Gå til meny

Stille krig i India

Publisert av Tjen Folket 02.08.2016
bilde

“Myndighetene har mista tilliten til folket. Myndighetene har bestemt seg for å oppløse folket og utpeke et nytt.”

Dette sitatet av Bertolt Brecht virker å være vår tids virkelighet. Den økende militariseringen av skogsområdene i Chattisgarh, Jharkhand, Maharashtra, Odisha og Vest-Bengal, massedrap på folket i Kashmir, den tøylesløse bruken av den koloniale loven for oppvigleri, samt forfølgelsen av studenter, intellektuelle, journalister og aktivister. Knusinga av alle stemmer som er uenige viser fascismen den nåværende regjeringa i India sprer.

Oppdrag 2016: brutale angrep

De siste månedene har adivasienes (urbefolkning) kjerneområder i det sentrale India sett en brutalitet og innblanding av militær aggresjon i hverdagslivet til folk under den uformelle kampanjen "Oppdrag 2016». Den indiske staten har lenge vært forpliktet til å gi de mineralrike områdene i regionen til de store selskapene mens de har fjernet de mest grunnleggende rettigheter til adivasiene og ødelagt økologien i regionen. Forbindelsen mellom staten og selskapene har blitt enda mer intens med den fascistiske sentrale regjeringa. De vil eliminere alle vitner før de lanserer et enda mer brutalt angrep på adivasiene i landet. Det foregår en bevisst innsats fra den indiske staten for å skape en situasjon med absolutt terror i Bastardelen av Chattisgahr, som omfatter distriktene Bastar, Kanker, Dantewara, Sukma og Naraynpur.

Det at den indiske staten fører krig mot sitt eget folk er ikke noe nytt, den har brutalisert folket siden starten, fra Kashmir til Nagaland. Men det som foregår nå i Chattisgarh har nådd nye høyder i brutalitet og ondskap. På den ene siden angripes aktivister, advokater og journalister som står på side med det marginaliserte folket og på den andre siden økes intensiteten av militariseringen og det forberedes til luftangrep.

Endeløse angrep av plyndring og seksuelle overgrep

Drap i falske sammenstøt, massiv seksuell vold begått av de paramilitære styrkene og plyndring av landsbyer har vært relativt vanlig i disse områdene. Men fra siste del av 2015 har det foregått en alarmerende eskalering. De lokale mediene ble stilnet av de drakoniske lovene og myndighetenes annonseringsmakt. Mens de nasjonale mediene bevisst ignorerer saken, er det kun en håndfull journalister og aktivister som rapporterer den virkelige brutaliteten. De har rapportert om jevnlige massevoldtekter begått av paramilitære siden oktober 2015 i landsbyene Pedagellur, Chinagellur, Burgicheru, Gundam og Pegdapalli. Mange kvinner rapporterer å ha blitt avkledd, slått, fått de nedre delene av klærne løftet opp og blitt truet med ytterligere seksuell vold. Mellom 11. og 14. januar 2016 ble hele landsbyen Bellamnendra i Bijapur distriktet holdt fange av de paramilitære i en operasjon som innebar plyndring, seksuell vold, gjengvoldtekter og fysiske angrep på mer enn 15 kvinner. Det var klager på seksuelle angrep fra Kinna landsbyen i Sukmadistriktet den samme måneden men i hver av disse tilfellene snudde myndighetene ryggen til stammefolkets forsøk på å anmelde det i flere dager. Den 13. januar måtte kvinner fra landsbyen Pedras i Sukma gjennomgå en forhatt seksuell voldshandling for å “testes for Naxalisme”. Patruljerende tropper ville klemme på brystene til kvinnene, med den antakelsen at dersom de ikke var ammende mødre var de naxalitter, ettersom naxalitter ikke gifter seg eller får barn.

I mars ble Soni Sori, en nådeløs stemme mot statens forbrytelser i området, angrepet med syre, og hennes familie ble trakassert og truet i en slik grad at nevøen hennes, en fryktløs journalist og filmprodusent, Lingaram Kodopi, erklærte at han ville ta sitt eget liv dersom ikke sikkerhetsstyrkenes terror tok slutt.

Nylig uttalte NCST (Nasjonal kommisjon for stammefolk) sin talsperson Rameshwar Oraon om de nylige beskyldningene om sikkerhetspersonell som begår seksuelle overgrep på stammekvinner: “Vi har snakket med syv ofre for voldtekt og de har alle bekreftet hendelsen til meg, og på grunnlag av medisinske uttalelser og rapporter kan jeg si at det er rikelig med bevis.”

