- Revolusjonen vil seire

De folkelige protestene i Syria startet på begynnelsen av 2011 og regnes som en del av den arabiske våren. Opprørerne krever at det korrupte og fascistiske regimet til Bashar al-Assad faller. Arbeidsledigheten er enorm, ingen opplever noen form for rettssikkerhet, diskrimineringen av minoriteter er hard og det finnes hverken presse- eller ytringsfrihet.

Syriske myndigheter har svart med hard undertrykkelse av opprørerne og nærmest daglig kommer det meldinger om nye drepte i folkets protester. Al-Assad-regimet hevder at det er islamister som står bak opprøret. Men forholdene er langt mer kompliserte.

Som reaksjon på de største opptøyene i landet på flere tiår har syriske sikkerhetsstyrker drept tusenvis av protestanter og såret mange flere.

Kan du fortelle litt om komiteen og hvilke aktiviteter dere har?

- Den norske komiteen til støtte for revolusjonen i Syria representerer hele den syriske befolkningen. Vi har både kurdere og arabere, kristne og muslimer i tillegg til folk som ikke bekjenner seg til noen religion, forteller Sherwan Omar.

Han forteller videre:

- Vi arbeider aktivt her i Norge for å skaffe støtte til revolusjonen i Syria ved å gjøre opinionen oppmerksom på hva som foregår i Syria og å fortelle om massakrene Bath-regimet begår mot det syriske folket. Komiteen har eksistert siden begynnelsen av april, og vi har gjennomført flere demonstrasjoner utenfor blant annet Utenriksdepartementet, Stortinget og ved den russiske og den kinesiske ambassaden siden disse landene støtter det sittende regimet i Syria. Vi har i tillegg hatt møter med UD og stortingspolitikere. I øyeblikket planlegger vi også møter blant annet med Røde Kors og Norsk Folkehjelp for å finne ut hva som kan gjøres for å støtte de områdene som er beleiret og hvor det er mangel på mat og medisiner. Vi ønsker å legge press på norske myndigheter slik at de skal fordømme Bath-regimets overgrep mot folket. Norge må kreve at al-Assad skal gå av og at norske myndigheter ikke skal ha diplomatiske relasjoner med Syria så lenge regimet sitter.

Kan du fortelle litt om utviklingen i den syriske revolusjonen?

- Regimet setter alt inn på å knuse revolusjonen. Det syriske folket ønsker frihet og kampen mellom folket og regimet har nå gått inn i en avgjørende fase. Det er tre parter i revolusjonen nå. For det første har man aktivister som ønsker regimet vekk og lengter etter frihet. Den andre parten er naturligvis de sittende myndighetene, og man har også fått opposisjonsgrupper på banen som leter etter sin rolle i revolusjonen.

Hvem er det som ønsker at regimet skal falle? Er det muslimske fundamentalister eller grupper som er støttet av USA og vesten som ønsker at et antiamerikansk regime skal falle?

- Regimet har til en viss grad støtte fra Hizbollah i Libanon og Hamas-regimet i De palestinske områdene. I tillegg har det et utstrakt økonomisk samarbeid med både Russland og Kina. Men sannheten er at hovedårsaken til at regimet fortsatt overlever er at USA, vesten og Israel gir det en passiv støtte. Grunnen til dette er at man frykter det ukjente dersom revolusjonen skulle seire, sier Sherwan.

- Det eksisterer heller ikke væpnede grupper av muslimske fundamentalister i Syria. De som sitter på klart flest våpen i Syria er naturligvis regimet og gjenger som støtter Bashar al-Assad. Myndighetene skyver disse foran seg i kampen mot folket, og flere massakre er utført av slike banditter i stedet for regjeringsstyrkene.

Han legger til at retorikken om muslimske fundamentalister er brukt tidligere:

- Også de tidligere regimene i Libya, Egypt og Jemen har brukt påstanden om at motstanderne er muslimske fundamentalister for å skremme befolkningen og for å få sympati i Vesten.

