Likvidatorene til AKP har i nr. 4/2007 av tidskriftet «Rødt!» viet side 89 til 144 til å argumentere mot Tjen folket. De gjør det ved hjelp av å trykke opp en rekke innlegg som Tron Øgrim skreiv i mars 2007 på den interne debattlista til Rødt. En sak er at de i sin desperate kamp mot en brysom opposisjon bryter egne vedtekter mot å offentliggjøre ting fra den interne debattlista, uten å spørre om tillatelse. En annen sak er at de kun trykkte angrepene, og ikke svarene.

Rødt! har også lagt ut tekstene på nett, men her har de i stede for å spørre om tillatelse, strøket ut sitater og henvisninger til navn Øgrim hadde til motdebattanter. Både den trykte og den versjonen ut på nett av bladet er redigerte versjoner av Øgrims tekster. Vi har valgt å legge ut tekster fra motdebattanter urørt.

Egentlig hadde vi planer om å også legge ut Øgrims orginale tekster, men siden vi ikke har klart å få svar fra de etterlatte etter Øgrim, har vi valgt å linke til tekstene som ligger på sidene til Rødt!"

Dette er første del i debatten. Del to finner du her

  • Øgrim: Om det røde partiet
  • Henrik Ormåsens innlegg før: hva er det å være kommunist
  • Øgrim: Om kommunistisk strategi

    Øgrim: Om det røde partiet

    Svar fra Henrik Ormåsen om det røde partiet

    Hei Tron!

    Det finnes ikke noe svært revolusjonært kommunistparti i Norge i dag. Det er vi enige om.

    Når det gjelder årsakene til dette, så syns jeg dine analyse av dette (i den grad det kan kalles en analyse) halter, og lider av kraftig mangel på dialektikk, dersom jeg forstår deg rett.

    Slik jeg leser deg er årsaken til de kommunistiske gruppenes lave størrelse og beskjedne vekst (for vokst har i allefall minst en av dem, så mye kan jeg avsløre) utelukkende å finne internt i disse organisasjonene. Dette er en ensidig og umarxistisk analyse. Skal vi finne svar på dette forholdet, må vi også se på de eksterne faktorene.

    Jeg har noen tanker om dette. Kommunistiske grupper og partier må alltid være selvkritiske og se på hvordan de kan gjøre ting bedre. Men dette gjør partiene i all hovedsak internt. Jeg vil trekke fram to eksterne faktorer jeg mener har stor betydning for disse gruppenes vekstmuligheter:

    1) Norge er verdens rikeste land. Dette spiller en stor rolle for tenkinga. For ikke lenge siden var vi jo inne på dette med at Engels klassifiserte hele den engelske arbeiderklassa som en borgerlig arbeiderklasse, med borgerlige tanker. (Nei: det betyr ikke at vi må snu oss vekk fra den norske arbeiderklassen og begynne med terror e.l.).

    2) Vi har hatt to kjente partier som kaller seg kommunistiske i landet. Det er naturlig at en først sjekker opp disse framfor de mindre gruppene, dersom en blir overbevist om at en må organisere seg kommunistisk. Det er i hovdesak ungdom som blir kommunister i dagen Norge. Mer sjeldent at godt voksne blir det. Så langt jeg forstår har AKPs praksis vært å sende unge kommunister inn for avskolering i RU. Det er en viktig årsak tror jeg. Det er også stadig en del som henvender seg til NKP, selv om jeg ikke tror det er like mange.

    mkh. Henrik Ormåsen, medlem i Oslo Rødt. talsperson for Tjen folket – ei marxist-leninistisk gruppe http://tjen-folket.no/

    Henrik Ormåsens innlegg før: hva er det å være kommunist

    Hei Tron!

    Fri, 16 Mar 2007, Tron Øgrim skrev:

    "Men de FLESTE kommunistene i RV er IKKE med i smågruppene. Etter min mening er det åsså de politisk og teoretisk sterkeste kommunistene. Men det er mitt syn, det er historia og klassekampen og ikke jeg som bestemmer det."

    Hva er vitsen med “sterke kommunister”, hvis de ikke bygger noe kommunistisk Tron?

    Disse “sterke kommunistene” jobber ikke for å skape det redskapet kommunistene trenger under en revolusjon. Du har helt rett i at det finnes mange skolerte kommunister, med mye personlig gode egenskaper, men det hjelper så lite i forhold til det som trengs i en revolusjonær situasjon.

    Øgrim:

    Typisk for kommunistene i smågruppene er desverre at de i stor grad er så dogmatiske. Tenker lite nytt, er lite åpne for andres tanker.

    Med “åpne for andres tanker”, lurer på om du egentlig mener borgerlige tanker? Hvis vi f.eks. ser på prinsiprogrammet til det nye programmet, så er det nettopp dette som har skjedd (se http://tjen-folket.no/pdf/hvor_gaar_dnp_hefte.pdf).

    Et utbredt fenomen er også at mange har sidestilt, eller overstilt kjønnsmotsigelsen over klassemotsigelsen. Dette er et annet eksempel på “åpenhet” for borgerlig ideologi.

    Hvis vi ser bort fra slikt som nevnt over, så er i allefall ikke TF på noen måte dogmatiske. Teori som kaster lyse over klassekampen og vår praksis, er vi alltid åpne for.

    Dersom du mener jeg tar feil i dette, så har du vel noen konkrete eksempler, slik at denne kritikken fra deg kan bli konstruktiv? Det å slenge ut merkelappen “dogmatisk”, uten noen konkrete eksempler fungerer som destruktiv brennmerking. Det gir hverken ny innsikt eller større enhet.

    mkh. Henrik Ormåsen, medlem i Oslo Rødt. talsperson for Tjen folket – ei marxist-leninistisk gruppe http://tjen-folket.no/

    Øgrim: Hva er det å være kommunist

    Svar fra Henrik Ormåsen: Hva er det å være kommunist

    Når Øgrim snakker så skulle en tro at han holdt seg til Bjørnsons berømte notater i en 17. maitale: “Dårlig argument-hev stemmen”, men siden han stort sett alltid snakker med høy stemme, så blir det vel ikke så treffende.

