Rødt hadde dette som målsetning før valget:

• Få inn 2 på Stortinget; fra Hordaland og Oslo.
• Bryte sperregrensen på 4 %.
• Doble antallet medlemmer i Rødt.

Nå kan det oppsummeres at Rødt er langt fra noen av disse målsetningene.

Resultatet for Rødt ble akkurat som Tjen folket forutsa:

• Rødt er like langt fra sperregrensa som tidligere.
• Rødt kommer ikke inn på Stortinget.
• Medlemstallet har ikke steget siden AKP likviderte seg sjøl og gikk inn i RV.

Tjen folket har sagt klart i fra hvorfor dette kom til å skje. Rødt har forlatt sin posisjon som ei revolusjonær kraft og prøvd å etablere seg som et nytt støtteparti for den rødgrønne regjeringa. Vi sa at det ikke var bruk for flere sosialdemokratiske partier, velgerne så heller ikke behovet for dette.

Det var ikke vanskelig å skjønne at media ville vektlegge regjeringsspørsmålet, når Rødt sjøl i tillegg valgte å legge fokus på regjeringsspørsmålet så ville Rødt komme i klem.

Rødt ville ha gjort et bedre valg og lagt en bedre plattform for videre vekst hvis partiet hadde vektlagt en sjølstendig revolusjonær profil, vært en klar motstander av all borgerlighet, vært en ramsalt opposisjon med perspektiver utover å forsvare uføretrygda.

Rød Ungdom kasta mange unge marxist-leninister ut organisasjonen, det skulle ikke lenger være rom for kommunister, dette ble senere fulgt opp i Rødt der flere medlemmer av Tjen Folket også ble kasta ut etter en prosess som mest diplomatisk kan omtales som hurtig.

Vi tror at det faktum at Rødt har mista mange hardt arbeidende unge marxist-leninister, spesielt i Hordaland, har hatt betydning for resultatet.

Tjen folket – kommunistisk forbund har gjennomført vår mest omfattende kampanje til nå, vi har spredd mange tusen av avisa vår Til Kamp og våre medlemmer og venner har spredd vår valgplakat med parolen:

Velg opprør og sosialisme – boikott valget

i mange tusen eksemplarer. Vi har i løpet av valgkampen snakka med hundrevis av folk, vi har fått nye venner og nye medlemmer. Vi er en liten organisasjon, men vi arbeider nå i alle landsdeler og i et klart flertall av landets fylker.

I Rødt blir det endringer, men ikke av en grunnleggende type. Mange av de unge trendy menneskene som har vært ivrige klakører når kommunister har blitt kasta ut og gamle prinsipper har blitt kasta over bord, kommer nå til å forlate Rødt. De har aldri vært revolusjonære og har ingen idealer om å slåss for fremgang, de kommer til å stemme med beina, de kommer til å kaste skylda over på alle andre for det nederlaget som er blitt påført Rødt.

RV vs. Rødt

«For oss er det viktigste å bruke valgkampen til å tjene klassekampen og avsløre parlamentariske illusjoner. Dette er viktigere enn å få valgt mange representanter» og om sine repressentanter skrev de: «som samtidig tar stilling til viktige spørsmål av strategisk karakter når det gjelder kampen for sosialismen og mot opportunismen.»

Dette er vedtak om RV sin rolle i valget 1975, trykt i «Tjen Folket» nummer 11 – 1974. Dette er også i tråd med Lenins teorier om hvordan drive revolusjonær valgkamp. I sitt valgmanifest (vedtatt av Rødts landsstyre 19.april 2009) starter Rødt med å beskrive seg som et «revolusjonært alternativ». Men det er da også det eneste stedet i hele manifestet som på noen måte gir assosiasjoner til revolusjon.

Resten av heftet er ei lang liste reformkrav. Ikke ett ord om at revolusjon er nødvendig, og at revolusjonær klassekamp er nødvendig. Faktisk er også ordet «klassekamp» kun nevnt ett sted: «Til høsten skal vi inn på Stortinget for å føre klassekampen inn på en ny arena». Og dette er en relativt dekkende beskrivelse for Rødts politiske utvikling: Fra et revolusjonært parti som hadde parlamentarisk kamp underordna den revolusjonære kampen, til et parti som forlater den revolusjonære kampen for å føre reformkamp i de parlamentariske organene.

