Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I anledning kampanjen for å markere 8. mars publiserer vi et utdrag fra teksten Marxismen, Mariátegui og kvinnebevegelsen. Denne teksten er den fremste syntetiseringen av det marxistiske synet på kvinnespørsmålet. Tross andre feilaktige krediteringer, er teksten en offisiell tekst fra sentralkomiteen i Perus Kommunistiske Parti.
Andreutgaven av teksten ble vedtatt av partiet i 1975, og kan leses på originalspråket her:
EL MARXISMO MARIATEGUI Y EL MOVIMIENTO FEMENINO
Den følgende oversettelsen er gjort av Forlaget Røde Fane, som er ansvarlige for alle eventuelle feil og mangler, og utdraget sier noe om hvorfor revolusjonære må kjempe for en klasselinje i kvinnebevegelsen:
Utdrag fra kapittel 3. Kvinnebevegelsen
Angående feminismen mente Mariátegui at den oppsto «verken kunstig eller vilkårlig» blant oss, men den svarer til innlemmelsen av kvinner i manuelt og intellektuelt arbeid. Med tanke på dette synspunktet fremhever han hovedsakelig at feminismen blomstrer blant kvinner som arbeider utenfor hjemmet, og påpeker at de riktige miljøene for utviklingen av den feministiske bevegelsen er forelesningssalene på universitetet og fagforeningene. Han setter frem direktivet om å orientere oss selv mot disse frontene, slik at vi kan dytte mobiliseringen av kvinner fremover. Selv om det må bli gjøres klart at en slik orientering på ingen måte antyder å ikke telle med kvinnene blant fattigbøndene – siden vi må huske at Mariátegui betraktet kvinnene blant fattigbøndene som den viktigste klassen i vår prosess, er det ingen tvil om at disse også er en front for mobilisering og enda mer, hovedkilden som hele den feministiske bevegelsen så vel som proletariatet ønsker å nå.
I Feministiske krav setter Mariátegui frem kvinnebevegelsens essens: «Ingen burde på noen måte være overrasket om alle kvinner ikke går sammen i én enkelt feministisk bevegelse. Feminisme har, nødvendigvis, flere farger, ulike tendenser. I feminismen kan tre grunnleggende tendenser pekes ut, tre materielle farger; borgerlig feminisme, småborgerlig feminisme og proletarisk feminisme. Hver av disse feministiske avartene formulerer sine egne krav på sin egen måte. Den borgerlige kvinnen forener feminismen med interessene til den konservative klassen. Den proletariske kvinnen forener sin feminisme med troen til de revolusjonære skarene av fremtidens samfunn. Klassekampen – et historisk faktum og ikke bare en teoretisk påstand – gjenspeiles på den feministiske scenen. Kvinner, som menn, er reaksjonære, sentrister eller revolusjonære. De kan, som en konsekvens av dette, ikke alle kjempe den samme kampen side ved side. I det nåværende menneskelige panorama, skiller klasser individer mer enn kjønn.»
Dette er selve kjernen av vårt kvinnespørsmål, klassekarakteren til hele den feministiske bevegelsen. Og vi må huske veldig godt på dette, i dag mer enn noensinne, siden kvinneorganisasjonen nok en gang skyves fremover; mange grupper reises, som i hovedsak er stille eller som gjemmer klassekarakteren som opprettholder dem, det vil si klassen som de tjener, og preker en forening av kvinner til å kreve deres rettigheter i opposisjon til menn, som for å tjene alle kvinner forenet, uten distinksjoner av hensyn til klasse, for en antatt sosial transformasjon [være seg] «humanistisk, kristelig og solidarisk», går gjennom noen få mellomliggende modaliteter av uklare eller forvirrede klasseposisjoner. Hovedsakelig er problemet å fastslå klasserøttene som er del av hver kvinnegruppe, organisme, front eller bevegelse, å avgrense standpunkter og fastslå hvem de tjener, hvilken klasse de tjener, og om de virkelig er eller ikke er på folkets side.
Disse spørsmålene tar oss til et avgjørende problem: i henhold til hvilke prinsipper, hvilket klassekriterium eller -orientering skal vi bygge en feministisk bevegelse som tjener folket? Her er Mariáteguis standpunkt glimrende og konsist: «Feminisme, som en ren idé, er grunnleggende revolusjonær.» Og for han betydde revolusjonær grunnleggende proletarisk; på den måten må hele FOLKETS KVINNEBEVEGELSE som virkelig ønsker å tjene folket og revolusjonen være en feministisk bevegelse sammenbundet med proletariatet, og i dag i vårt land betyr det å være fastbundet til proletariatet å være fastbundet til Mariáteguis tenkning.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.