Artikler om SITATER

Mangler bilde

Trond Hegna 1. mai 1930

“Den kapitalistiske verden er i økonomisk og politisk opløsning som aldri før og blandt de store…folk, i…Indias hundrer av millioner samler oprørsbevegelsene sig med øket kraft til nye fremstøt…Vi minnes Pariserkommunens tre måneder, Jakobinerdiktaturets halvannet år..,og forstår at vi befinner oss ved inngangen til en ny tid i menneskehetens historie”.

— Trond Hegna, “Clarté”, “Tiderne skifter”. Torsdag 1. mai 1930.

Clara Zetkin om kvinnefrigjøring og kommunismen

“Kommunismen er kvinnenes store befrier. Men kommunismen kan aldri oppnåes som et resultat av en kamp som blir ført av kvinner fra alle samfunnsklassene i fellesskap; en kamp som ville ha som formål å reformere det borgerlige samfunnet ut fra kvinnesakskrav, altså mot mennenes priviligerte stilling. Kommunismen kan utelukkende virkeliggjøres ved den felles klassekamp som blir ført både av de utbytta arbeiderkvinner og de utbytta mannlige arbeidere mot ulikhetene og mot urettferdighet som eksisterer mellom kvinner og menn. Kommunismen kan utelukkende oppnåes ved den felles klassekampen fra kvinnelige og mannlige arbeidere mot makta til dem som eier produksjonsmidler og som er utbyttere; eiendomsbesittere og utbyttere av begge kjønn.”

— Clara Zetkin, “Den borgerlige kvindebevegelse”, “Arbejderkvinder i alle lande…Et Clara Zetkin-udvalg”, “Tiderne skifter”. København. 1974. (Oversettelse fra dansk v. S.H.)

Clara Zetkin om målet for klassekampen

“Målet for…klassekampen er å seire over det borgerlige samfunnet; dvs. å seire over kapitalismen. I denne kampen kan arbeiderklassa utelukkende seire hvis det knuser det utbyttende borgerskapets makt; hvis det knuser borgerskapets herredømme i samfunnet og i staten gjennom arbeidernes revolusjonære masseaksjoner – og endelig; ved at arbeiderne erobrer den politiske makta og oppretter sitt eget klassediktatur mot utbytterne, i arbeiderrådssystemet”. Clara Zetkin. Fra boka “Arbejderkvinder i alle lande” — Clara Zetkin, “Den borgerlige kvindebevegelse”, “Arbejderkvinder i alle lande…Et Clara Zetkin-udvalg”, “Tiderne skifter”. København. 1974. (Oversettelse fra dansk v. S.H.)

Clara Zetkin om kvinnenes betydning for revolusjonen

“Arbeiderklassas seier gjennom revolusjonære masseaksjoner og gjennom borgerkrig er umulig uten målbevisst, offervillig og kampberedt deltakelse av arbeiderkvinner. Kvinnene utgjør nemlig halvparten – hos de fleste…folk, til og med mere enn halvparten av arbeiderklassa”.

— Clara Zetkin, “Den borgerlige kvindebevegelse”, “Arbejderkvinder i alle lande…Et Clara Zetkin-udvalg”, “Tiderne skifter”. København. 1974. (Oversettelse fra dansk v. S.H.)

Clara Zetkin om den borgerlige kvinnebevegelsen

… Den borgerlige kvinnebevegelsen er en alvorlig trussel og den er en farlig kraft, i tjeneste for kontrarevolusjonen. Vi kan ikke og vi må ikke inngå noe kompromiss med den borgerlige kvinnebevegelsen – vi kan ikke og vi må ikke inngå i noe fellesskap med den borgerlige kvinnebevegelsen. Den borgerlige kvinnebevegelsen må tilintetgjøres for at verdensrevolusjonen kan seire.

— Clara Zetkin, “Den borgerlige kvindebevegelse”, “Arbejderkvinder i alle lande…Et Clara Zetkin-udvalg”, “Tiderne skifter”. København. 1974. (Oversettelse fra dansk v. S.H.)

