske motstandsbevegelsen ikke har noen overliggende proletariske mål eller ledelse, så har alle folk rett til å gjøre opprører mot utsuging, okkupasjon og terror.

Alle folk har rett til nasjonal frigjøring!
Til kamp mot utsuging, okkupasjon og terror!

Hva er så formålet med filmen hvis det ikke er å fremme et politisk budskap? Jo, det er å skape kunst, underholdning og penger. En slik agenda er ikke annet en kynisk og forkastelig. Det er ingen nyhet at krigen i Afghanistan er bokstavelig talt blodig alvor for befolkningen i landet.

Hvor rettes fokuset?

Slik er det ikke her til lands, her omgjøres krigen til primitiv underholding. Enkelte folk føler kanskje for å få stimulert sitt fattige sjeleliv via rovmord som de får servert i en kinosal. Da er det ikke nokat filmen er fiksjon, den må ha dokumentarform. Hadde «Armadillo» hatt en klar politisk brodd ville saken vært en annen, men slik er det ikke.

Hvor er fokuset rettet? Fokuset blir rettet på okkupantene, på betalte mordere som handler på oppdrag for imperialistiske land. De utgjør et lite mindretall. Norske og danske soldater står på hauger av lik. Hvor mange afghanere går det på en nordmann? Det er et vanskelig regnestykke, men man kan anta at det er en god del, kanskje et tosifret tall, kanskje mer hvis man tar med jagerflygerenes mordtokter.

Dette er ikke krig, det er nedslakting. Filmen skulle vært vinklet fra afghanernes synspunkt, de utgjør det store flertallet i landet. En slik film ville ikke blitt hyllet som storslått kunst, den ville blitt trampet ihjel av vestlige makters propagandaapparat.

Verden består av godt og ondt

Det eksisterer godt og ondt i denne verden. Okkupantene representerer veldig tydelig onskap. Et av Tjen folkets medlemmer hadde en samtale med en soldat i Bodø sommeren 2009 som hadde vært Afghanistan. Sitat: «Det eksisterer ikke noe deiligere enn det rushet man får når man skyter for å drepe».

Denne holdningen har en del unge mennesker som drar til Afghanistan. De ønsker å føle hvordan det er å drepe. Videre er dette ytterligere bekreftet i Aftenpostens artikkel Gir Forsvaret soldater lyst til å drepe?. Her kommer det fram hva enkelte soldater tenker når de drar på mordtokt til et av verdens fattigste land. For dem er det ikke nok å spille dataspill.

Den norske regjeringa utdanner mennesker til å ha ingen respekt for menneskeliv, den norske regjeringa skaper en kultur som kulminerer i massedrap i norske skolegårder.

Hvor bør fokuset rettes i krigen i Afghanistan? Bør det rettes mot morderene eller mot de som blir myrdet og undertrykt. Svaret bør være klart: Fokuset bør rettes på befolkningen i Afghanistan. Det er de som lider, ikke psykopatiske lystmordere, selv om disse også i en del tilfeller pådrar seg psykiske lidelser.

Etter angrepet, tok innbyggerne til gatene i Kandahar by. De blokkerte hovedveiene og brant bildekk. Det ble også ropt slagord som død over Amerika og for fjerning av den afghanske presidenten, Hamid Karzai.

Okkupasjonstyrken i Afghanistan har ingen troverdighet i forhold til at de skal være sivile afghaneres beskyttere. De er okkupanter, tross forsøkene deres på å bygge opp troverdighet hos det afghanske folket. Nato kommer uunngåelig til å drepe sivile så lenge de er der. Den eneste måten å stoppe drapene på sivile i Afghanistan, er ikke å sende snillere okkupanter, bygge veier eller sykehus.

Okkupasjonstyrken må ut og quislingregjeringen deres, med Karzai i spissen, må samme vei.

Men noe som overhodet ikke ble nevnt, vel å merke av åpenbare grunner, er den død og lidelse som NATO-styrkene påfører det afghanske folk.

Lidelsene som hver dag påføres afghanske familier handler ikke om en eller fem soldater, men om tusener på tusener av sivile ofre. Dette er ofre for bomber og kuler fra såkalt «fredsbevarende styrker».