    Det er litt underlig at Øgrim bruker så mye av sin nattesøvn på å slå ned på ei så, i følge han gruppe som er så lita og marginal og dogmatisk og underlig osv, osv som Tjen Folket(TF). Men, når en liten stein ligger i skoen så kan den tidvis få oppmerksomhet den også.

    Tron Øgrim prøver på underlig vis å forene det å være kommunist, med det å jobbe mot kommunistisk organisering, og for sosialdemokratisk organisering. En slik antagonistisk (uløselig) motsigelse kan selv ikke Tron Øgrim forene. Naturlig nok fører dette forsøket til en rekke nye antagonistiske motsigelser.

    Øgrim forsøker seg med stråmann argumentasjon:

    “For Ormåsen er en kommunist en som, i likhet med han sjøl, STØTTER moskvaprosessene 100 % (eller i hvert fall 98%!) HAR et program som baserer seg på MELSM, FORSVARER proletariatets diktatur, ER MEDLEM I en organisasjon som har som erklært mål å bygge et parti basert på MELSM, HAR vedtekter basert på demokratisk sentralisme, osv,”

    Dette har jeg aldri sagt, og det mener jeg heller ikke. Dette resonnementet faller følgelig i fisk.

    Øgrim går videre med å sitere Marx kjente teser om Feuerbach:

    “+ Filosofene har til nå nøyd seg med å prøve å FORSTÅ verden. Men den viktigste oppgava er ikke å forstå den, men å forandre den.”

    Han skriver videre: “Erstatt “filosofene” med “kommunistene” og du får kjerna i den MARXISTISKE og REVOLUSJONÆRE forståelsen av hva det er å være kommunist:

    + En som FORANDRER VERDEN."

    Ut fra sammenhengen må Øgrim mene at han da i motsetning til meg støtter dette. Videre logisk slutning av dette må vel være at undertegna bare er opptatt av å “være kommunist”. Altså mer type slik NKP er: Dyrke en kommunistisk tradisjon, men ikke bruke kommunismen for å endre verden.

    Dette er igjen et eksempel på at Øgrim ikke klarer å føre argumentere rundt sakens kjerne, men igjen tyr til stråmann argumentasjon. Kommunismen er selvfølgelig uløselig knytta til oppgaven å endre samfunnet.

    Hva er så sakens kjerne?

    Jeg mener sakens kjerne ikke går på.. skal vi si: “kreativ bruk av grammatikk” (“å gjøre kommunist…”), men på hva slags organisering som er hensiktsmessig for kommunister, nettopp for å gjøre det kommunismen er til for: Avskaffe kapitalismen og innføre sosialisme og kommunisme.

    Min påstand er at svaret er kommunistisk organisering i et kommunistparti. Øgrim argumenterer derimot i praksis mot kommunistisk organisering og for sosialdemokratisk organisering (i Rødt).

    Etter min mening prøver Øgrim å vri seg unna denne kjernen, men prøver i stedet mer eller mindre desperat å vinne tilhengere for sitt standpunkt ved å forsøke å svekke de grupper og personer som argumenterer for kommunistisk organisering på ymse vis. Feilaktig framlegging av hva disse står for er ett virkemiddel som blir grundig brukt i det innlegget dette er et svar på. Andre virkemidler er latterligjøring, framlegging av gruppene som sekteriske, dogamatiske, nerdete osv.

    Øgrim skriver:

    “+ Det hjælper ikke om han er “medlem” i ei isolert gruppe på 10 folk som formelt har “et kommunistisk program” som “støtter MELSM”, er “for revolusjon”, “organisert etter den demokratiske sentralismen” osv. Han er kommunist inni seg, i sjela si, men ikke i den virkelige, praktiske verden utafor sjela, og gjør ingenting nyttig for kommunsimen."

    Hvorfor skriver Øgrim dette? Er det noen som er uenige i det Øgrim skriver her? Jeg kan uttale meg på vegen av TF, og vi er ikke uenige. Så langt vi kjenner til det så er også folk i andre grupper som er høyt aktive i slike kamper Øgrim snakker om, i MINST like stor grad som medlemmer i Rødt.

    Så hva er da poenget til Øgrim? Poenget er å tegne et svart og forvrengt bilde av disse gruppene. Demagogi i stede for saklig diskusjon rundt den faktiske uenigheten. Her “demagogi” slik wikipedia definerer den: “usaklige argument og en strategi å skaffe seg makt og innflytelse gjennom å appellere til folks følelser og fordommer”.

    Øgrim skriver:

    “+ Rødt er et erklært revolusjonært parti, som har som program å styrte kapitalismen, og avviser reformismen og sosialdemokratiet.

    (Dette ække nok for kam Ormåsen, bl.a. fordi han har et mye mer spesifikt program. Men ettersom jeg mener at Ormåsens program er GALT og i den virkelige verden ikke leder i retning noen slags revolusjon, sosialisme eller kommunisme, gjør hans anklager mot at dette er “sosialdemokratisk” osv ikkeno intrykk på meg.)"

    Det stemmer at Rødt akkurat som SV på -70 tallet sier seg å være revolusjonært. I praksis har det en organisasjonsform som er uegna for en revolusjon. Ideologisk spriker det i alle retninger, og er derfor ikke i stand til å gå i spissen i en revolusjon. Vi kan også merke oss at Øgrim her skriver at “den virkelige verden ikke leder i retning noen slags revolusjon”. Nå blir jeg først og fremst litt usikker på om Øgrim virkelig mener det han skriver. Dersom han mener at verden ikke går/leder i retning av noen revolusjon, så er det vel også meningsløst å organisere for det. En annen sak er at det også blir meningsløst å ha skriblerier om “revolusjon” i programmer o.l. også. Så dersom Øgrim virkelig mener dette, så sier det jo også noe om det store ideologiske spriket i Rødt.

    Om diskusjoner rundt strategi og teori for å avskaffe kapitalismen skriver Øgrim at “Smågruppene, deriblant Ormåsens TF, driver ikke med sånn debatt i det hele tatt, så vidt jeg kan se.”.

    Jeg tviler ikke på at Øgrim ikke kan se dette. Nå har ikke vi akkurat for vane å rapportere til Øgrim om alle slags diskusjoner vi driver med internt heller, så det er ikke så merkelig at Øgrim ikke kan “se” dette.

    Dersom Øgrim hadde rett i sine antakelser om at TF ikke dreiv med noen slike diskusjoner, så hadde det virkelig vært en alvorlig feil med TF, det skal jeg være enig med han i. Men nå er det slik at det skjer ting som ikke Øgrim veit noe om også. Hva TF diskuterer internt er blant disse tinga.

    Øgrim ramser opp gode ting Rødt gjør. Og det er jeg enig i. Rødt er en viktig brikke på venstre sida i Norge, og gjøre mye bra. Men Øgrim gjør en logisk feilslutning når han slutter fra bra systemkritisk arbeid til fullgod erstatning for et kommunistparti.

    Øgrim skriver:

    “Å påstå at Rødt er “et skritt til høyre” kan jeg heller ikke se noen dokumentasjon for. I forhold til hva da? HVOR var RV betydelig til “venstre” for det Rødt er nå?"

    Jeg veit ikke hvor Øgrim har dette fra. Ikke fra meg, godt mulig noen andre har skrevet det. En del medlemmer i AKP mener at Rødt er et skritt til høyre i forhold til AKP, og dette er jeg enig i. I forhold til RV er det omtrent det samme, slik jeg ser det. At en har fått inn noen difuse formuleringer som “kommunisme som visjon” osv. gjør ikke Rødt mer kommunistisk enn det RV var i våre øyne.

    Øgrim skriver om Rødt:

    “…er faktisk det i Norge nå som LIKNER MEST på et “kommunistisk parti”. Jeg er uenig. Jeg mener de smågruppene Øgrim har slik forrakt for ligner langt MER på et kommunistparti enn Rødt.

    Øgrim er opptatt av kvantitet. Og kvantitet er selvfølgelig et avgjørende moment for kommunistisk slagkraft. Men det er ikke det eneste avgjørende momentet. Kvaliteten er minst like viktig. Har du et parti med et mindretall kommunister som jobber i praksis for bygginga av et sosialdemokratisk parti, så hjelper det ikke under en revolusjon. Du får ikke noe kommunistparti av det. Tendensen i Rødt er at kjøttvekta går i sosialdemokratisk retning. Med SVs kraftige høyredreining så vil det etter all sannsynlighet føre til at flere sosialdemokrater heller vil foretrekke Rødt.

    Kommunistene i Rødt blir marginalisert. I tillegg kommer det momentet av at manglende kommunistisk felleskap vil rive ned motstandakrafta mot borgerlige tanker. “De herskende tanker er en herskende klasses tanker” som Marx sa. Det krever kommunistisk felleskap for å stå i mot dette. Små isolerte kommunistgrupper i Rødt vil ikke klare dette særlig lenge.

    I Norge i dag er det i ofte ungdom som blir kommunister (og da i betydninga av at de har kommunistisk bevisthet, i tillegg til at de vil jobbe for revolusjon). Hvordan skapes kommunister? Og hvordan holder en på dem, gir dem et sted og organisere seg og rekruttere + utdanne flere kommunister?

    Jeg har ingen tro på at Rødt er svaret på noen av disse spørsmålene. Det vi trenger i dag er kommunister som jobber blant progressive ungdom, blir kjent med dem, får tillit hos dem og diskuterer politikk med dem. Når en gjør dette, vil noen bli enige. Da må en ha et forslag for dem. “Vil du bli med i Rødt? Vi har et sosialdemokratisk lokallag der du bor, du kan bli med på å støtte deres kamp for flere barnehageplasser / drive valgkamp for dem …” er ikke et tilbud som vil sørge for at vi beholder dem som kommunister, og i allefall ikke at de blir utdanna til kommunistiske kadre som kan rekruttere flere kommunister.

    TF er alt for små for den viktigste oppgaven som kommunister skal løse: Gå i spissen for revolusjon. Vi har høy aktivitet i fronter. Diskuterer mye med ungdom og rekrutterer stadig flere. Vi håper flere kommunister ser behovet for å gjenreise et nytt mlm-parti i Norge, og forener seg med oss.

    Etter vår mening har Maos viktigste bidrag vært rundt kommunistisk organisering. En av hans viktigste lærdommer etter grundige erfaringer var følgende:

    «Skal det bli noen revolusjon, må det finnes et revolusjonært parti, uten et parti som bygger på den marxist-leninistiske revolusjonære teorien og som er av marxist-leninistisk revolusjonær type, er det umulig å lede arbeiderklassen og de brede folkemassene i kampen for å knuse imperialismen og dens lakeier»

    Rødt fyller INGEN av disse kriteriene. Å påstå at dette ikke lenger er riktig, men at Rødt er tilstrekkelig er borgerlig revisjon av mlm.

