En leser har stilt oss spørsmål om hvordan vi oppfatter bruk av vold som politisk virkemiddel.

10. januar 2012 fikk Revolusjonær Kommunistisk Ungdom (RKU) følgende spørsmål:

Hei!

Sender deg en mail angående telefonsamtalen vi hadde om å få et intervju med deg. Vi vil gjerne møte deg personlig, men i og med at det passer best for oss grunnet travel skolegang, håper vi det går greit at vi sender deg spørsmålene via mail.

Som vi nevnte på telefon har vi en oppgave i faget Historie og Filosofi 2, om bruk av vold som politisk virkemiddel. Vi ønsker gjerne å vite hva du, som politisk talsmann for ungdomsorganisasjonen RKU, mener om dette? I og med at dere er en kommunistisk organisasjon, som ønsker en revolusjon synes vi det er interessant å høre med akkurat dere om dette temaet:

Hvordan stiller dere dere til bruk av vold i f.eks konflikter, demonstrasjoner, aksjoner?

Ser dere vold som et legitimt virkemiddel? I såfall hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis du har tid, ønsker vi gjerne utfyllende svar. Det ville vært interessant å få deres syn på saken, i og med at dere er en organisasjon som baseres på tanken om en revolusjon.

Mvh Skoleelever

De fikk følgende svar fra Tjen Folket:

Hei,

Takk for spørsmål. Dette er et tema som mange spør oss om. Jeg skal forsøke å svare grundig.

Først et kort svar på deres to spørsmål:

a) Kommunister ønsker ikke vold. Vi mener vold kan være riktig i en del tilfeller. Om en demonstrasjon angripes av nazister er det for eksempel helt riktig å forsvare seg mot dette. Vi mener også det er legitimt når ungdommer i Frankrike og England bruker vold når de blir utsatt for kraftig undertrykking.

b) Vold er et virkemiddel alle stater og politiske partier på et eller annet vis anerkjenner. Vi kan ikke velge om vold er et virkemiddel eller ikke. Vi kan bare velge om vi skal bøye oss for denne volden, eller om vi skal reise oss mot den. Så lenge kapitalismen er voldelig er det legitimt å bruke vold for å avskaffe den.

Før jeg utdyper vil jeg tipse om disse sakene fra nettsida til Tjen Folket:

Den sosialistiske revolusjonen

Reaksjonær vold mot revolusjonær vold

Væpna revolusjon etter 22. juli?

Kommunisme mot terrorisme

En fredelig væpna revolusjon?

11. september og væpna revolusjon

Gjennom disse lenkene kan dere finne mye om et kommunistisk syn på vold og på revolusjon. Jeg skal utdype litt. Målet er å vise hvorfor væpna revolusjon er nødvendig, hvorfor politisk vold kan være legitimt – og ikke minst, at det ikke er kommunistene som er voldelige – det er kapitalismen og alle stortingspartiene som faktisk er voldelige i dag. Norske kommunister har ikke drept et eneste menneske siden krigen – i motsetning til alle partiene på Stortinget, som må holdes ansvarlig for hundrevis, kanskje tusenvis, av døde i Afghanistan og Libya. Den eneste volden vi støtter er vold mot et system som dreper millioner av mennesker hvert år. Frigjøring fra kapitalismen er selvforsvar.

1. Er det spesielt å mene at vold kan være nødvendig?

Av og til virker det som om våre motstandere mener at Tjen Folket er de eneste som forsvarer vold som politisk virkemiddel. Vår talsperson ble for en tid tilbake anklaget av Frp gjennom Adresseavisen for å være ”for vold” mens Frp var ”mot all vold”. Men er dette sant?

I dagens Norge er det staten som er den fremste utøveren av politisk motivert vold. I 2011 slapp norske bombefly tusenvis av bomber over Libya. Og 2011 var det tiende året Norge brukte politisk motivert vold i Afghanistan. Dette er helt reell og virkelig vold, som fører til at virkelige mennesker dør. Ingen vet hvor mange som er drept av norske bomber, men det dreier seg nok om hundrevis.