Journalister og aktivister blir truet

Det er kanskje unødvendig å påpeke at det som blir rapportert kun er toppen av isfjellet. Den faktiske situasjonen i området er mye verre. Like etter at disse rapportene kom starta regjeringa og dens lokale torpedoer å jage de som har hevet stemmene og støttet stammefolket. Journalister som Malini Subhramaniam og Alok Putal ble trakassert, skremt og tvunget til å forlate regionen mens lokale journalister som Deepak Jaiswal, Prabhat Singh, Santosh Yadav og Somaru Nag ble arrestert og stemplet som maoister. På samme måte ble advokater som Shalini Gera og Isha Khandelwal fra Jagdalpur Legal Aid Group (opprettet i 2013 for å gi juridisk støtte til aktivister og vanlige folk som blir forfulgt av staten) tvunget ut av Jagdalpur etter press fra “Samajik Ekta Manch”, en lokal gruppe som tar loven i egne hender og samarbeider nært med politiet. Gruppa ble oppløst etter en operasjon der det ble avslørt at gruppa i nær kontakt med politiet i Chattisgarh utførte ulovlige aktiviteter. Aktivist og forsker Bela Bhatia ble også trakassert på samme måte og huseieren hennes ble skremt til å kaste henne ut. Seinere kom Bela med en kraftfull offentlig uttalelse der hun sa at hun ikke hadde noen intensjon om å forlate Bastar under noen omstendigheter. Hun flyttet til en landsby i området selv om hun fortsatt trues.

Økende militarisering og forberedelser til et større angrep

Den 1. april utførte de indiske luftstyrkene (IAF) sine Garudae kommandoer i en pakke på tre MI-17 helikoptre en spesiell luft-til-bakke med live-fire øvelse i Sukmadistriktet. En lignende luftskytingsøvelse ble utført i Bijapuri i oktober forrige år, også var det en til slik øvelse i Bastar med Sukmapolitiet som personell i helikoptrene. Selv om politiet sa at IAF utførte en redningsaksjon og hadde assistert logistisk støtte til politiet og de sentrale væpna politistyrkene i Bastar, så hevder en maoistisk løpeseddel at “de siste seks månedene har luftstyrker sluppet bomber i Sør-Bastar, Sukma, Dantewada og Bijapur”. Samtidig stasjoneres stadig flere væpna styrker i Bastarregionen. I juli 2015, mens han svarte på et spørsmål fra opposisjonen, sa Chhattisgarhs innenriksminister Ramsevak Paikara at 58 772 paramilitære leiesoldater var stasjonert rundt i delstatens maoist-påvirkede områder. Befolkninga i de seks distriktene i Bastar som er påvirka av konflikten er 2 341 887, i følge en telling fra 2011. Det betyr at det er 1 paramilitær for 40 sivile, muligens blant de høyeste i verden og de siste månedene har antallet bare økt.

Som en del av den pågående og alvorlige eskaleringa av statlig vold ble det erklært i februar 2016 at et team av “lokale kampgrupper”, (militser) for det meste avhoppere og overgitte fra maoistbevegelsen, skulle trenes og væpnes raskt og stasjoneres for opprørsbekjempelse. Det viser hvordan en Salwa Judum lignende situasjon (Salwa Judum – milits som ble erklært ulovlig av høyesterett) fortsetter, som et hån mot Høyesteretts dom.

Samarbeidet mellom staten, selskapene og jakten på mineraler

Den indiske staten fører tydelig modellen for opprørsbekjempelse «rydd området, etabler kontroll og utvikle» og forbereder til et storstilt angrep på livene til adivasifolket i området for å tjene livene til den herskende føydal og kompradorklassen. Oppsettet er ganske klart: å sikre at media er tause ved å bruke penger og statsmakt mens man presser ut «bråkmakere» og isolerer stedet fra resten av landet, knus all motstand med stor brutalitet ved å bruke hele statsapparatet, rydd området, sikre seg jorda, mineralene og naturressursene og gi de til de store selskapene.

Grådigheten etter naturressurser og den ekstreme aggresjonen og brutaliteten for å ta de ressursene, og motstanden mot denne undertrykkelsen, er ikke alt. Det er en strålende historie om stammefolkets og andres kamp for å sikre og etablere deres rettigheter over Jal-Jangal-Zameen. De kjemper for sin jord, sitt levebrød, sin verdighet og sin eksistens.

Tidligere har også UPA regjeringa brukt samme brutalitet. Da var det under navnet Salwa Judum (militsgruppe) og Operation Green Hunt, som erklærte at Naxalisme er den største utfordringen for den interne sikkerheten og at å kontrollere venstresideekstremisme er nødvendig for landets videre vekst. Nå følger BJP regjeringa samme oppsett, men mer langt mer aggressivitet og desperasjon.

