Når det gjelder den nasjonale situasjonen, for å oppsummere, opplever Peru den største generelle krisa i hele republikkens historie. Sammenbruddet av byråkratkapitalismen, som vil bli fullstendig ødelagt av folkekrigen, midt i folkemordet der den forsvarer seg som et dødelig såret beist. Det er deres situasjon, uansett hvor vanskelig utviklingen av den uovervinnelige folkekrigen er. Situasjonen, som kommer til uttrykk i all råttenheten til dens nye reaksjonære regjering ledet av den folkemorderiske og opportunistiske patruljemannen Pedro Castillo Terrones, som både reaksjon og revisjonisme forsøker å presentere som en folkelig regjering, fordi den er overhodet for den gamle staten og det fascistiske regimet, og for folkemordet og landselgingen, som ble innført i april 1992 med det såkalte «Fujimori-selvkuppet» ledet av CIA-yankene. Regjeringa, som har fortsatt med det reaksjonære ønsket om å oppfylle de tre reaksjonære oppgavene, mislykkes i sitt forsøk fordi oppfyllelsen er en historisk og politisk umulighet, ettersom de forskjellige reaksjonære regjeringene i den gamle staten mislyktes fra 1980 til dags dato.