Mangler bilde

Stalin om mistru til massene

Parti-teoretikere og partiledere, menn som kjenner historia til nasjoner og som har studert historia til revolusjoner fra begynnelse til slutt, blir av og til ramma av en skammelig sjukdom. Denne sjukdommen kalles frykt for massene, mistru til massenes skaperkraft. Dette gir av og til opphav til ei slags aristokratisk holdning hos lederene overfor massene, som sjøl om de ikke kan revolusjonshistoria utenat, er forutbestemt til å ødelegge den gamle ordninga og bygge den nye. Denne typen aristorkratisk holdning skyldes redsel for at elementa skal komme i opprør, at massene skal “ødelegge for mye”. Den skyldes et ønske om å spille rolla som en rådgiver som prøver å belære massene fra bøker, men som er uvillig til å lære av massene.

— Josef Stalin, “J.V. Stalin om Lenin og Leninismen – fra LENIN. Utvalgte verker.bd. 1 Forlaget Oktober.

Mangler bilde

Fra Kominterns program

“Rådsstaten som er det høgste uttrykket for demokrati – nemlig det proletariske demokrati, står i en skarp motsetning til det borgerlige demokratiet. Det borgerlige demokratiet er ikke annet en maskert form for borgerskapets diktatur. Rådsstaten, derimot, er proletariatets diktatur, den er proletariatets klasseherredømme.”

— Kominterns program, vedtatt på organisasjonens 6. kongress, 1928 “Kommunistisk Internationales Program.” – utgitt på Arbeiderforlaget. København – 1933 Oversatt og tilrettelagt til norsk v. S.H.

Mangler bilde

Fra Kominterns program

“I motsetning til det borgerlige demokrati innrømmer rådsstaten åpent at den har en klassekarakter. Rådsstaten uttrykker – åpent og ærlig – oppgava den har: Nemlig dét at den undertrykker utbytterne. Denne undertrykkinga av utbytterne er i det overveldende store befolkningsflertallets interesse”

— Kominterns program, vedtatt på organisasjonens 6. kongress, 1928 “Kommunistisk Internationales Program.” – utgitt på Arbeiderforlaget. København – 1933 Oversatt og tilrettelagt til norsk v. S.H.

Fra Kominterns program

“Oktoberrevolusjonen i 1917, samt den ungarske revolusjonen…har lært oss at den proletariske statsmaktas mest tjenlige form er en ny statstype. Denne statstypen er ikke bare forskjellig fra den borgerlige statstypen ved sitt klasseinnhold, dvs. hvem som styrer og hvem som blir styrt – denne statstypen er helt ulik den borgerlige statstypen også reint prinsippielt. Dette medfører følgende: den proletariske statstypen har denne indre struktur: den er råds- (sovjet-) staten.”

— Kominterns program, vedtatt på organisasjonens 6. kongress, 1928 “Kommunistisk Internationales Program.” – utgitt på Arbeiderforlaget. København – 1933 Oversatt og tilrettelagt til norsk v. S.H.

Mangler bilde

Mao om revolusjonen

“En revolusjon er ikke et middagsselskap, eller å skrive et essay, eller male et bilde, eller brodere; det kan ikke være så delikat, så behageligog vennlig, så moderat, snilt, så høflig, så behersket og storsinnet. En revolusjon er en opprørsk handling, en voldelig handling der en klasse kaster en annen. En revolusjon på landsbygda er en handling der bøndene styrter makten til den føydale landeierklassen. Uten å vise utstrakt styrke kan ikke bøndene styrte den dype autoriteten til landeierne som har vart i hundrevis av år. De landlige områdene trenger en sterk revolusjonær bølge, for en sånn bølge kan vekke folket i milliontall til å bli en mektig makt”

— Mao Tse-tung, En undersøkelse av bondebevegelsen i Hunan

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!