Breivik og systemet

[Denne teksten ble publisert på bloggen MLM-Mayhem! under tittelen ”Breivik is Not ”Insane” but a Logical Product of Racist Social Relations”. Teksten er oversatt av et medlem av Tjen Folket, og er blitt noe forandret i oversettelsen. Som de fleste tekstene på tjen-folket.no er heller ikke denne vedtatt politikk i Tjen Folket. Originalen kan finnes her, sammen med en rekke andre interessante tekster på engelsk: http://moufawad-paul.blogspot.no/.]

I sitt essay ”Rasisme og kultur”, skrev Frantz Fanon at i samfunn der rasisme er en integrert del av de sosiale og økonomiske forholda, er det en tendens til at de liberale betrakter rasisme «som et tilfeldig mentalt innfall, som en psykologisk feil». I stedet for å forstå at den rå og direkte rasismen er logisk i en kultur der rasistiske relasjoner har blitt institusjonalisert, i stedet for å forstå at den åpne rasismen rett og slett er tråd med en strukturell logikk, vil vi heller forkaste de åpne rasistene som avvikere. «Dersom det i England, i Belgia, eller i Frankrike, til tross for de demokratiske prinsipper stadfestet av disse respektive nasjonene,» Fanon skrev, «fortsatt finnes rasister, er det disse rasistene som i motsetning til landet som helhet, er logisk konsistente… Rasisten i en rasistisk kultur er derfor normal. Han har skapt en perfekt harmoni mellom de økonomiske og sosiale forholda og sin ideologi.»

Med denne innsikten i bakhodet, kan man ikke unngå å finne utviklingen i rettssaken til Anders Behring Breivik svært interessant. Breivik er en rå og åpen rasist som fordi han tror at muslimske innvandrere forurenser den hvite europeiske sammensetningen av Norge, besluttet å myrde folk som han anså som medskyldige i denne innbilte forurensningen. Spesifikt fordi diskursen blant høyreekstreme og nynazistiske partier i Europa nå domineres av sionistisk og islamofob ideologi – et bakteppe for at Breivik angrep Palestina-vennlige politiske aktivister.

Helt fra begynnelsen ble Breivik beskrevet som psykotisk og gal – som en ensom våpendesperado som lider av en slags uspesifisert psykisk sykdom. Hans handlinger ble psykologisert, og ethvert forsøk på å koble dem med strukturell rasisme ble dysset ned eller avvist. Og nå, midtveis i rettssaken hans, er en hær av "eksperter” blitt mobilisert for å bevise at Breivik lider av psykisk sykdom. Bare se på mannens Wikipediaartikkel! Nå er vi blitt fortalt at han er psykotisk, eller schizofren, eller har vrangforestillinger, eller er et produkt av misbruk, eller en kombinasjon av alle disse kategoriene. Og vi må spørre hvorfor det er så utrolig viktig å finne eksperter som kan bortforklare hans ideologi med notorisk problematiske, og ofte kvasivitenskapelige, kategorier av psykologisering. Igjen er de herskende klasser desperate etter å definere åpne uttrykk for rasisme, en rasisme som ville ha vært helt normal og akseptabel for tretti eller førti år siden i de vestlige sentre for verdenskapitalismen, som «mentale tilfeldigheter» og «psykologiske mangler.»

Det faktum at Breiviks rasisme var akseptabel og normalt for bare noen tiår siden i de såkalte «siviliserte» nasjoner tvinge oss til å bli skeptiske til disse psykologiske klassifiseringene. Det er ikke som om hans morderiske herjinger var verre enn Ku Klux Klan sine lynsjinger, som var underholdning for utallige hvite amerikanere i 1960, i et samfunn som strakk seg langt for å beskytte lynsjemobbene snarere enn ofre for lynsjing. Skal vi tro at alle som godtok den rasistiske mainstream-ideologien i disse samfunnene i 1960 var psykisk syk, men at de på en eller annen måte ble friske gjennom borgerrettsbevegelsen på 60- og 70-tallet? Eller skal vi tro at Breivik er en gammeldags type som henger igjen i en nær fortid som de «siviliserte» sentre for kapitalismen har overvunnet?

Og selv om han ikke lider av noen form for psykisk lidelse, hva har det av betydning for saken? Det er ikke ubetydelig at de mest voldelige individene som kategoriseres som syke og ”gale” har en klar tendens til å angripe kvinner, minoriteter, innvandrere, skeive personer og andre undertrykte grupper. Og hvor mange mennesker som kanskje kan gis den psykologiske diagnosen «mentalt syk», er fullt i stand til å fungere i de imperialistiske hærene eller i politiets rekker? Sosiale forhold skjærer inn i denne psykologiseringen på ulike punkter, selv om vi later som dette er ikke tilfelle.