- Regimet i Syria har mislyktes i å bevise at slike grupper står bak uroligheter. Vi ser nå at folket er forent i sin kamp mot al-Assad, til tross for alle myndighetenes forsøk på å splitte dem. Bath-regimet har pr nå svært lite støtte i folket.

Det virker som om syriske myndigheter er sikre på at opprøret vil bli knust?

- Folket i Syria viser en overveldende støtte til kravet om frihet fra Bath-regimet. De vil fortsette sin kamp til seieren er vunnet og al-Assad er fjernet som leder. Landets økonomi er i ferd med å kollapse slik at det også er vanskelig for regimet å snu situasjonen til sin fordel. Det eneste de kan gjøre er å utvise makt og fortsette massakrene og overgrepene og slik forsøke å skremme folket til lojalitet.

Hva mener du om det såkalte ‘Veikartet for fred’, som Den arabiske liga foreslo i begynnelsen av november?

- I korte trekk oppfordrer det fellesarabiske initiativet til samtaler og dialog mellom regimet og opposisjonen og umiddelbar stopp av all voldsbruk. Dette høres selvsagt fint ut, men jeg tror at initiativet kom alt for sent. Hvordan kan folket ha en dialog med et regime som har drept mer enn fire tusen mennesker, arrestert titusenvis av opposisjonelle og som kjører over fredelige demonstranter med stridsvogner og pansrede kjøretøy? Hvordan kan man tro på en dialog med et regime som kun tror på våpenbruk? spør Sherwan.

Han fortsetter:

- En dialog med regimet må være betinget av en rekke tiltak, for eksempel at hæren skal trekke seg tilbake fra gatene og at beleiringen av flere byer må oppheves. Til nå har det syriske regimet bare forsøkt å få tiden til å gå slik at man får mer tid på å knuse revolusjonen.

Den syriske opposisjonen har forent seg og dannet et nasjonalråd. Hvordan vil dette påvirke utfallet av revolusjonen?

- Dette er et skritt fremover, men i virkeligheten er opposisjonen fortsatt langt unna å være forent. Det politiske programmet er svært diffust, ikke minst på punktet om hvordan man skal behandle etniske og religiøse minoriteter i landet etter at regimet er kastet. Blant annet er det sterk uenighet om hvorvidt eksistensen av en kurdisk nasjon i landet skal innrømmes. Syriske kurdere er en viktig del av revolusjonen, og kurdere kjemper for en ny sivil stat med et demokratisk styresett som anerkjenner at alle har de samme plikter og rettigheter. Utelukker man kurderne fra opposisjonen er det helt uakseptabelt og også uforenelig med revolusjonære prinsipper, forteller Sherwan.

- Også i de kurdiske områdene av Syria er det opprettet et eget nasjonalråd. Dette rådet, som ble dannet i byen Qamishli, kom med en rekke uttalelser, blant annet om at det som nå foregår i Syria er en ekte revolusjon i enhver forstand av ordet og vurderer det kurdiske folket som en integrert del av opprøret. I tillegg mener det kurdiske nasjonalrådet i Syria at det kurdiske spørsmålet kun kan løses på grunnlag av at kurdere i Syria har rett til selvbestemmelse. Vi i Den norske komiteen til støtte for revolusjonen i Syria gratulerer kurderne i Syria med opprettelsen av rådet og vil støtte det slik at det kan bli så sterkt som mulig, legger han til.

Vil den syriske revolusjonen seire?

- Debatten handler ikke om hvorvidt revolusjonen i Syria vil lykkes, men hvordan den vil lykkes. Den viktigste kampen vil stå etter at Bath-regimet har falt. Hvilken retning vil Syria da ta? spør Sherwan.

- Kampen fortsetter. Vi takker Tjen Folket for all støtte til komiteen og håper dere vil støtte oss også fremover! avslutter han.