    Henrik Ormåsen, medlem i Oslo Rødt. talsperson for Tjen folket – ei marxist-leninistisk gruppe http://tjen-folket.no/

    Svar fra Bård Eskild Frantzen

    Unnskyld meg, kamerat Øgrim, men alt du skriver om det å væra kommunist er noe forbanna, innholdsløst tøv. Det å slå i alle retninger mot stat & kapital ække nok til å kalle seg kommunist. Slagsmål vinnes med teknink, krig med taktikk og strategi og arbeiderklassens klassekamp med et kommunistparti i spiss. For at en handling skal lykkes så må den væra målretta, viss den da ikke kommer i havn ved rein slomp. Viss livet til folk skal forandres så må kampen for den forandringa planlegges. Det å beskrive handling som kjerna i KOMMUNISTEN, uten å nevne betydninga av handlingens formål og rettning, er det samma som å preike om puddingens form og ikke om dens innhold og konsistens. Og som gammal maoist veit du det.

    I den sammenhengen er det noe spesielt å se deg, som har lest så mye av Mao, lede ann i et innringnins- og undertrøkkingsfelttog mot særegen og sjølstendig kommunistisk organisering. I følge deg MÅ alle kommunister for all del bli i Ræva og BØR helst kun orggasere seg særegent der for å drive studier – og ikke for din mye etterlyste handlings skyld. All fraksjonering, mot antikommunistene i RUs nåværande ledelse eller mot den syndekalistiske og småborgelige innretta fagligpolitiske linja til ledelsen i Ræva, MÅ for all del ikke skje på noen anna måte enn Ad Hoc.

    Når det gjelder praktisk handling, så lurer jeg på hva faen du har gjort de siste åra, som er så jævla revolusjonært?

    - Har du i løpet av de siste 15 åra argumentert ovafor noen arbeidere, som du er i kontakt med, at de må stå sammen for å ikke bli overkjørt av formenn og direktør?

    - Har du i løpet av de siste 15 åra noen gang hevda ovafor arbeidere, som du er i kontakt med, at det daglig på arbeidsplassen deres, pågår en kamp om penga som skapes av arbeidet deres, mellom dem og eiera og direktøren deres?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra sagt til noen arbeidere, som du står i kontakt med, at de må danne en enhet for å gripe kontrollen på arbeidsplassen og for å kunne vinne en større bit av penga de skaper med sitt arbeid?

    - Har du i løpet av de siste 15 åra noen gang verva arbeidere til en fagforening?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra bygd opp en klubb på noen arbeidsplass?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra skolert arbeidsfolk i fagligarbeid, forhandlingsmetoder, arbeidslivets lover og avtaleverk, orgbygging eller om begrepet klasse (klassedannelse, klassebakgrunn, klassetilhørighet, klassestandpunkt, klasseforæderi.)?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra studert arbeidskjøper’n din sine innkjøps- og salgsavter, budsjetter og regnskap?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra studert lønnslister og ansettelsesavtaler på arbeidsplassen din?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra drivi knallharde lønnsforhandlinger eller sluttpakkepakkeforhandlinger ved nedbemanninger?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra slåss om makta på gølvet med formenn på bare nevene?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra frykta å miste jobben fordi du kommer 5 minutter forseint til jobben?

    - Har du noen gang i løpet av de siste 15 åra slåss i et fagforeningsstyre om hvilke side foreninga skal stille seg i kampen om pensjonene?

    - Har du noen gang de siste 15 åra med vold slåss mot nynazisters vold?

    - Har du rekruttert noen i løpet av de siste 15 åra til andre breie og folkelige fronter, utenom fagforeninger?

    - Har du i løpet av de siste 15 åra jobba aktivt i noen breifront?

    - Har du rekruttert noen fra en breifront og over i et revolusjonært partiprosjekt du er med i?

    - Har du husa flykninger på rømmen fra den norske stat i løpet av den siste tida?

    Jeg trukke du har gjort noe av det ovaforstående de siste 15 åra, og jeg trukke du har gjort stort i RV heller de siste 15 åra utenom å skrive milevis med interne brev.

    Det å skrive om revolusjonær praksis uten å kunne vise til praktisk og aktiv klassekamp slik du gjør, er like nyttesløst som å skrive om orgbygging uten å kunne vise til praktisk orgbygging, slik du beskylder Ormåsen for å gjøra. I både den praktiske orginga og i den revolusjonerende klassekampen ligger kamerat Ormåsen med sitt arbeid i SOS milevis framfor deg i dag.

    Så hvorfor kankke kommunister kjempe gjennom Rødt? Svaret er enkelt, og skisert ovafor; Rødt evner ikke å opptre enhetlig og målretta.

    Grunnen til at AKP nå blir lagt i grava er den at AKP og dets ledelse i over 15 år har forsøkt å gi prosjektet en rettning uten å lykkes. Det samma har også de RVera som har brutt ut av AKP i løpet de 15 åra prøvd å gjøra med RV uten å lykkes. Nå har de slått slantene sine sammen, men ikke gitt den nye orgen noe nytt utenom et nytt og halvfreskt navn. Rødt peker ikke i en rettning, noe mer enn det RV og AKP gjorde.

    Hele prosjektet stinker av middelmådighet. Alt det den spede planen til Rødt tegner opp er bygging av et valgkampapparat, i det minste et apparat som er bedre enn det RV hadde i Oslo fra før. Men det skal ikke akkurat så mye til for å klare det. Valgkamp og parlamentarisk arbeid, samt de politiske enkeltsakene som er forsøkt utpekt som viktig av Rødts ledelse har det til sammen at deres karakter i all hovedsak er taktisk. Dette var også de tidligere partiene AKP og RV sitt største problem. De evna ikke å utvikle noen strategi.

