Av en gjesteskribent for Tjen Folket Media.
Tredjeverdenisme er et begrep som brukes av en revisjonistisk retning som hevder imperialismen gjør at det ikke finnes et proletariat i de imperialistiske landene og at det ikke kan finnes en revolusjonær situasjon her. Noen av disse kaller seg maoistiske tredjeverdenister, men de baserer seg uansett på en borgerlig revidering av marxismen.
Først: Vedrørende begrepet revolusjonær situasjon har en rekke erklæringer i den internasjonale kommunistiske bevegelsen beskrevet en revolusjonær situasjon under ujevn utvikling i hele verden. Grunnlaget for beskrivelsen er anvendelsen av Lenins og Maos definisjoner i en analyse av situasjonen i verden i vår tid. Lenin definerer en revolusjonær situasjon som en tilstand hvor herskerne ikke lenger kan herske på den gamle måten, og hvor de som herskes over ikke lenger lar seg herske over på den gamle måten.
Grunnlaget for at massene ikke lar seg herske over lenger på den gamle måten er økt utbytting og undertrykking. Vi ser at imperialismens allmenne krise skaper denne situasjonen, ikke på samme vis og i like stor grad – altså i ujevn utvikling, over hele verden. Perus Folkebevegelse (MPP) baserer seg på formann Mao som skiller mellom en stasjonær eller potensiell revolusjonær situasjon, og en revolusjonær situasjon under utvikling. De slår fast i en uttalelse fra 2003 at formann Maos poeng var at den stasjonære situasjonen kan forvandles til en situasjon i utvikling ved handlingene til kommunistpartiet: det vil si ved folkekrig.
MPP har tidligere slått fast at revolusjonær situasjon ikke må forveksles med revolusjonær krise. De skriver i den nevnte uttalelsen at det er en revolusjonær situasjon under utvikling i Europa og Nord-Amerika, men ingen revolusjonær krise. De skriver at det er opp til subjektive krefter (proletariatets parti-hær-front), opp til proletariatets kamp, å forvandle det revolusjonære potensialet til en revolusjon under utvikling og en revolusjonær krise.
MPP skriver at revisjonister konsekvent sprer forvirring om dette. Tredjeverdenistenes bidrag til denne forvirringen er rett og slett å avvise at det i det hele tatt finnes et proletariat i de imperialistiske landene, som de feilaktig omtaler som “den første verden”.
Formann Maos teori om tre verdener
Det var formann Mao som delte verden i tre. Dette er en viktig kreativ anvendelse av den dialektiske materialismen til å forstå verden på grunnlag av dens grunnleggende motsigelser, og det som er hovedmotsigelsen: Motsigelsen mellom imperialistiske nasjoner og undertrykte nasjoner. Formann Mao sier den første verden er de imperialistiske supermaktene. Da han gjorde analysen var dette USA og Sovjet. I dag er USA den eneste hegemoniske supermakten. En hegemonisk supermakt inntar en spesiell posisjon i verden, tilnærmet parallelt med et monopol innen økonomien, hvor de kan dominere andre imperialister og tilegne seg en del av den merverdien og superprofitten som de har tilegnet seg.
Per i dag får USA en form for renter fra alle andre imperialister. Når de trykker opp dollar uten at kursen faller, er det i realiteten slik at alle andre betaler regninga for dette ved å fortsette å prise sine varer i dollar til den kursen USA forlanger. Det skjer dessuten, og hovedsakelig, på en rekke andre indirekte måter. Vi kan her også nevne andre imperialister, inklusive Kina, sine investeringer i US-amerikanske statsobligasjoner. Disse betaler i realiteten underskuddet på USAs statsbudsjett.
Russland, som er arvtageren etter den sovjetiske sosialimperialismen som ble drevet i senk av USA og også av krigen i Afghanistan, mistet rundt 1990 sin posisjon som en politisk og økonomisk supermakt, men innen den internasjonale kommunistiske bevegelsen defineres de fortsatt som en atomsupermakt. Russland er det eneste landet i verden med et atomvåpenarsenal på samme nivå som USA. Faktisk besitter Russland flere kjernefysiske stridshoder enn USA. Disse to har hver for seg mer enn tjue ganger (!) så mange slike våpen som de neste på lista, henholdsvis imperialistene Frankrike, Kina og Storbritannia. Legg forøvrig merke til at de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd også er de fem landene med flest slike våpen.
Videre defineres Russland dermed inn i formann Maos kategori den andre verden, som består av de imperialistiske maktene som ikke er supermakter. De fremste imperialistene i den andre verden, er Kina, Russland, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Disse har hver for seg ambisjoner om å kunne utfordre USA i fremtiden, men alle ligger langt bak USA med tanke på den globale posisjonen: økonomisk, politisk, militært (unntatt Russland) og kulturelt. Det er nok å se på hvordan dollar er verdens hovedvaluta, og at dollarkursen holdes oppe ved bidrag fra hele verden, eller USAs militærbaser over hele verden, USAs dominans i organer som FN og IMF/Verdensbanken, for å se at denne særstillingen er tydelig.