I tilfellet Breivik, må imidlertid en liten hær av eksperter som har blitt mobilisert for å klandre hans handlinger på et slags mentalt innfall og en historie av sinnssykdom settes spørsmålstegn ved. Vi må spørre hvorfor de ble mobilisert i første omgang. Svaret er klart fordi disse ekspertene er svaret på spørsmålet som ble reist fra det øyeblikket Breivik ble pågrepet. Som nevnt ovenfor var det fra begynnelsen av en diskusjon om Breivik skulle erklæres psykisk syk, ekspertene er bare der for å gi noen autoritativ vekt på denne diskursen. Deres tilstedeværelse er forbigående og en fullstendig feilslutning, fordi svaret på spørsmålet «er denne rasisten en galning?» ble bestemt på forhånd. Alt som trengtes var en gruppe mennesker som er villige til å støtte dette svaret, og fordi psykologiske eksperter kan passere som forskerne selv om psykologi er like lite vitenskapelig som frenologi (seriøst, les et nummer av Psychology Today), ble det forventet at ekspertene skulle si det domstolen ville ha dem til å si.

Så hvorfor skulle Breiviks samfunn, og det europeiske samfunnet som helhet, ønske å avvise verdens Breiviker som enslige psykopater og strekke seg langt for å bevise disse psykosene? Fordi de samfunnene i verdenskapitalismens sentrum er umåtelig syke og ikke vil innrømme at de er grunnleggende rasistiske. Breivikene er pinlige, fordi de skaper øyeblikk som avslører det strukturelle hykleriet. For hvis du uten stans vedtar lover, fjernsynsprogrammer, «sunn fornuft»-atferd som rettes mot en bestemt gruppe mennesker – ekskluderer dem, deporterer dem, isolerer dem, bedrar dem, gjør dem sårbare – så vil du med nødvendighet produsere den sære Breivik som ikke helt forstår at det er mer «sivilisert» å kvele disse menneskene ut av samfunnet gjennom subtile juridiske mekanismer, og la dem dø stille – gjennom fattigdom og/eller kriminalisering – enn bare å ta en pistol og skyte dem. Det Breivik gjorde var å bryte reglene for god rasistisk sportsånd. Han var den karen med korte sosiale antenner som dukket opp, uinvitert, på en borgerlig fest, drakk mer enn sin andel, og bestemte seg for å si høyt det som alle var for høflige til å innrømme at de egentlig tenkte og endte opp å bli kastet ut før han kunne ødelegge festen for alle andre.

Interessant nok, fordi Breiviks rasisme er slik at han ikke er en hykler – den kan fungere normalt i et rasistisk samfunn – han er godt kjent med, på sin rare og forvrengte måte, tullepsykologiseringen. Nå er han forbanna over at han blir klassifisert som «gal» fordi, i tankene hans – noe som er logisk konsistent med det rasistiske samfunnet som produserte ham – er han helt tilregnelig. Og han er tilregnelig i henhold til sosiale normer, fordi de sosiale normene i samfunnet som produserte han er gjennomrasistiske – han er «normal… har oppnådd en perfekt harmoni mellom de økonomiske og sosiale forholda og sin ideologi.» Men sjokkert over den spektakulære naturen ved hans forbrytelser, kan folk flest slett ikke begripe at de støtter en politikk som Breivik er den ekstreme men logiske varianten av, med alle de innvandringslover og all muslimfrykten som de godtar og støtter.

På noen måter virker det rart at det er Breivik selv som må si at ingen ville ha reist spørsmål om hans mentale helse hvis han var, med hans egne ord, en ”skjeggete jihadist" – den antatte fienden som truer hans hvite og «siviliserte» stat. Og her har han rett: angivelige muslimske «fanatikere» er bare gale i den forstand at de er muslimer, og at hele deres kultur klassifiseres som «gal», men når en slik ”muslimsk terrorist" stilles for retten i en imperialistisk domstol, ser man aldri noe til denne hæren av psykologer som er innkalt for å bortforklare årsaken til Breiviks massakre. Breivik påpekte korrekt at hvis han var ”en islamsk terrorist ville ingen ha reist spørsmål om hans mentale tilstand”, fordi han er en åpen og ærlig rasist som ikke har innsett at rasisme er blitt et uærlig og fordekt spill med «siviliserte» spilleregler.

«De prøver å undergrave alt jeg står for,» klaget Breivik, uvitende om den klare sannheten i denne kommentaren. Ja, de prøver å undergrave alt Breivik åpenlyst står for, fordi de prøver å skjule at de selv er årsaken til at Breivik, og alle som Breivik, finnes i det hele tatt.