Partiene som kaller seg kommunister i teorien men avviser maoismen, viser også i praksis at de bekjemper folket, revolusjonen og kommunismen.

Bare marxisme som utvikler seg er virkelig marxisme

I en innføring om marxisme-leninisme-maoisme (MLM) har vi skrevet: ”Vi mener maoismen er det tredje hovedtrinnet i utviklinga av marxismen. Maoismen er vår tids mest utvikla form for marxisme. Maoisme ER dagens marxisme, ER dagens marxisme-leninisme. Å være mot maoismen i dag er å være mot marxismen og mot marxismen-leninismen.”

Grunnlaget for denne påstanden er at marxismen må utvikle seg oppsummere nye erfaringer, og at den marxismen som har gjort dette er MLM.

Lenin sa at den konkrete analysen av den konkrete situasjonen er marxismens levende sjel. Mao sier at siden materien, alle ting og forhold i verden alltid er i forandring, må teorien også forandre seg. Altså kan marxismen aldri bli et ferdig utvikla dogme.

Det tredje trinnet i MLM – maoismen – er en videreutvikling av marxismen som oppsummerer og foredler erfaringene fra arbeiderklassens kamp og kampen for kommunismen. Den er utvikla femti år etter utviklinga av leninismen. Å ikke delta i denne videreutviklinga men ”bare” holde fast på marxismen eller marxismen-leninismen, er dogmatisk – og dogmatikk er fremmed for marxismen. Dogmatikk er antimarxisme. Antimaoisme er antikommunisme.

Uten revolusjonær teori, ingen revolusjonær bevegelse

Dette er den teoretiske sida, men hvordan viser dette seg i praksis? Det viser seg enda tydeligere i praksis enn i teorien!

Vi ser at de siste 30 årene er det maoister som har ledet revolusjonære kamper for sosialismen. Det er maoister som har drevet folkekrig og bygga rød makt – på Filippinene, i Peru, Nepal, Tyrkia og India.

Det har skjedd andre frigjøringskriger også – for eksempel i Sør-Afrika, Afghanistan og Nicaragua – men disse har bare hatt nasjonal sjølstendighet eller borgerlig demokrati som mål, ikke sosial revolusjon og frigjøring, ikke sosialisme.

De som har holdt på bare ”marxisme” eller bare ”marxisme-leninisme” har gang på gang havnet ikke bare på feil spor eller en blindvei. De har havnet på feil side i folkets kamp mot fienden. Verden rundt sitter påståtte marxister i parlamenter og regjeringer, der de administrerer kapitalismen som sosialdemokratiske byråkrater. Verden rundt sitter politikere som hevder de er inspirert av marxismen, men undertrykker arbeiderklassen, lever av utbytting og utøver imperialisme.

I Angola og Vietnam framstiller lederne seg som ”marxist-leninister”, men administrerer halvkoloniale byråkratkapitalistiske stater. De opptrer som utbyttere og undertrykker motstand. I den indiske delstaten Vest-Bengal hadde ”venstrefronten” regjeringsmakta i tretti år under ledelse av Indias Kommunistparti (Marxistisk). Disse framstiller seg som marxist-leninister, de er en del av en verdensbevegelse av slike partier der også norske NKP inngår, men har utøvd fascistisk undertrykking av de fattige folkemassene.

I Kina utøver et parti som også smykker seg med å være kommunistisk, til og med inspirert av ”Mao Zedongs tenkning”, men har brukt fascistisk terror mot virkelige revolusjonære og virkelige maoister. De slår knallhardt ned på streiker og annen proletær kamp, og de driver også imperialisme i Afrika og andre deler av verden.

Å omfavne MLM i ord er på ingen måte ”nok” og heller ingen garanti mot å gjøre feil. Men den er dagens høyest utvikla og mest avanserte revolusjonære teori. Og de som avviser denne, de som bekjemper den, har vist seg å i praksis stå for kontrarevolusjon og kapitalisme – til og med i verste fall fascistisk undertrykking av de revolusjonære massene. Å stille seg på disse massenes side i dag, å stille seg på sida til frigjøring av folket, må innebære å omfavne marxismen-leninismen-maoismen og forsøke å bruke denne i praksis til å forandre verden.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!