Til sist, og viktigst, definerer formann Mao alle kolonier og halvkolonier som den tredje verden. Dette omfatter det store flertallet av verdens land, med det store flertallet av verdens folk som innbyggere. Fremst av disse, målt i innbyggertall, har vi India, Indonesia, Brasil, Pakistan og Nigeria – fem land i de tre kontinentene som sammen hovedsakelig består av og utgjør den tredje verden: Latin-Amerika, Afrika og Asia. Dette er stormsenteret for den proletariske verdensrevolusjonen, som tar opp i seg den demokratiske revolusjonen som i den tredje verden har imperialismen og halvføydalismen som hovedfiender.
Maoister avviser tredjeverdenistenes revisjonistiske teori om at bare den tredje verden har et revolusjonært potensiale. Proletariatet er en internasjonal klasse som finnes i alle land, og det finnes utvilsomt utbytting og undertrykking i de imperialistiske landene. Selv i supermakta USA er dette tydelig. Maoister avviser også den revisjonistiske teorien om tre verdener som ble forfektet av Deng Xiaping og de kinesiske revisjonistene. Disse anvendte formann Maos begreper til å forkle sin egen revisjonistiske politikk om fredelig sameksistens og utstrakt samarbeid med reaksjonære regimer, og deres svik mot all verdens kommunistiske partier.
Hva er tredjeverdenisme?
Tredjeverdenismen er en kvantitativt liten og kvalitativt svak tendens, men kan ha en del tiltrekningskraft på enkelte revolusjonære i imperialistiske land. I en artikkel av Ragnar Røed definerer han det slik: “tredjeverdenismen er en revisjonistisk retning, en retning innenfor revisjonismen” og “den er en variant av den fiendtlige og borgerlige revisjonismen” og han skriver:
“I den konteksten er det verdt å merke seg at tredjeverdenistene omfavner revisjonisten Lin Biao som dro mot Moskva, at de omfavnet Castro, Chavez, Kim Jong-Il osv. Men vi vil understreke at problemet med revisjonisme ikke er at den strider mot vår ”religiøse sekterisme” eller ”Kinas snevre interesser”, men fordi den til syvende og sist betyr at imperialismen lever videre! Revisjonismen er borgerlig, og den vil gjøre stater og bevegelser borgerlige og legge til rette for at de enten blir lakeier for imperialister (som Cuba for Sovjet) eller sjøl blir imperialister (som dagens Kina i Afrika). Revisjonismen er ikke antiimperialistisk, den er imperialismens politikk og borgerskapets agenda i rød forkledning. Og slik blir det logisk at den revisjonistiske retningen tredjeverdenisme, hele veien konkluderer på mest borgerlige vis.”
I denne teksten går Røed grundig gjennom en rekke standpunkt innen tredjeverdenismen, og viser hvordan de er et angrep på den røde linja og hvordan de uttrykker typisk revisjonistiske vurderinger og ideer. For eksempel har tredjeverdenister samme borgerlige syn på økonomien, og forstår ikke Marx’ lære om at økonomi er forhold mellom mennesker og ikke mellom ting. Dermed forstår de heller ikke utbyttinga og henfaller til en borgerlig og mekanisk forståelse av produksjonen og av klassene.
Røed viser også at tredjeverdenismens teoretiske opphav finnes hos Lin Biao. Denne forræderen ble avslørt da han planla et kupp i Kina, og omkom da han forsøkte å flykte til det sosialimperialistiske Sovjetunionen. Han var en borgerlig kontrarevolusjonær, og ble avslørt som dette av formann Mao. Likevel forsøker tredjeverdenistene på eklektisk vis å hevde at man kan være maoist og støtte Lin Biao! Det er like absurd som å kalle seg marxist-leninist eller en som følger Stalins linje, men også løfte frem Trotskij. Lin Biao ledet et borgerlig hovedkvarter i Kinas Kommunistiske Parti, en fraksjon mot formann Mao og den røde linja, og Deng Xiaping viste etter kuppet i 1976 at den revisjonistiske treverdenteorien var som skapt for å legitimere det nye borgerskapets utenrikspolitikk. Slik avslører teorien sin klassekarakter. Dette endres ikke, slik forfatteren av denne teksten ser det, av at mange av de som tiltrekkes av den har småborgerlig bakgrunn.
Les mer:
Referanser
Lenin – Imperialism and the Split in Socialism | Communist International
Nuclear Weapons by Country 2021
ON THE REVOLUTIONARY SITUATION IN UNEQUAL DEVELOPMENT IN THE WORLD!
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.