    I stede for en revitalisering av den norske kommunistiske røsla, har vi fått partiet Rødt – hvor deltaktikken med oppbygging av et valgkampapparat for å styrke taktikken for å oppnå oppmerksomhet, valgkamp, er fremste og eneste mål. Valg til parlamentariske organer som mål i seg sjøl!

    I Rødt er taktikk opphøyd til strategi. Det er revisjonisme tvers igjennom. Revisjonisme er et svik mot arbeiderklassen, og et hamskifte fra kommunisme til sosialdemokrati.

    Rødt er i bunn og grunn ikke noe anna enn RV med deler av Oslo AKPs organisatoriske infrastruktur innkorporert (AKPs infrastruktur er ikke stort å skryte av utafor Oslo). De planene som foreligger på Oslo- og sentralt nivå peker ikke utafor dissa snevre rammene. Det er trist. Det er å tenke smått.

    Kommunismen er ikke middelmådig. Kommunismen er å tenke stort og framover.

    Rødt har ikke valgt en reell ny ledelse med freske tanker, men har valgt store deler av den gamle AKP- og RV-ledelsen, og som de ryggradløse puddingene de er, fomler de bortover som før. Gjennom sitt overkjørende høyrekjør for sammenslåing har AKP sin ledelse fremmedgjort seg store deler av AKP sin medlemsmasse. Sammenslåinga har ikke kommet i stand på grunn av en aktivitet og et demokrati som fremmer disiplin, men ved at vedtak er fatta over hue på folk og pressa igjennom det første 1 1/2 året uten at AKPs medlemmer er blitt spørt til råds. Viss den demokratiske sentralismen hadde vært fulgt kunne kanskje det sammenslåtte AKP og RV vært noe anna enn det vi ser i dag. Da hadde kanskje prosjektet pekt mot et mål. Nå er i stede mange av AKP sine lag og medlemmer passivisert og på veg inn i politisk inaktivitet. RV på sin side har vært halvdødt sida den aktverdige Ering F mista sitt stortingsmandat. Rødt råttner på rot allerede før det er kommet i gang.

    RØDT ER EN SAMLING I BÅNN!

    OG FØNIX FUGL ER ET EVENTYR!

    Rødts nedslagsfelt er maks 3% av folket, og RU river seg sjøl i støkker med indre hakking og stridigheter (uansett hva RU-ledelsen måtte propagandere om vekst internt i Rødt og i media). Rødt ække noen brei front som det går ann å rekkruttere stort gjennom, men en valgallianse bestående av marginaliserte, sprikende fraksjoner og tendenser i Norge som i en eller anna grad ser på seg sjøl som revolusjonære. På det nåværende stadiet bøkke kommunister behandle Rødt som noe anna en det det er; EN VALGFRONT!

    Detta er en oppfordring til alle xAKPere som er frustrerte nå, men som fortsatt slitter med vante omgangsformer og lojalitet forma av gammalt slagg.

    BRYTT OVER LOJALITETSBÅNDA!

    AKP ER IKKE MER.

    Det kommunister må gjøra nå er:

    1) Å trekke oss organisert tilbake. Vi bør legge minimalt med arbeidskrefter i Rødt, og heller samles i særorga kommunistiske grupper.

    2) Vi kommunister må konsolidere oss gjennom felles praksis og studier i kommunistiske grupper.

    3) Vi kommunister må bygge oss opp ved å konsentrere styrken vår noen få steder der vi kan oppnå kjappest og størst resultater og rekruttere mest. Detta kan ikke oppnås gjennom Rødt. Men det kan nås gjennom virkelige breifronter i kontakt med mange sinte og unge jenter og gutter. Antikrigsfronter, antirasistiske fronter, antifascistiske fronter og fagforeninger med en stor andel unge medlemmer.

    Med håp om i det minste å ha irritert noen Rødts ledelse, og for kanskje å ha vekka kamplysten i andre kommunister der ute,

    deres, for revolusjonen

    Bård Eskild Frantzen, fri kommunist.

    Svar fra Jan Erik Skretteberg: Hva er det å være kommunist

    Kamerat Ormåsen får svara for seg sjølv (det trur eg at han er utmerka i stand til), men eit par av påstandande her er vel også retta mot meg ? påstandar Øgrim slenger ut utan nokon som helst grunn. Meir om dei nedanfor.

    Det er utmerka at Øgrim siterer gamelkarane når han diskuterer politikk. Me har mykje å læra av dei og ikje minst av å diskutera dei. Så vil eg leggja ut noko Tron Øgrim skreiv i 1967, då det blåste som verst rundt SF/SUF:

    1.Hovedmotsetninga i dette samfunnet er mellom to klasser: kapitalistklassen, som eier produksjonsmidlene og hersker, og arbeiderklassen, som framstiller godene og blir behersket. Staten er ikke til for hele folket, men er tvert imot et redskap for kapitalistklassen. 2.For oss er ikke sosialismen at staten tar over en masse fabrikker, men at arbeidsfolk tar makta over produksjonsmidlene. Dette kan ikke skje gradvis, du kan ikke flå en tiger klo for klo, det må skje ved en revolusjon. Revolusjonen innfører et virkelig sosialistisk demokrati – proletariatets diktatur. 3.Følgelig dreier sosialistisk politikk seg om å skape bevegelse i folket, ikke i parlamentet. Folket skaper historie, parlamentet er ingenting annet enn en talerstol som kan brukes til å hjelpe fram bevegelsen i folket. 4.For å lede denne bevegelsen trengs det et parti som sammenfatter de mest bevisste og aktive kreftene i arbeiderklassen og som kan lede klassekampen og revolusjonen når den tida kommer. 5.SF/SUF er ikke en slik organisasjon, derfor må de omformes radikalt. Hvis det ikke skjer, vil hele skitten bli kasta på historias skraphaug den dagen det kommer en organisasjon som virkelig fyller oppgaven. 6.En slik organisasjon må bygge på marxismen-leninismen Mao Tsetungs tenkning. “Dette avspeiler seg i vår organisasjon også: Der hvor det er marxist-leninister, blir det som regel gjort godt arbeid, der det blir gjort godt arbeid blir det marxist-leninister.”

