Om ideologisk forråtnelse i Norge i dag

Av redaksjonen i Tjen Folket Media.

Med tanke på høstens kommune- og fylkestingsvalg, er det svært relevant å vurdere situasjonen i det norske samfunnet. Denne teksten er basert på et dokument fra ledelsen i Kampkomiteen.

I essens viser situasjonen i dag at imperialismen, også i Norge, synger på siste verset, og at i dagens verden er det et blindspor å la seg inkorporere i valgsirkuset. Å stille til valg eller å bli med i valgkamper, er å bli integrert i et system i forråtnelse. Massene reiser seg overalt til kamp for sine rettigheter, slik vi nylig igjen har sett i Frankrike. Det er folkets kamp og revolusjon som er veien til sosialismen – ikke valgkamp.

I denne teksten skildres den ideologiske forråtnelsen i Norge i dag.

Ideologisk forråtnelse

Den økonomiske og politiske forråtnelsen kommer også til uttrykk i ideologi og kultur. Den norske imperialistiske staten driver denne forråtnelsen fremover med borgerlig krigskultur og sjåvinisme. De har endret frigjøringsdagen 8. mai til «veterandag» som feirer innsatsen i okkupasjonen av Afghanistan. Regjeringen planlegger tusenårsmarkering i 2030 for slaget på Stiklestad, som markerer et vendepunkt for kristningen av Norge. Denne markeringen vil føye seg inn i andre tiltak for å hylle grunnloven og kristne myter om norsk historie, reklame for militæret, rekruttering til utenlandsoperasjoner, TV-programmer som glorifiserer det norske militærapparatet og så videre. I forbindelse med krigen mot Ukraina har imperialistene dyrket anti-russisk sjåvinisme. Krigen fremstilles som en skjebnekamp mellom europeisk «sivilisasjon» og østlig «barbari». Dette viderefører en gammel rasistisk forestilling i Europa om Østen og Asia. I sum utvikles en kultur som samsvarer med behovet for militarisering av samfunnet, og nasjonalistisk samling rundt den imperialistiske staten, i en tid av krig og krise, en tid med skjerpet klassekamp og voksende folkelige protester.

Venstresida og kvinnebevegelsen i Norge har de seneste årene blitt mer og mer preget av postmodernismen som kommer fra Frankrike og USA. Postmodernistisk filosofi om at det ikke finnes noen sannhet, og at språk konstruerer virkeligheten, har fått stor innflytelse på universitetene, og dermed også i mange politiske miljøer. Slik tenkning viser seg politisk i identitetspolitikk, og denne blir et verktøy for enkeltpersoner og grupper fra middelklassen, som sikrer seg posisjon gjennom såkalt «representasjon». 8. mars-bevegelsen i Oslo har de siste årene blitt angrepet av identitetspolitiske grupper, som på opportunistisk vis forbinder transpersoner med paroler for prostitusjon. De har splittet 8. mars på dette grunnlaget.

Gamle borgerlig-liberale verdier er under angrep, for eksempel ved angrep på kunstnerisk frihet. Solberg-regjeringen brukte politiet mot Black Box Theatre i Oslo, da disse satte opp et teaterstykke med hard kritikk av regjeringens sjåvinisme. Den såkalte kanselleringskulturen fremstilles som et uttrykk for venstresida, men denne tendensen er like sterk både fra høyre og «venstre». De appellerer begge mer til følelser enn rasjonalitet, selv om de kan late som noe annet. Det er lett å gjøre narr av konservative politikere og tenkere som hevder de er utsatt for knebling, men det finner sted en reell forråtnelse av den borgerlige offentligheten. Det er ingen grunn til å ta ytringsfrihet og kunstnerisk frihet for gitt i denne situasjonen, tvert om – vi ser flere eksempler på at disse borgerlig-liberale frihetene er under angrep i dagens situasjon. På den andre sida forsvarer politiet rasistenes rett til å håne og hetse muslimer. Vi må forstå politiets jernring rundt SIANs markeringer, ikke med at staten forsvarer kritikk, men tvert om: politiet forsvarer en vulgær form av imperialistenes egne ideologiske forestillinger om muslimer. Hetsen mot muslimer går hånd i hånd med imperialistenes herjinger i Midtøsten.

Også i Norge fremmes et ekstremt fokus på kjønn, hudfarge og seksualitet. Storselskapene gjør «identitet» til en vare. Vi ser norske imperialistiske selskaper som kler sine logoer og varer i regnbueflagg i denne prosessen. Gjennom influensere og «reality-TV» fremmes seksualisering av kulturen, hedonisme, plastisk kirurgi, og en forbrukermentalitet på steroider, bokstavelig talt. Fysisk fostring og å leve sunt perverteres til å modifisere kroppen og gjøre den til en vare på det såkalte «kjønnsmarkedet». Denne ideologiske forråtnelsen er konteksten hvor selvrapporteringen av psykiske problemer har økt dramatisk blant ungdom de siste tiårene.

Innenfor kunst og kultur ser vi forråtnelsen tar form av hyper-kommersialiserte og uoriginale reproduksjoner. Individualismen og egoismen dyrkes gjennom snapchat, tik-tok, instagram og en kultur i sosiale medier hvor det forventes at man skaper seg et alter-ego, en særegen identitet, som settes sammen som et byggesett og brukes som en maske. Det som dyrkes er det borgerlige egoet. Individualismen dyrkes på en ekstrem måte som ikke bare dekonstruerer forståelsen av virkeligheten med postmoderne filosofi, men som også plukker menneskesinnet fra hverandre.

Hele denne utviklingen skjer i en epoke, imperialismens epoke, hvor rasjonalitet må vike for irrasjonalitet. Vitenskapeligheten som ble dyrket under den industrielle revolusjonen, er fortsatt tilstede innenfor produksjonen av kapitalistenes varer, selv om man også her produserer varer av lavere kvalitet for å tjene mer penger. Ved universiteter og i den offentlige debatten og i massemediene, erstattes idealet om fornuft med noe helt annet. Postmodernismen avviser at vi kan finne sannheter. Den har sin rot i Nietzsche og eksistensialismen. Med Åndenes makt på TV, og en stat som pålegger apotekene å selge homeopatisk kvakksalveri, fôres folk i Norge med irrasjonelle fordommer som forvrenger virkeligheten, og som i ekstreme tilfeller er en alvorlig trussel mot folk sin helse.

Det er en myte at samfunnet blir mer og mer opplyst, mer og mer progressivt. Det som utspiller seg i dag, er en motsatt tendens. Forråtnelsen tiltar i ideologien og kulturen.

Les også: