Denne teksten er henta fra Marx-Engels-Lenin, Anarkisme og anarko-syndikalisme utgitt av forlaget Ny Dag i 1976. Det kan ha forekommet feil i teksten under digitaliseringsarbeidet.
Engels til M. Hildebrand i Berlin
London, 22. oktober 1889
. . . Under siste delen av mitt opphold i Berlin så jeg mindre til Stirner, sannsynligvis fordi han alt hadde begynt å arbeide på den tankerekken som seinere førte til hans hovedverk. Våre synsmåter var allerede sterkt divergerende da boken ble utgitt, de to årene jeg hadde oppholdt meg i Manchester hadde hatt sin virkning på meg. Seinere, i Brussel, da Marx og jeg kjente behov for å analysere forgreiningene av den hegelianske skolen, rettet vi kritikk også mot Stirner bl. a., kritikken var like omfangsrik som selve boken er det. Manuskriptet ble aldri utgitt, jeg har det fremdeles, for så vidt det ikke er ett opp av mus.
Stirner ble gjenoppvekket av Bakunin, som tilfeldigvis også var i Berlin på den tiden, og på Werders forelesninger i logikk satt han sammen med fire-fem andre russere på benkeraden foran meg (1841-42). Proudhons ufarlige, rent etymologiske anarki (dvs. uten politisk autoritativ myndighet) ville aldri ha ført til de anarkistiske doktrinene vi nå har, hvis ikke Bakunin hadde tilført dem en god del stirnersk «oppstand». Følgelig er alle anarkistene blitt «aparte fyrer», så aparte at ikke to av dem kan ble enig innbyrdes . . .
Offentliggjort første gang på russisk i bladet «Pod znamenem marxizma», nr. 6, 1927
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.