Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I begynnelsen av mars tvang politiet en mindreårig gutt til å dra ned buksa utendørs på et offentlig sted, for deretter å “ransake” underliv og underbukse.
I politiloven står det blant annet at “midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor” og “politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever.”
Hendelsen blei filma, og på videoen sier politiet at de skal ransake underbuksa hans, vi hører at vennene hans snakker i bakgrunnen, og gutten sier “Vær så snill, ikke se” og “Walla, ikke se, gutta!” Politiet påstår at ikke de ransaka han foran andre, men bak en lettvegg. Men inntrykket vi får fra videoen er at vennene er like ved, og det er også andre som har tatt bilder av hendelsen. Det er helt klart en krenkende og unødvendig handling de har utsatt gutten for. Flere jurister mener det politiet gjorde var ulovlig og brøyt med menneskerettighetene. Sjøl hevder politiet at ikke de har gjort noe galt og at det er viktig å sikre bevis.
Etter at guttens video har blitt delt i sosiale medier har mange skrevet om lignende opplevelser, og at dette er en vanlig måte for politiet å behandle folk de mistenker at kan ha stoff på seg. Også i saken der tre politi under avhør angreip og tok kvelertak på en mistenkt, bare for å få et snapchat-passord de i utgangspunktet ikke hadde krav på, så vi at politiet er villig til å gjøre hva som helst når de ransaker folk.
Hele saken blir ekstra grell, når vi setter den inn i kontekst: Det er avslørt en omfattende ukultur av seksuell trakassering innad i politiet, det har lenge vært kjent at politiet henlegger de aller fleste voldtektssaker, pedofile overgripere slipper også ofte svært billig unna fordi politiet nøler med å sikre bevis – og samtidig blir ungdommer trakassert på den måten vi ser i denne saken. Som et eksempel på hvordan politiet prioriterer, kom det i mars fram at politiet venta i et år med å hente bevismateriale i en voldtektssak, til tross for at kvinnas advokat flere ganger minna dem om at fristen for å hente bevis fra voldtektsmottaket er tre måneder. Da politiet til slutt ville hente bevisene var de destruert. Mange som utsettes for voldtekt må også vente i uker og måneder før politiet i det hele tatt tar seg tid til ta imot forklaring fra dem, og som sagt blir de aller fleste voldtektssaker henlagt.
Kort oppsummert er politiet ikke en institusjon som effektivt beskytter folk mot overgrep. Tvert om: denne saken er nok et eksempel på at politiet selv begår overgrep og at de forøvrig systematisk ser mellom fingrene med og aksepterer vold og seksuelle overgrep mot kvinner og mindreårige. De trakasserer gjerne ungdom, fattigfolk og narkomane, de bryter både norske lover og menneskerettigheter i det de hevder er jakt på narkotika – i mengder som får plass i en underbukse (!) – men når kvinner anmelder voldtekt, eller når barn utsettes for overgrep, arbeider de sakte og lite målretta. Det er ikke et paradoks, men to sider av samme mynt.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.