De parlamentariske illusjonene RV i 1975 ville inn i Stortinget for å avsløre, bruker dagens Rødt stor energi på å opprettholde gjennom sitt valgmanifest. Dette har ei lang liste med saker de lover å kjempe for å få innført via Stortinget. Det er ikke lenger snakk om å bruke de parlamentariske organer som en talerstol for revolusjonære ideer.

To borgerlige alternativ

Vi har grovt sett bare to regjeringsalternativ. Alternativene er fortsatt «rødgrønt» eller en Høyre regjering (med eller uten Frp). Media og partiene prøver å framstille disse som veldig forskjellige. Men sånn er det ikke. Begge regjeringer betyr fortsatt privatisering, fortsatt krig i Afghanistan, fortsatt krisepakker til de rikeste, fortsatt kapitalisme. Begge alternativene vil at arbeiderklassen skal betale for krisa i kapitalismen, gjennom arbeidsløshet og mer utgifter for å leve. Begge alternativ er dårlige. Ingen av dem tjener folket.

Er helvete løs om vi får ei Høyre/Frp-regjering?

Noen sammenlikner Frp med Hitler-fascismen. Dette er ikke en holdbar analyse. I de fleste store spørsmålene står Frp for det samme som Høyre og Ap. Norsk asylpolitikk er ikke human med Ap. Skal vi komme vekk fra dette systemet, kan vi ikke la oss bli fanget til å bare velge mellom kapitalismens forskjellige fjes, vi nekter å velge mellom pest og kolera, når vi veit at det finnes en medisin. Kapitalismen kan avskaffes, det har vi sett i historien. Det er ingen grunn til at revolusjonære ikke skal løfte fram at det faktisk finnes et konkret alternativ til kapitalismen; kommunismen.

Kan SV dra Ap til venstre?

Det er Ap – hjulpet av SV-ledelsen – som gjør SV til et vanlig «ansvarlig» parti. SV svelger kamel på kamel, når de godtar sak på sak som de hevder at de er mot. De har solgt seg på krig, miljø og fattigdom, bare for å få lov til å dra litt i Stoltenbergs venstre øre. I det siste har til og med KrF-lederen påpekt at SV svelger kameler i miljøsaken. Istedet for å sette makt bak krava, har SV bare markert uenighet i viktige spørsmål som innføringa av EUs tjenestedirektiv og regjeringas strengere asylpolitikk. Dette blir tomme ord uten handling.

SV og Rødt fører folk vekk fra opprør

SV har skuffa mange velgere siden de valgte å gå inn i regjering med Arbeiderpartiet. Dette fører til apati blant mange ærlige mennesker som ønsker forandring og et mer menneskevennlig samfunn. Sosialdemokratiet fører folk bak lyset, og det er vår oppgave som kommunister å avsløre partier som SV, Ap – og nå også Rødt.

Hvorfor ikke Rødt?

Rødt har tatt et klart standpunkt for «rødgrønn» regjering. De vil bli et støtteparti for Jens Stoltenbergs nyliberalisme og krig. De mest ledende folka i Rødt, som Erling Folkvord og Torstein Dahle, sier åpent at Rødt vil ta SVs plass. De vil ikke bare ta SVs plass, de drømmer seg tilbake til gamle SF. Folkvord trekker fram at det var SF som var opposisjonen mot USA i Vietnam, Dahle vil kun senke ei rødgrønn regjering på en Kings Bay-sak. De pisser med andre ord på innsatsen til den marxist-leninistiske bevegelsen gjennom flere tiår.

Rødt er redusert til en «kritisk røst» innenfor rammene av kapitalismen. At de i dagens situasjon støtter en borgerlig regjering mot en annen, er et klart tegn. De vil ikke være et uavhengig revolusjonært alternativ – Rødt er fornøyd med å være hale på den rødgrønne grisen.