    Jamvel om eg er ung, meiner eg at desse seks punkta framleis er gyldige og lyt vera ei god rettesnor for kvar ein revolusjonær. Eg veit ikkje om Tron Øgrim lengjer er samd med meg, men eg vonar han er det.

    Du skriv også (om det å vera kommunist):

    ? Eller er det kanskje å grave seg ned så dypt at ikke engang nesa syns, for å holde seg usynlig, nedgravd for all overvåkning helt til Rrrevolusjonen kommer??

    Nedanfor skriv du at det er ymta frampå om at nokon meiner det, så er det vel meg du tenkjer på sidan eg freista forklara jobbinga i NKS og det at me her på UiO har to stk.som har gått ut i protest mot tryggleikslina i det nye partiet.

    Så svarer eg: NEI! Det har eg ikkje ymta frampå om. Eg har heller ikkje svara deg om dette i den e-posten du sendte privat til meg ? rett og slett av di eg ikkje har hatt tid (eg driv faktisk ? som kommunist ? ein del med frontarbeid – eg leiar til dømes fylkeslaget til Tron Øgrim i Nei til EU, og det tek ein del tid, difor får eg heller ikkje svart på så mange e-postar som eg vil). Dessutan vil eg ? av omsyn til dei to det gjeld ? ikkje gå nærare inn på kva det er som er årsaka til at dei har vald den lina. Det er nett? Tryggleiken og omsynet til dei to kameratane som gjer det.

    Det er ein særdeles dårleg debattstil å karikera andre sine meiningar. Det ser eg helst at du sluttar med. Så får me heller diskutera politikk.

    Kameratsleg, Jan Erik Skretteberg, Raudt Oslo

    Øgrim: Om kommunistisk strategi

    Svar fra Henrik Ormåsen om kommunistisk strategi

    Hei Tron!

    Øgrim skrev:

    Jeg har virkelig aldri “kjempa mot kommunistisk organisering”.

    Mulig du ikke hadde tenkt det, men i praksis disser du alle som jobber for kommunistisk organisering: Du jobber mot kommunistisk organisering.

    Øgrim:

    Jeg skreiv at å ikke vokse i en sånn situasjon som vi har hatt i de siste 10 åra er som å gå ute når det regner suppe og ikke ha bøtte. Ormåsen svarte at det ikke har regna suppe på Tjen Folket. Feil. Problemet er at Ormåsen går rundt med ei sil, istedenfor ei bøtte.

    Jeg har ARGUMENTERT mot at det har regna suppe til venstre for AKP, du har tydeligvis ingen argumenter FOR (evt. holder du argumentene dine hemmelig for oss…).

    Øgrim:

    Politisk blir vi MER radikale og klassebevisste ved å kjempe SAMMEN med en masse folk. Hvis vi sitter på kottet med den bittelille sekta vår, blir vi passive, innadvendte og konservative.

    Helt enig i det. Derfor må vi ut å jobbe med praktisk politikk! Rødt er ett sted å jobbe, men det finnes også en god del andre progressive fronter å jobbe i.

    Øgrim ser ikke kommunistene som jobber i disse frontene, for han er ikke en del av dem. For han eksisterer ikke TF andre steder enn der han er aktiv: på denne e-post lista, for det er kun der han ser dem. Folk jeg jobber sammen med meg i praksis kjenner meg, og har et annet bilde. Det samme gjelder andre TF’ere som diskuterer politikk med sine kamerater i fronter de jobber i, men som Øgrim heller ikke jobber i.

    Jeg sier ikke at TF er har tusenvis av medlemmer. Poenget er at Øgrims bilde allikevel er helt feil. Jeg er stolt av den jobben jeg og mine kamerater i TF gjør i praktisk politisk arbeid.

    Øgrim:

    Ormåsen vil nemlig åsså – egentlig – at Rødt IKKE skal bli et kommunistparti, men være en front, åpen for hederlige raddiser – og når den er det, sier han BRA! Utmerka av Ormåsen, det! Så hvorfor kunne ikke han og jeg være ganske enige, egentlig? Men SAMTIDIG syns han det er veldig viktig når hele Rødt utvikler seg denne veien å si at det er DÅRLIG! Det blir et skisofrent standpunkt.

    Dette har jeg aldri sagt. Jeg sier at dette ikke er nok! Vi må også ha et kommunistparti, og dette er hovedprioritet!

    Øgrim: Dette ilustrerer et logisk problem flere av taxipartiene har: De var mot AKP, men SAMTIDIG er de mot at AKP blei lagt ned!

    Jeg veit ikke hvilke “taxipartier” du sikter til her. Kan du utdype det litt?

    Øgrim:

    5) Rødt som støt mot sosialdemokratiet Mine argumenter for Rødt som ei bra plattform nå, går ut fra at sånne ting som Risør Rødt er mulig flere steder, og mer eller mindre i landsmålestokk. Utgangspunktet her er at det skjer ei radikalisering.

    Slik jeg tolker det syns du det at folk blir litt mer radikale er nok. Folk trenger ikke å blir revolusjonære, bare de jobber praktisk for bedre reformer innafor kapitalismen. Du syns like radikalere er like bra som kommunister, og vil forene deg med dem. Hvor vidt det slumper til å komme en revolusjon, overlater du til skjebnen.

    Dette holder ikke. Det blir ingen kommunistisk revolusjon med slike holdninger.