Hele Bastar regionen og andre regioner i sentral og Sør-India som er rike på mineralressurser og der det bor adivasier, har blitt ettertrakta og har allerede har blitt solgt ut av myndighetene til ulike imperialistiske og indiske selskaper gjennom tusenvis av MoUs. Det er en lang liste med kommende gruve og industrielle prosjekter inkludert Bailadila Jernåre minen, prosjekter for å øke kapasiteten, Dilmili Ultra Mega Stål fabrikkprosjekt, Kerwa kullmine prosjektene, hvor arbeidet er stanset på grunn av den storstilte folkemotstanden som stammefolket står bak.

I januar avlyste regjeringa i Chattisgarh stammefolkenes rett til jorda, som ble gitt dem av Skogsrettloven (Forest Rights Act). Grunnen var at de ville starte gruvedrift på kull i Ghatbarra i Surgijadistriktet. Blokka har blitt tildelt til Rajasthan Vidyut Utpadan Nigam Limited (RVUNL) og Adani Minerals Private Limited. Sistnevnte er et datterselskap av Adani Enterprises og RVUNL er et selskap som tilhører Rajasthan regjeringa. “The Business Standard” rapporterer “det er den første slike ordenen som har kommet i stand i India, hvor rettighetene til stammefolket har blitt stoppet etter at de allerede er vedtatt gjennom prosessen i FRA (Forest Right Act”). Loven og de medfølgende reguleringene gir myndighetene rett til å bruke skogen til noe annet etter å ha fått tillatelse av stammefolket gjennom deres landsbyråd. Gjennom FRA kan stammefolk kreve individuell og kollektiv rett over skogsområder de tradisjonelt sett er knytta til. Landsbyrådet i Ghatbarra gjorde det og 3. september 2013 ble de gitt jorda fra den sentrale staten.

Etter det ble landsbyen klar over at kullblokken kunne fortsette gruvedrift til tross for Høyesteretts bestemmelser som hadde stanset tidligere tildelinger. I oktober 2014 vedtok landsbyrådet i Ghatbarra, sammen med 19 andre landsbyer, en formell resolusjon mot gruvedrift på deres jord. Under FRA er landsbyrådet den eneste autoriteten som har makt til å bestemme fremtiden for de tradisjonelle stammeområdene.

Nylig kom avisa “The Hindu” ut med en til rapport som beskrev hvordan myndighetene bøyer reglene for å lette prosessen slik at selskapene får tilgang til mineraler. Rapporten sier: “Forsvarsdepartementet har besluttet å endre retningslinjer gitt i 1967 […] for å muliggjøre raskere utforskning av mineralrikdommene.”

Rapporten siterer sekretæren i Union Mines Balvinder Kumar som sier “Forsvarsdepartementet har sagt seg enige i å endre sine retningslinjer som hindrer å dele informasjon med offentligheten, retningslinjene vil bli mykere slik at til og med geologisk data fra tidligere utforskning kan bli tilgjengelig.” Rapporten sier videre "skogsrådkomiteen, under departementet for miljø, skoger og klimaendring har godkjent et forslag fra gruvedepartementet om å lette tilgangen for å få grønt lys for utforskning ved å linke tillatelser til hvor stor andel trær det er i et område. Tillatelser vil ikke være nødvendig der trær dekker mindre enn ti prosent av rekogniseringsområdet mens områder der det dekker mer enn 70 % vil være områder der det ikke er lov å utforske.

Global økonomisk krise og nyliberal Hindutva

Alle disse endringene i reglene og lovene passer perfekt med det større prosjektet med å selge ut naturressurser til de store selskapene. Hvis vi forsøker å se situasjonen i Bastar i et større perspektiv er det tydelig at de herskende klassene i India vakler på grunn av den globale økonomiske krisa som traff det imperialistiske systemet hardt. For å gjenopplive en vekstøkonomi er den indiske staten desperat etter å gi naturressursene til utenlandske eller innenlandske selskaper. Med andre ord, det er avgjørende for den imperialistiske kapitalen å få tak i naturressursene og mineralene for å komme ut av krisa. Her kommer viktigheten av den «nyliberale Hindutva», som kominerer Hindutva kommunalisme med en utviklingsmodell drevet av selskapene, forplantet av Sangh Parivar og leda av Mr. Narendra Modi. La oss ikke glemme at Sangh Parivar har en historie med å bruke skiftende politiske og ideologiske masker og aggresjonstaktikker, enten det er på folkemordet på muslimer i Gujarat eller angrep på kristne i Odisha. De passer perfekt som den imperialistiske kapitalens agent i denne krisa, og i den kommende tiden vil aggresjonen bare øke.

