60 år siden opprettelsen av Folkerepublikken Kina

Opprettelsen av folkerepublikken markerte ikke bare en ny kurs for det kinesiske folket, men det påvirket hele verdens progressive folk, og skulle bli et senter i kampen for sosialismen. Det skulle også styrke den sosialistiske leiren, som til da hadde vært representert kun ved Sovjetunionen, med en styrke som de kapitalistiske landene ikke hadde ventet seg. I blant annet Korea ble imperialistene stoppet ved 38.breddegrad i deres desperate kamp for å forsøke stanse utbredelsen av sosialismen i Asia.

Folkerepublikken ved dens start var ikke sosialistisk. Det var en stat som skulle representere interessene til det nasjonale borgerskapet, småborgerskapet, bøndene og proletariatet. Men kommunistpartiet sikret proletariatet hegemoniet, selv om det i lang periode ville eksistere kapitalistiske former for produksjon – for å bygge opp produktivkreftene.

Borgerlig tenkning innad i partiet

Men denne vanskelige situasjonen avlet borgerlig tenkning internt i kommunistpartiet. Det dannet seg en klar kapitalistvennlig klikk, og denne klikken skulle forsøke kaste Mao under evalueringen av Det store spranget. Og ja, denne klikken vant delvis igjennom under evalueringen, noe som endte med at Mao trakk seg tilbake. I denne tiden ble staten styrt av høyrefolk innen kommunistpartiet, og Mao skulle ikke komme tilbake før Kulturrevolusjonen.

Kulturrevolusjonen var en helt ny form for klassekamp under sosialismen. Stalin hadde også utarbeidet teorier for klassekamp under sosialismen, men de rettet seg ikke direkte mot staten, heller mellom folk og tidligere storbønder. Men det var nettopp gjennom nøye studering av kontrarevolusjonen i Sovjetunionen etter Stalin død at Mao kunne se hvordan et nyborgerskap vokser opp gjennom staten under sosialismen og undergraver proletariatets diktatur. Dette nyborgerskapet av direktører og byråkrater hadde også raskt vokst i Kina. Folket hadde ikke noe spesiell kontroll over utviklinga lengre, og Den store proletære kulturrevolusjonen ble startet i 1966 for å møte denne utfordringen.

Kulturrevolusjonen gikk i bølger, men ble avsluttet ikke lenge etter at Mao døde 9.september 1976. Den såkalte Firerbanden, som var det resterende av kulturrevolusjonsgruppa, fortsatte i ledelsen av en rekke organer helt til de ble arrestert av de reaksjonære, kapitalistvennlige kreftene. Det var et kupp, ikke spesielt ulikt kontrarevolusjonen i Sovjetunionen etter Stalins død. Og i likhet med Sovjetunionen skulle denne nye borgerlige ledelsen føre en linje som holdt en sosialistisk maske, selv om proletariatets diktatur ble omformet til borgerskapets diktatur.

Les mer om Kina i dag her.