Okkupasjonen av Afghanistan og bombinga av Libya var operasjoner der den norske staten gikk sammen med andre stater for å fjerne en regjering og deres statsmakt. Disse regjeringene var representert i FN. Statsmakta er den politiske makta, altså har Norge vært med å ta den politiske makta i to andre land, med våpen i hånd, og sette inn nye makthavere som er mer vennlig til Norge. En slags væpna revolusjon – bare at den kom fra utlandet og ikke fra folket selv.

Okkupasjonen av Afghanistan og Libya er omfattende politisk vold som direkte eller indirekte støttes av alle partiene på Stortinget. SV er kritisk i ord, men sitter i den regjeringen som har ansvaret i dag. Alle de andre partiene mener okkupasjonen er bra. De bruker politiske argumenter (menneskerettigheter, kvinnefrigjøring og demokrati) for å legitimere volden.

Okkupasjon og bombing er ekstrem vold. Titusener dør, hundretusener lemlestes, millioner blir traumatisert. Hverdagen i Afghanistan er ikke langt unna det forferdelige vi opplevde 22. juli. Hva gjør dette med menneskene i disse landene?

Vi trenger ikke bare snakke om denne typen ekstrem vold. Vi kan også snakke om den mildere og enda mer aksepterte volden som staten utøver innenfor landets grenser. Politiet har rett til å bruke vold, og de gjør det hver dag. Fengsel – altså frihetsberøvelse – er også en form for vold. Dette er vold som de fleste ikke reflekterer over. ”Alle” er enige om at dette er nødvendig.

Kort sagt er det slik at alle partier i Norge forsvarer en eller annen form for vold. Og det er bare en ytterst liten andel av befolkningen som er prinsipielt mot all vold. De kalles pasifister, og de ville ikke engang forsvare vold om ei jente forsvarte seg mot en voldtektsmann. For dem er voldelig selvforsvar like ille som en voldtekt.

Med andre ord – Tjen Folkets prinsipielle holdning til vold, nemlig at vold kan være nødvendig, deler vi med nesten alle i Norge.

2. Et voldelig system

Dagens Norge er en del av et verdenssystem. Nesten alle land i hele verden er koplet sammen i kapitalismen. Vi kan ikke skille Norge fra dette systemet. Det er forbindelser mellom Norge og nesten alle land i hele verden. Og det norske systemet er fullt integrert med et internasjonalt system der noen land er rike og noen er fattige.

Kapitalismen handler om at noen blir rike av andres arbeid og ressurser. Nord-Amerika og Europa har til sammen nesten 60% av verdens samla bruttoprodukt. Det vil si at på papiret har vesten over halvparten av verdens rikdom, selv om bare 1/7 av verdens befolkning bor her. Hvordan skjer dette?

Noen vil kanskje hevde at hvite folk jobber fire ganger så mye eller fire ganger så effektivt som andre. Eller at vi er fire ganger så smarte og dermed klarer å skape fire ganger så mye verdier. RKU tror ikke på dette. Og ved noe undersøkelse kan vi finne ut at svaret er et helt annet.

Etiopia er et av verdens fattigste land. Det ligger på Afrikas horn og deler av landet opplever tørke innimellom. De seneste tiårene er Etiopia blitt en stor eksportør av blomster. Blomster krever jord og vann – jord og vann man kunne brukt på matproduksjon. I 2011 var det en omfattende sultkatastrofe i Etiopia, der svært mange mennesker døde av sult. Blomsterproduksjonen fortsatte som før.

En undersøkelse viste at av bare 3 % av prisen man betaler i London for blomster fra Etiopia går tilbake til Etiopia. 97 % av prisen går til Europa. Det vil si at du kan kjøpe blomster for 3 kroner i Etiopia og selge dem for 100 kroner i London. Så fort blomstene er lastet på en båt i middelhavet, stiger prisen voldsomt og raskt. Slik er det med de fleste varer som produseres i fattige land men forbrukes i vesten. De landene som produserer får bare en liten del av det som varene er verdt på markedet i vesten.