Rødt er bare et nytt forsøk på danne et venstresosialdemokratisk parti. Arbeiderklassen trenger ikke flere sosialdemokratiske alternativer.

Rett å boikotte

På mange måter er dette en videreføring av RV sin praksis i lange tider, men det er et brudd med RV sin opprinnelige sjel: opprøret og sosialismen. De blir et reint sosialdemokratisk valgparti der alt handler om stemmer og politisk spill. Sosialismen kan ikke vinnes gjennom stortingsvalg, men gjennom at folk organiserer seg og slåss for revolusjon. Når vi ikke er sterke nok sjøl til å stille et sterkt kommunistisk alternativ i hele landet, så er boikott det beste svaret.

Kommunistisk organisering

Tidligere har Tjen folket gitt en kritisk støtte til Rødt og dets forgjenger RV. Men når Rødt nå har tatt et endelig farvel med sitt revolusjonære opphav, så er blir det feil å gi støtte til et parti som leder folk vekk fra revolusjon og over mot reformismen.

Folkets problemer kan ikke løses gjennom å velge de «rette» politikere og de «rette» partiene. Når folk arbeider sammen og slåss uten å gi seg, så kan vi utrette mye. Selv uten å avskaffe kapitalismen, så kan vi vinne noen seiere. Men uten kommunisme så vil systemet fortsette å være dårlig for flertallet. Kommunismen blir bare en drøm hvis folk ikke organiserer seg kommunistisk og arbeider for revolusjon.

For Tjen folket og Revolusjonær Kommunistisk Ungdom

Henrik Ormåsen (talsperson for Tjen folket)
Kenneth Fuglemsmo (talsperson for Revolusjonær Kommunistisk Ungdom)
Mehrnaz Bamdadsoofi (talsperson for Revolusjonær Kommunistisk Ungdom)

Begge regjeringsalternativ vil at arbeidsfolk skal bære byrdene for krisa. De bruker våre skattepenger til å subsidiere bankene og kapitalistene for å hjelpe dem gjennom krisa. Stigende arbeidsløshet og kutt i velferd og lønn er andre virkemidler for å la folket betale regninga.

Tjen folket kan ikke støtte lærerpartiet SV, som i fire år har vist seg som lydig skjødehund for Ap. Tjen folket kan ikke støtte Rødt, som forsøker å ta SV sin plass som «kritisk røst» på Stortinget, men som også støtter fortsatt Jens som statsminister.

Frp lokker til seg mange stemmer fordi de sier de vil ha lavere skatter og avgifter. Men regninga skal fortsatt betales av arbeidsfolk, ikke av de rike snylterne og parasittene.

Tjen folket arbeider for et system der arbeiderklassen har makta og der ingen er fattige. Det kan vi bare få gjennom å gjøre opprør mot systemet. Dagens kapitalisme lar flere titalls millioner av mennesker dø av sult hvert år. Kapitalismen er avhengig av økonomisk vekst, noe som skaper mer miljøkrise.

Tjen folket arbeider for revolusjon og sosialisme. Vi vil skape et kommunistparti som kan lede arbeidet for dette og oppfordrer alle som er enige i at det trengs et annet samfunn om å bli med oss. Velg opprør og sosialisme – boikott valget og bli med i Tjen folket!

Etter grundige diskusjoner i Tjen folket er konklusjonen klar. Tjen folket oppfordrer folk til å ikke stemme på noen av partiene som stiller til høstens valg. Hvorfor har Tjen folket konkludert det slik ?

To borgerlige alternativer

Henrik Ormåsen: Vi har grovt sett bare to regjeringsalternativer. Alternativene er fortsatt “rødgrønt” eller tilbake til en type Høyre-regjering. Media og partiene prøver å fremstille disse som veldig forskjellige. […] Begge alternativene vil at arbeiderklassen skal betale for krisa i kapitalismen gjennom arbeidsløshet og mer utgifter for å leve. Begge alternativene er altså dårlige for folket.

TK: Men er ikke helvete løs om Frp vinner valget ?