Motstand og adivasiene

Den sterke motstanden fra det undertrykte flertallet i landet har blitt det største hinderet fra å realisere utbytting og plyndring i utviklingens navn. Folk organiserer seg i ulike deler av landet mot denne undertrykkelsen og de kjemper med overbevisning og mot, til og med når døden truer. Folket i Bastar har ikke bare stått imot statens angrep og plyndring av ressurser, de har avvist den imperialistiske utviklingsmodellen den indiske staten promoterer. Hvert initiativ staten har tatt for å undertrykke adivasiene strukturelt, eller gjennom fattigdomsbekjempelsesprogrammer, og de enorme utviklingsprogrammene som mega-demningene, gruvedrift og industri i stammeområdene har gjort at hundretusener har måtte forlate sine hjem. Dette har bare gjort adivasiene mere bestemt på å organisere seg for å bygge opp en alternativ modell for utvikling uten undertrykkelse og utbytting. Den politiske bevisstheten til adivasiene i sentral og øst India har blitt manifestert i opprettelsen av Janatha Sarkars – deres egne regjeringer med departementer som helse, jordbruk, utdanning, forsvar osv. Adivasienes driv til å ta fremtiden i egne hender og å nekte å være ofre i en utbyttende utviklingsmodell har gjort de til den største trusselen mot hele det utbyttende apparatet i den indiske staten.

I de akademiske diskursene og i media blir adivasiene ofte fremstilt som hjelpeløse ofre fanget i kryssilden mellom den indiske staten og maoister. Men disse overser den politiske organiseringa til adivasiene og deres modige kamp mot det utbyttende systemet. En slik forklaring er ikke bare uholdbar, det er også en fornektelse av de store massene som kjemper mot den indiske staten for å beskytte landets ressurser og bygge opp en alternativ modell. For å forstå kampen i Bastar og kampen i hele sentral og øst-India må man forstå de politiske ambisjonene til adivasiene og anse de som en politisk enhet og ikke bare som noen stakkars skapninger.

Motstanden blir sterkere og sterkere

La oss ikke leve i en illusjon. I de kommende dagene vil India se en kvelende terror og fascistisk undertrykkelse. Herjingene og forgreiningene til den verdensomfattende økonomiske krisa blir manifestert i den økende volden – statlig så vel som private militser som utøver vold mot de mest undertrykka og diskriminerte seksjonene av folket, som adivasiene (urfolk), daliter (kasteløse), arbeiderklassen og de religiøse minoriteter og kvinner. Den økonomiske krisa gjør imperialismens agenter mer desperate for hver dag som går, desperate ette rå fjerne alle hindre for utbyttinga og plyndringa av landets naturressurser. På den andre sida viser ikke folket noen intensjon om å gi opp, de kjemper med nebb og klør. Den folkelige misnøyen vokser for hvert tilfelle av den grusomme statlige plyndringen. Jo mer staten forsøker å manipulere den offentlige opinion ved å bruke nasjonalisme-oppvigleri debatten, jo flere folk vil bli med for å bekjempe systemet, enten det er adivasiene, dalitene, arbeiderklassen, studentene, kvinnene eller folk med ulike seksuelle orienteringer. Den indiske staten har skapt en sterk polarisering som bare blir sterkere.

Denne teksten er oversatt fra indiske magasinet Towards a New Dawn. Forfatter: Sananda Dasgupta, fritt oversatt til norsk av Tjen Folket.

CPI (m)

CPI (Maoist) Sums Up Advances in 2009 and Challenges Ahead

This statement appeared in Maoist Information Bulletin 11, dated October 7, 2009, which is available at Banned Thought.
Indiske maoister går i spissen for folkekrigen

Krig mot folket og den historiske Lalgarh-bevegelsen

I denne veldig aktuelle og viktige artikkelen skrevet av Amit Bhattacharyya viser han hvordan utviklingen har skutt fart i Lalgarh, et område i Vest-Bengal som har vært under kontroll av Folkekomiteen mot politigrusomheter, en bevegelse som er nært knyttet opp mot det store maoistpartiet i India.

Stopp Operation Green Hunt!

Stop Operation Green Hunt

Since the beginning of November 2009, Operation Green Hunt is being conducted in India.
CPI (m)s væpna tropper

Indiske maoister takker for internasjonal støtte

Maoistene i India skriver et takkebrev til de internasjonale revolusjonære kreftene som har sendt dem støtteerklæringer i forbindelse med drapet på deres talsperson Azad i sommer.

- Støtt det indiske folkets kamp!

Antiimperialister går nå sammen for å støtte folkets kamp i India. Talsperson for Indiasolidaritet, Mikkel Frostad, svarer her på hva organisasjonen står for og hva målet er.
bilde

Stille krig i India

“Myndighetene har mista tilliten til folket. Myndighetene har bestemt seg for å oppløse folket og utpeke et nytt.”

© 2013   Tjen folket – kommunistisk forbund