Samtidig sulter millioner av mennesker i hjel hvert år. FN mener at omtrent 20 millioner dør av for lite mat hvert år. For oss er dette et voldelig system. Et system der de fattige landene skaper mesteparten av verdens varer og har mesteparten av verdens innbyggere, men får under halvparten av verdens verdier. Et system der folk dør av sult, selv om det er nok mat, er et ekstremt voldelig system.

Men det stopper ikke der. Om noen land gjør opprør mot dette systemet, så risikerer de at vestlige land bomber dem. Dette har skjedd mange ganger. Og USA har vært involvert i mange maktskifter og borgerkriger der de har fått USA-vennlige regjeringer innsatt.

3. Helliger målet midlet?

Det er et filosofisk spørsmål om målet helliger midlet. I praksis vil de fleste i Norge være enige i dette. Om du kan redde tusen mennesker ved å drepe ett menneske, så mener de fleste at dette er legitimt. Faktisk vil mange nordmenn gå mye lenger enn dette, og si at om du må drepe ti overfallsmenn så er det bedre enn selv å bli drept av disse. Denne moralen ser vi hver dag i amerikanske filmer og serier der hovedpersonen dreper seg gjennom titalls og hundretalls mennesker for å redde en datter eller kjæreste.

Under okkupasjonen av Norge (1940-1945) var det mange som brukte vold mot tyskerne. Målet var å frigjøre Norge fra tysk okkupasjon. De satte den nasjonale selvråderetten og friheten fra fascismen over retten til liv som også de tyske soldatene hadde. Men de gikk lenger enn som så – sivile nordmenn som samarbeidet med tyskerne var også legitime mål. Denne volden kunne være kontroversiell. Noen folk mente at nordmenn burde holde seg helt i ro og prøve å begrense volden mest mulig – og bare vente på at krigen skulle gå over. Jeg tror at i dag så vil de fleste mene at det var legitimt å bruke vold for å frigjøre Norge fra okkupasjonen.

Tjen Folket er de norske kommunistene. Det finnes kommunister i alle land i verden. Over alt arbeider vi for det samme målet – en verden uten kapitalismens kriger, kriser, sult, fattigdom og miljøødeleggelser. Avskaffer vi sulten i verden, vil det alene redde minst 20 millioner hvert år. Men kommunismen kan gjøre mye mer enn det – vi kan sørge for at alle som trenger HIV-medisin får det, gratis. Vi kan sørge for at den milliarden mennesker som i dag får for lite mat, får nok mat. Vi kan også avskaffe krigene, som hvert år krever hundretusener av liv. Men ikke nok med det – vi tror at bare kommunismen kan stoppe de voldsomme miljøødeleggelsene vi ser rundt oss. For kommunismen er ikke avhengig av økonomisk vekst, slik kapitalismen er. Kort sagt: vårt mål vil bety en enorm forbedring for hele verden. Og det vil bety mye mindre vold enn dagens hverdag.

Vi mener også at målet er fullt ut oppnåelig. De landene som har vært under kommunistisk ledelse har oppnådd svært mye på ganske kort tid. Vi mener det var kommunistisk ledelse i Sovjet fra 1917 til 1956 (men ikke etter dette!) og i Kina fra 1949 til omtrent 1976. I løpet av disse periodene ble sulten til slutt avskaffa helt, og folk fikk kraftig forbedra levekår. Dette var enorme framskritt for hele menneskeheten – 1/3 av verden var frigjort fra kapitalismen.

Å avskaffe kapitalismen er sjølforsvar for den milliarden mennesker som hver dag har for lite mat. Å bruke vold for å frigjøre mennesker fra sexslaveri, fra hungersnød, fra blodig undertrykking i Afghanistan osv. – dette er moralsk helt på linje med selvforsvar. Disse menneskene trenger en revolusjon. De trenger revolusjonen ikke for å få det bedre, men for å overleve. Vi ser vårt arbeid som en del av den samme kampen. Et år med kapitalisme er hundre ganger mer blodig enn en væpna revolusjon.

4 Er Norge helt annerledes enn resten av verden?

Vi har slått fast to viktige saker:

a) Den norske staten utøver ekstrem vold i andre land, men bruker også vold i Norge. b) Norge er en integrert del av et voldelig verdenssystem. Man kan kanskje være uenig i språkbruken, men det faktiske innholdet i disse påstandene kan ingen være helt uenige i. Med andre ord har vi en stat som bruker vold og som er en del av et system er voldelig mot svært mange mennesker.