    For at det skal bli en kommunistisk revolusjon, må noen agitere for det og organisere for det. Den kommer ikke dalende ned fra himmelen, som du later til å tro.

    Øgrim:

    Utgangspunktet mitt er at noen sånn revolusjon står IKKE på dagsordenen her NÅ. Den kommer IKKE i løpet av 5 år eller 10 år. (Tar jeg feil i det, skal jeg spandere øl på alle her som husker at jeg spådde feil. Munkholm til Erling Folkvord!)

    Hvis jeg ikke husker feil, så spådde Lenin noe lignende kort tid før en av revolusjonene i Russland. Du er i godt selskap gamlefar ;-) .

    Øgrim: + HVIS og NÅR det evt blir revolusjon, da trengs et REVOLUSJONÆRT PARTI som kan KJEMPEBARRIKADENE! Rødt er da ikke det partiet?

    Nei, Rødt er ikke det partiet. Og etter min mening skal heller ikke Rødt VÆRE det partiet. Hvorfor det? Fordi vi er ikke i noen revolusjonær situasjon. Og vi skal heller ikke organisere oss eller drive politikk ut fra at vi VENTER noen revolusjonær situasjon her i den relativt nære framtida.

    En bygger ikke et godt kommunistparti over natta. Det tar tid. Vi kan ikke vente med dette arbeidet til revolusjonen banker på døra. Da er det for seint. Da stiller vi uforberedt og klarer ikke å gå i spissen for revolusjonen, men kommer hjelpelaust halsende ETTER. Dum strategi spør du meg.

    + Lenin brøyt i praksis med Marx sin partimodell og utvikla modellen med et revolusjonært kommunistisk kaderparti. Modellen var såpass forskjellig at Lenin i samtida blei kalt Blanquist. (Det er denne partimodellen Ormåsen henviser til, via et indirekte sitat fra Lenin hos Mao. Ormåsen skjønner ikke at det faktisk er historisk viktig hvem som utvikla hvilke ideer, og når det skjedde.)

    Øgrim sliter med argumentasjonen sin, han kan ikke la være å gå etter mannen igjen.

    Men nå har jeg aldri påstått at det var Mao som fant på kaderparti prinsippet. Det er bare opp i Øgrims hue at jeg tror det. En hvilken som helst idiot som har lest noe om kommunismen veit at det er Lenin som fant på kaderparti modellen (og det er vel nettopp Øgrims poeng? Undertegna er en uskolkert, uerfaren idiot som ikke bør høre på?).

    Årsaken til at jeg siterte Mao, er fordi han spissformulerer dette. Det har jeg skrevet før. Det veit Øgrim, men han later som om jeg ikke har skrevet dette. Han kommenterer det ikke, men holder fast på dette for å svartmale debattmotstanderen og fremheve seg selv (hvem skal vi følge? Den kloke erfarne Øgrim, eller den dumme uvitende Ormåsen?)

    Folk bør merke seg denne formen for “argumentasjon”. Øgrim repeterer den til stadighet.

    Øgrim:

    Hans eksplisitte grunn for det var at REVOLUSJON OG VÆPNA BORGERKRIG STO FOR DØRA I ALLE KAPITALISTISKE LAND UTEN UNNTAK. Dette var Lenins syn da den første KOMINTERN-kongressen blei innkalt i 1918. + Dette var faktisk feil! Lenins modell for borgerkrigspartier fikk riktignok stor betydning raskt i en del 3. verden-land (særlig Kina) men det blei ikke revolusjon i NOE rikt kapitalistisk land etter 1917 … (Og faktisk ikke til denne dag, hvis vi ikke skal rekne etterkrigs"sosialismen" i Tjsekkoslovakia og Tyskland som en slags revolusjoner. Uansett svarte utviklinga der slett ikke til Lenins modell.)

    Hvilken krig sikter du til? Tenker du på novemberrevolusjonen i Tyskland i 1918 og oppstanden i Berlin 1919? Hva med den kraftige radikaliseringa ellers i Vesteuropa som bla. slo inn i DNA i Norge? Hvem veit hvor det kunne gått, hvis DNA hadde vært litt mer radikale, og agitert kraftigere for behovet for voldelig revolusjon?

    Øgrim:

    + Mange av kommunistpartiene i Vesten blei store under krisa på 1930- tallet, og flere av dem blei VELDIG store under okkupasjonen og kampen mot fascismen, der nettopp borgerkrigsmodellen sørga for at de (ulikt de fleste andre partier) faktisk overlevde under jodrda og klarte å ta opp kampen.. Noen av dem vokste sterkt like ETTER krigen åsså.

    Hva kunne skjedd om F.eks. de franske kommunistene hadde tenkt mer sjøl, og vært mer radikale, og ikke bare gitt fra seg makta til borgerskapet? Det samme gjelder en rekke andre land også.

    Øgrim:

    + De aller fleste av disse partiene gikk i oppløsning før eller på 1980-tallet. Et av dem er i dag et parti som får omlag 10% av stemmene i Nederland (“tomatpartiet”) – på et venstrereformistisk grunnlag. Under 5 andre er mer eller mindre revolusjonære partier med kanskje noen hundre eller et par tusen medlemmer, stort sett uten nasjonal politisk betydning,

    Jeg tror ikke situasjonen er så grunnleggende annerledes i Norge heller.

    Øgrim:

    - Ikke ET STED har det ført til at et virkelig sterkt, revolusjonært kommunistisk parti har eksistert så lenge som 30 år. - Forskjellige politiske retninger som har kalt seg kommunistiske har stått bak disse forsøka. Det er altså ikke så enkelt at vi kan si "modellen er god, det skulle bare vært gjort på en noe annen måte". Forskjellige måter ER prøvd. Resultatet er det samma, uansett.