Henrik Ormåsen: Noen sammenligner Frp med Hitler-fascismen. Vi mener at det ikke er en holdbar analyse. I de fleste store spørsmålene står Frp for det samme som Høyre og Ap. Frp har enda verre meninger på en del viktige punkter, men Frp vil ikke avskaffe det lille demokratiet vi har i dag. Norsk asylpolitikk er ikke human med Ap. Vi vil ikke støtte deres råtne politikk, for å unngå en litt mer råtten versjon av det samme systemet. Vi vil vekk fra dette systemet, og da vil vi ikke bli fanget til å bare velge mellom kapitalismens forskjellige fjes.

TK: Hva med SV – kan ikke de dra Ap til venstre?

Henrik Ormåsen: Tvert imot. Det er Ap – hjulpet av SV-ledelsen – som gjør SV til et vanlig «ansvarlig» parti. SV svelger kamel på kamel, når de godtar sak på sak som de hevder at de er mot. De har solgt seg på krig, miljø og fattigdom, bare for å få lov til å dra litt i Stoltenbergs venstre øre. I det siste har har til og med KrF-lederen påpekt at SV svelger kameler i miljøsaken. I stedet for å sette makt bak krava, har SV bare markert uenighet i viktige spørsmål som innføringa av EUs tjenestedirektiv og regjeringas strengere asylpolitikk. Dette blir tomme ord uten handling.

SV og Rødt fører folk vekk fra opprør

SV har skuffa mange velgere siden de valgte å gå inn i regjering med Arbeiderpartiet. Dette fører til apati blant mange ærlige mennesker som ønsker forandring og et mer menneskevennlig samfunn. Sosialdemokrater fører folk bak lyset, og det er vår oppgave som kommunister å avsløre partier som SV og Ap.

TK: Men da blir det vel kritisk støtte til Rødt i år som forrige gang?

Henrik Ormåsen: Rødt har tatt et klart standpunkt for «rødgrønn» regjering. De vil bli et støtteparti for Jens Stoltenbergs nyliberalisme og krig. De mest ledende folka i Rødt, som Erling Folkvord og Torstein Dahle, sier åpent at Rødt vil ta SV sin plass. Rødt blir en «kritisk røst» innenfor rammene av kapitalismen. At de i dagens situasjon støtter en borgerlig regjering mot et annen, er et klart tegn. De vil ikke være et uavhengig revolusjonært alternativ – Rødt er fornøyd med å være hale på den rødgrønne grisen.

Rett å boikotte

På mange måter er dette en videreføring av RV sin praksis i lange tider, men det er et brudd med RV sin opprinnelige sjel: opprøret og sosialismen. De blir et reint sosialdemokratisk valgparti der alt handler om stemmer og politisk spill. Vi tror ikke sosialismen kan vinnes gjennom stortingsvalg, men gjennom at folk organiserer seg og slåss for revolusjon. Når vi ikke er sterke nok sjøl til å stille et sterkt kommunistisk alternativ i hele landet, så er det ingen alternativer igjen som tjener folket.

Organiser deg!

Når ting er som de er så er det riktig å boikotte valget. Det viktigste for oss er å oppfordre folk til å organisere seg og gjøre opprør mot kapitalismen. Når folk arbeider sammen og slåss uten å gi seg, så kan vi utrette mye. Selv uten å avskaffe kapitalismen, så kan vi vinne noen seire. Men vi mener at uten kommunisme så vil systemet fortsette å være dårlig for flertallet. Kommunismen blir bare en drøm hvis folk ikke arbeider for revolusjon.

TK: Sjøl om Tjen folket oppfordrer til boikott av valget, kommer Tjen folket ungdomsorganisasjon RKU til å dra på en del skoler i forbindelse med valgkampen. Hvorfor det?

Henrik Ormåsen: Tjen folket og RKU er et alternativ til de etablerte politiske partiene siden vi vil ha et helt annet samfunn. Det viktigste for oss er å organisere folk. Den eneste muligheten vi har til å spre vår politikk, er å komme oss ut på gata og på skolene og snakke med vanlige folk. Men vi kommer nok ikke til å bli en del av det tradisjonelle valgkampsirkuset. Der partiene bare vil at mange skal stemme på dem, vil vi organisere folk til å gjøre noe sjøl.