I tillegg kan vi slå fast noen punkter til:

a) USA og en rekke EU-land har mange ganger vist at de er villige til å bruke diplomatiske sanksjoner, økonomisk boikott, sabotasje, terror og militærmakt for å hindre kommunister i å ta makta i andre land. Det vil si at USA og EU-land vil blande seg inn om det er fare for dette i Norge.

b) Den norske staten har brukt vold mot demonstranter og streikende arbeidere ved mange tilfeller, for eksempel under utbygginga av Alta-vassdraget og under Menstad-slaget.

c) Den norske staten har siden krigen drevet utbredt overvåking av kommunister og sosialister gjennom overvåkingspolitiet. Med andre ord blir disse sett på som trusler mot staten.

d) Aldri noensinne i historien har herskerklasse gitt fra seg makta frivillig. Norge har en kapitalistisk herskerklasse. Noen få hundre mennesker har all virkelig makt i Norge. Disse vil mest sannsynlig gjøre hva som helst for ikke å miste denne makta.

Med andre ord må kommunister forvente hard motstand fra staten og også utenlandske stater, om vi får mye støtte blant folk for kommunismen. Vi mener at staten, USA og norske kapitalister ikke har noen rett til å bevare kapitalismen. Så lenge den norske staten bomber andre land og tjener seg rik på andre menneskers fattigdom, har den ingen legitimitet og heller ingen rett til å stå imot en revolusjon.

Videre er det slik at vi har hundrevis av nazister og fascister i Norge. Kanskje tusenvis av folk i Norge hater kommunisme så sterkt at de er villige til å bruke vold for å hindre kommunismen i å vokse. På 70-tallet ble kommunister angrepet av fascister mange ganger. Den kommunistiske bokhandelen Oktober i Tromsø ble sprengt, en kommunist ble drept på Finnmarksvidda, en bombe ble kasta inn i det røde første mai-toget i Oslo i 1976. I 2011 så vi at en fascist angrep AUF fordi han mente at de var marxister. Vi tror dessverre ikke han er den eneste som er villig til slike overgrep.

Fascister og nazister er altså en reell trussel mot kommunister i Norge i dag. Om 10 prosent av nordmenn støttet oss, ville denne trusselen bli mangedoblet. Og noen av de rike ville garantert gitt mange millioner kroner til fascister og nazister for å hindre kommunistene i å vokse. Dette har vi sett mange ganger i historien. Hitler kunne ta makta fordi rike kapitalister hadde gitt ham enorme summer av frykt for de tyske kommunistene. Han brukte mange av disse pengene til å bygge sin egen nazihær av brunskjorter, som trente militært og angrep kommunister på gata.

Væpna revolusjon og revolusjonær vold handler om frigjøring og selvforsvar. Det handler om å frigjøre verden fra et voldelig system og det handler om selvforsvar mot fascister og nazister, og selvforsvar mot den kapitalistiske staten og kanskje også mot utenlandsk innblanding fra USA og EU-land.

Helt siden den første staten oppsto og menneskeheten begynte med politikk, har politikkens kjerne vært våpenmakta. Det første demokratiet i Hellas ga folk rettigheter og plikter etter hvor mange soldater de kunne stille til hæren. De første statene oppsto som reine militærstater. Det eneste som gir den norske staten sin makt er voldsmonopolet. Uten monopol på lovlig vold, ville hele statens makt bli veldig usikker.

Mao Zedong sa “den politiske makta springer ut av geværløpet” og han sa “den som ikke vil at det skal finnes gevær lenger må selv gripe til geværet”. Dette oppsummerer det viktigste som kan sies om politisk vold. I dagens verden finnes ingen politisk makt uten vold. Og det finnes ingen måte å fjerne denne voldelige makta på, uten å være bevæpna selv.

Mvh

Kenneth Fuglemsmo — Talsperson for Revolusjonær Kommunistisk Ungdom

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!