    Nå blir du ensidig i analysene igjen. Du glemmer de eksterne faktorene. Det er ikke nok å analysere navlene til de forskjellige kommunistpartiene. Du må også studere de forholda de har eksistert under. Når og hvor var det materielt grunnlag for revolusjon? Det har vært lite av det siden 2.v. krig (reint bortsett fra de mulighetene som lå i områder som hovedsaklig var frigjort av kommunister. I disse områdene blei det gjort en rekke feil. Ikke med modellen, men med strategien og politikken).

    Øgrim:

    AKP har ihvertfall bidratt til å skape noe RØDT! som overlever. Om de fleste av disse partiene kan vi ikke si det.

    Rødt blir ikke prinsipielt forskjellig fra f.eks. Tomatpartiet i Nederland.

    Mulig at Rødt er breiere (i allefall en de fleste slike pariter). Årsaken til at det er breiere er at AKP har eksistert som et stort parti i partiet. Jeg håper denne bredden blir behold, men frykter at den vil dø bort, nå som AKP er borte.

    Øgrim:

    Nå kan det jo kanskje hende at fx Kommunistisk Plattform kan skape det store, revolusjonære kommunistpartiet som i motsetning til alle disse andre partiene ikke bare flammer opp og går til grunne. Men det ville i så fall forbause meg.

    Du er blitt så pessimistisk på dine gamle dager.

    Så lenge kapitalismen eksisterer, vil tanken på kommunismen leve. Det samme vil tanken om kommunistisk organisering. Omfanget av dette vil variere i takt med tidene. Det er noe i Engels beskrivelse av den Engelske arbeiderklassen som borgerliggjort. Situasjonen er mye lik i Norge i dag, men tendensen er nedadgående. Den norske arbeiderklassens stilling vil synke, og da vil også tankene om et annet og bedre samfunn øke (spesielt hvis en har organiserte mennesker som jobber for å spre denne tanken).

    Øgrim:

    + Jeg tror fx ikke på “proletariatets diktatur”, som teorien blei utvikla under Stalin, men heller ikke som den blei utvikla under Kulturrevolusjonen eller i Albania. Teorien er åpenbart feil. Full av forfalskninger av virkeligheta, byråkratisk svindel, antimarxistisk og forkasta av historia.

    Kaster du ikke ut barnet med badevannet nå? Teorien er jo dessuten oppfunnet av Marx, og ikke Stalin. Klart at den helt sikkert kunne blitt praktisert bedre. Også klart at den må tillempes til våre forhold, men å forkaste hele teorien, er å forkaste et kjernelement i den marxistiske forståelsen: Forståelsen av at proletariatet MÅ ha et statsapparat til å undertrykke (ha diktatur over) borgerskapet.

    Jeg tror ikke revolusjoner lager seg sjøl! De kommer ikke flygende inn i munnen på oss, som de stekte duene i slaraffenland! Jada, jeg mener at revolusjonær ledelse er nødvendig i revolusjoner. Men jeg er derimot veldig tvilende til at revolusjonær ledelse er noe man kan laga lang tid på forhånd og sette på hylla til man får bruk for den, som syltetøy som lages i august og tas fram våren etter.

    Nei, selvfølgelig kan en ikke lage en slik ledelse å sette den på hylla. Den må være i stadig utvikling, og stadig kjempe i dag. Kommunister gjør dessuten en viktig jobb i dag, hvor marxistisk teori hjelper til med å bygge et best mulig grunnlag for revolusjonen.

    F.eks. er det avgjørende å ha slagkraftig organisering mot fascismen, i tråd med Dimitrovs lære om dette. Dette er svært viktig for å holde fascismen nede, slik at vi slipper å konkurere med den under en revolusjonær situasjon. I tillegg har det opplagt en verdi også under kapitalismen å holde ned den slags kapitalistisk slagg. Men dette gjelder også andre områder. Kampen for kommunismen starter i dag!

    Folk vil komme til og gå ut av kommunistiske organisasjoner. Medlemmer vil også degenerere ideologisk. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Det er imidlertid en del standard fallgruber en må unngå.

    En av dem er å kompromisse på prinsippene for å hindre at folk som har degenerert ideologisk skal falle ut. Dette er en av de største feilene AKP har gjort når krisa satte inn (tror jeg).

    mkh. Henrik Ormåsen, medlem i Oslo Rødt. talsperson for Tjen folket – ei marxist-leninistisk gruppe http://tjen-folket.no/

    Svar fra Bjarte Møller Bjørge

    Hei Lista.

    I sitt forrige innlegg gjør kamerat Øgrim et skille mellom strategi og organisasjon.

    Dette ville ha vært høyst diskutabelt, dersom vi snakker om et kommunistparti. Men i en valgfront, ønsker man jo også å trekke til seg antikapitalister, som ønsker å legge et reformistisk press på kapitalismen ved parlametarisk virksomhet. En del av disse har aversjon mot kommunistisk disiplin og organisering. Hvilket også trekker den løse organiseringa inn i strategien. Dermed faller Øgrimsnytale en smule sammen.

    Øgrim skriver her i klartekst at Rødt ikke er en form for revolusjonær organisering, men skal bidra til å berede grunnen for noe slikt, når den tid kommer. De som mener at Norge trenger et kommunistparti pr i dag må jo trekke den naturlige konsekvensen av dette. Jeg vil tro at dette er folk som kan leve med Øgrims hån om en taxi – parti, to taxi – parti osv.

    Magne Lindholm skriver på baksida av KK i går, at AKP har oppløst seg selv i fronten. Nå skriver Øgrim at fronten er og skal være reformistisk. Etter min mening har begge rett.

    Og to pluss to var……?

    Kameratslig hilsen Bjarte

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!