Det er kvalmende når den norske offentligheten så tydelig verdsetter ett hvitt norskt liv så mye høyere enn tusenvis av afghanske liv. Det er kvalmende når den norske regjeringen og hæren bruker anledningen til å samle støtte fra nordmenn til okkupasjonen av Afghanistan.

Norske soldater er også okkupanter

Norske soldater, på lik linje med andre soldater innad NATO, er en del av hærstyrken til USA-imperialismen, som angriper og okkuperer land i jakt på olje og andre rikdommer. Det er verken fred eller såkalt demokrati disse soldatene kjemper og dør for, men ekspandering av de vestlige kapitalinteresser.

Den norske staten kamuflerer sin deltagelse som fredsbevarende eller nærmest som polititjenester. Men den freden og den politivirksomheten norske soldater bidrar til, er bare et middel for å beskytte landsforræderne i den USA-støtta regjeringen og de amerikanske soldatene.

Jo flere «fredsbevarende» norske styrker, desto friere hender får USA-imperialismen til å befeste makta si i Afghanistan.

Den norske soldaten døde i kampen for vestens okkupasjon og blodige undertrykking av det afghanske folket. Han døde på lik linje med de amerikanske soldatene som mistet sine liv i kampen mot den heroiske motstandsbevegelsen i Vietnam på 60- og 70-tallet.

Norske soldater er legitime mål

Tjen folket og RKU ønsker selvsagt ingen norske soldater døde. Vi ønsker at de aldri ble sendt til Afghanistan. Men når staten først har bestemt seg for å delta i okkupasjonen, så er de legitime mål i en rettferdig frigjøringskrig.

Ekte antiimperialister støtter ikke «sine» soldater. Ekte antiimperialister støtter den heroiske motstandskampen som folket i Afghanistan og Irak fører mot okkupantene. Ekte antiimperialister står på side med de undertrykte mot undertrykkeren.

«Tjen folket» осуждает правительство, которое выступает за норвежское участие в войне, и хочет, чтобы солдаты немедленно были отозваны домой. «Норвежское правительство, в которое входит «партия мира», Социалистическая левая партия, ответственно за участие Норвегии в войне и, следовательно, несет ответственность каждый раз, когда убивают или ранят норвежского солдата», – продолжает Ормасен.

Талибан – не решение

«Талибан – это не решение для народа Афганистана. Талибан выступает за ультрареакционную и угнетающую политику против женщин, он хочет ввергнуть Афганистан назад в Средневековье. Мы поддерживаем право афганского народа вышвырнуть оккупантов. Но очевидно, что афганский народ станет сплачиваться вокруг тех, кто ведет сопротивление против оккупантов. Как коммунисты, мы не можем поддерживать ультрареакционную, угнетающую женщин и исламистскую политику Талибана, но мы поддерживаем право афганского народа изгнать оккупантов.

Оккупация американским империализмом Афганистана уже обошлась афганскому народу более, чем в 500 тысяч жизней. И до тех пор, пока оккупанты не уберутся вон, нет никаких оснований полагать, что не будет сотни тысяч новых жертв, также рано встретивших свою смерть», – подчеркнул Ормасен.

Serve the People condemns the government which is behind the Norwegian participation in the war and wants the soldiers home immediately.

- The Norwegian government, where the «peace party» Socialist Left Party participates, is responsible for the Norwegian war participation and thus also has the responsibility every time a Norwegian soldier is injured or killed, Ormåsen continues.

Taliban is no solution

- Taliban is no solution for the people in Afghanistan. Taliban stands for an ultrareactionary and oppressing politics against women, they want to bring Afghanistan back to the dark ages. We support the Afghan people’s right to throw out the occupiers. But it is obvious that the Afghan people will gather around those who run the resistance against the occupiers. As communists we cannot support the ultra-reactionary, women oppressing and islamist politics of the Taliban, but we support the Afgani people’s right to throw the occupiers out.

The US-imperialist occupation of Afghanistan has up to now cost more than 500.000 people their lives. As long as the occupiers don’t withdraw, there is no reason to believe that ther will not be hundred thousands of victims who will meet a too early death, Ormåsen ends.