For en tid tilbake deltok jeg i en “snu-ryggen-til”-aksjon mot fascister. I det som føltes som en evighet sto vi stille, med ryggen til, og lyttet til fascistisk propaganda. Fascistene liret av seg den ene sjikanøse og vulgære hatytringen etter den andre. Det føltes slett ikke som noen seier for antirasismen. Tvert om, det føltes som et nederlag og fascistene koste seg med å slenge sine gloser mot ryggene våre uten forstyrrelser.