Norges Kommunistiske Parti (NKP) skiller seg fra Tjen Folket på mange måter. En av disse er hvordan de søker enhet med maktas partier.

2. juni inviterer NKP til debatt i Trondheim under spørsmålet: ”Kan venstresiden samarbeide?”

I beskrivelsen av arrangementet på Facebook skriver de: ”Venstresidens politiske innflytelse har gått sterk tilbake de siste årene, i Trondheim ser vi tendensene i valg etter 2003. Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge inviterer til samtale og debatt om hvordan venstresiden kan stå samlet i enhet og samarbeid. Vi opplever at det er et sterkt ønske om at venstresiden kan samarbeide, f.eks. på enkelt saker og i forbindelse med valg. Dette kommer til utrykk når vi er ute på gata, ved aksjoner og i valgkamp, og ikke minst ved Trondheimskonferansen. For å styrke gjennomslagskraften, for å stoppe privatisering og oppløsning av fellesoppgavene i samfunnet må partiene på venstresiden kunne stå sammen. NKP inviterer både Rødt, SV og Arbeiderpartiet.”

Tjen Folket har tidligere satt spørsmålet om selve ordet ”venstresida” på spissen og sagt at det ikke finnes noen venstreside.

Her skrev vi ”Vi ender opp med at “venstresida” ikke er et begrep som beskriver virkeligheten, selv om det er svært utbredt.” Vi regner oss ikke sjøl til ”venstresida”, da dette først og fremst er et begrep som tenker politikk som én akse fra høyre til venstre. Vi tenker på politikk som uttrykk for klassekamp og klassenes kamp om makta. Da er det meningsløst å regne Arbeiderpartiet som mer venstre enn for eksempel KrF. AP er det viktigste partiet til det norske borgerskapet. AP og Høyre er de fremste maktpartiene for borgerskapet. Resten av de parlamentariske partiene er i ulik grad haleheng til AP og Høyre, men preges mer av forskjellige deler av småborgerskapet. Skal arbeiderklassen gripe makta må den gjøre det i kamp mot dagens partier.

NKP vil involvere systempartier som SV og AP, partier som de 8 siste årene har administrert den imperialistiske norske kapitalismen, i diskusjoner om enhet. Tjen Folket er for enhet i arbeiderklassen og folket. Vi er for enhet mot angrep på velferden som spesielt rammer fattigfolk, arbeidsløse og sjuke. Men ledelsene i SV og AP er våre fiender i disse kampene. De står ikke sammen med fattige eller arbeiderklassen – tvert imot. De er redskaper for kapitalistene og AP har i seksti år vært borgerskapets foretrukne og fremste parti. Det er ingenting ”venstre” ved Stoltenberg, Støre eller Lysbakken. Og partiapparatene deres er fullstendig integrert i den norske kapitalistiske systemet.

Her trer forskjellen mellom NKP og Tjen Folket klart fram. Men det er ingen ny politikk fra NKP. I 1945 deltok NKP i samlingsregjering med AP og alle andre Stortingspartier. Da Sosialistisk Folkeparti (SF) var med og felle Arbeiderpartiets regjering i 1963 over Kings Bay saken, mente NKP at det var å felle en ”arbeiderregjering” og deltok i demonstrasjon for AP-regjeringen. Det er en rød tråd i at NKP regner AP som et venstreparti og et arbeiderparti – og ikke ser at AP er maktas parti fullt og helt. Noe egentlig er både rart og trist, for ingen har angrepet og skadet NKP og NKPere så mye som Arbeiderpartiet – kanskje med unntak av NKP sjøl…

NKP skriver videre at: ”Sosialistisk Valgforbund i 1973 viste at et samarbeid til valg var mulig, og en stor suksess. Hva skal til for et bredt samarbeid, og en slagkraftig norsk venstreside i 2014 og årene som kommer?”

Debattpanelet består av en fra NKP, en fra SV og to Rødt-medlemmer.

Da SV ble danna i 1973 ønsket de ikke noen deltagelse fra marxist-leninistene i AKP(m-l). Noen år senere var AKP(m-l) fornøyd med dette. SV viste seg raskt ikke som et slagkraftig parti for arbeiderklassen og mot imperialismen, men som haleheng til AP i innenrikspolitikken og unnfallenhet for Sovjet internasjonalt.

SV ble danna i en bølge av framgang for ”venstresida” i samband med EU-kampen, kampen mot Vietnamkrigen og generelt en bølge av radikalisme og skjerpa klassekamp. Samtlige deler av alliansen SV var i relativ framgang i 1973. I dag er situasjonen en helt annen. NKP har vært i tilbakegang i femti år. SV gjorde et katastrofevalg etter 8 år som junior i krigsregjering. Rødt har gjort dårlige valg de siste åra. En samling av disse ville vært en samling ut av svakhet, ikke styrke.

Håpet er kanskje å etter hvert kunne kopiere framgangen til parlamentariske venstrepartier i det kriseramma EU. Dette er i alle fall drømmen til ledelsen i Rødt.

Tjen Folket har andre mål enn å sanke stemmer. Vi vil tjene folket og vi vil mobilisere massene, men vi vil at folk skal gjøre mye mer enn å stemme hvert fjerde år. Vi arbeider for å bygge en revolusjonær folkebevegelse som kan sette fram et virkelig alternativ til krise, krig og miljødød. Et nytt SV eller et utvida ”rødgrønt” samarbeid er ikke noe slikt alternativ. Det er bare en videreføring av reformismen, en tradisjon som har spilt fallitt igjen og igjen i Europas historie. Det er en forelda teori som slutter seg til kapitalistenes eventyr om liberalt demokrati. Det er en retning som siden 1900 har akseptert og støtta vestlig imperialisme, og som mer enn gjerne hjelper kapitalismen.

Arbeiderpartiet og SV er de fremste partiene i en tradisjon som NKP og Rødt dessverre også har gått inn i. På tross av alle gode ønsker og forsetter blant medlemmene i disse partiene, er dette en tradisjon for enhet MED kapitalismen, ikke MOT den. De binder sine små båter fast til det sosialdemokratiske krigsskipet. De gjør seg til håndlangere for kapitalismens bødler – som tramper over fattigfolk i Libya og i Oslos gater.

En styrking av motstanden og opprøret må gå gjennom enhet mot reformismen, ikke med den. Vi trenger enhet på klassekampens grunn. Vi trenger aktiv klassekamp, ikke passiv stemming ved valg. Å skape en virkelig venstreside i Norge går ikke gjennom å samle politiske fossiler til noen flere runder i valgsirkusets manesje.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!