Hvordan slåss mot den ulike fordelinga av jordas ressurser?

(Skrevet av en aktivist.)

Ulikhetene i verden er ekstremt høye, uavhengig av hvordan de måles. 0,5% av verdens befolkning eier nesten 40% av verdens rikdom. Dette er ingen naturlov! Ulikheten øker, og kommer til å fortsette å øke om det ikke settes i gang altomfattende tiltak.

Kommunister ønsker en slutt på verdens fattigdom, men da er det på høy tid å rette oppmerksomheten mot den ekstreme rikdommen, som også har økt dramatisk de siste årene. De rike har tatt til seg en stadig større del av verdenssamfunnets pott. Den eldgamle problematiseringen av økonomisk ulikhet er fortsatt høyaktuell.

Politisk fokus på ulikhet

Faktisk slo Verdens Økonomiske Forum i 2012 fast at ulikhet er den største risikofaktoren for en stabil økonomisk utvikling. De siste årene har grasrota i alle verdensdeler mobilisert mot urettferdig fordeling. Et eksempel på dette er Occupy-bevegelsen i USA. Dette viser oss at folk er sinte, men ikke vet hvordan de skal organisere seg eller rette sinnet. Kapitalismen er problemet, og stadig flere ressurser vil samle seg hos monopolkapitalister som stadig øker sin makt og eiendom, og som blir stadig færre. Vi trenger revolusjonær organisering – ikke flere bønner om rettferdighet til politikere.

Etter det arabiske opprøret sa den kenyanske journalisten og forskeren John Gotongo: ”Hvis de arabiske revolusjonene har lært oss noe, så er det at ulikhet og oppfatningen av ulikhet i fattige land har erstattet fattigdom som den viktigste utfordringen for utvikling i verden. I motsetning til fattigdom blir ulikhet lettere politisert. Ulikhet skaper en identifiserbar fiende: en klasse med uforholdsmessig store fordeler fordi de også har solid tilgang på folk med makt” (sitat hentet fra Norsk Folkehjelps Inequality Watch – Mind the Gap).

Norske og internasjonale politikeres utviklingspolitikk har lagt vekt på å «fremme vekst og redusere fattigdom», men det fører i praksis til svært lite. Det er alt for sein brannslukking, eller å fordekt legge til rette for imperialistiske selskapers utbytting i mer fredelige områder. At opprør og arbeiderbevegelser blir slått ned er en viktig forutsetning for at imperialismen skal kunne fortsette eller i det hele tatt fungere – utviklingen og lønninger må holdes kunstig tilbake.

Verden er i rask endring og vi trenger å se framover og tenke nytt. Men kapitalismen har vist at dette systemet er til hinder for frigjøringen av verdens folk, og at kapitalismens vekst ikke kommer alle til gode. Vi kan ikke lenger late som om fattigdom bare er et resultat av mangel på ressurser. Da hjelper det ikke med bønner og trygling – det trengs revolusjonær organisering og mobilisering for å bygge folkemakt mot kapitalistenes makt.

Fokus på fordeling av makt og ressurser

Tross høy økonomisk vekst det siste tiåret har ikke fattigdommen i Mosambik gått ned. Det er et av verdens eksempler på at kapitalistenes økonomiske vekst ikke kommer alle til gode. Det hevdes ofte at så lenge de rike tjener på veksten, vil også alle andre tjene på den. Dette er i beste fall overdrevent, og i de fleste tilfeller direkte feil. At noen få samler store rikdommer på sine hender er verken en nødvendig eller tilstrekkelig forutsetning for økonomisk vekst. Tvert imot vil et utbytta lands økonomiske vekst bestå av imperialistlakeiers vekst, mens forutsetningen for denne veksten bygger på den dårlig betalte arbeidskrafta og at forholda ligger til rette for rovdrift på folk og natur.

For 20 år siden bodde de virkelig fattige primært i fattige land. Dette er ikke lenger tilfelle. Nå bor rundt 72% av verdens fattige ikke lenger i de fattigste landene. De bor i land som har greid å vokse slik at den totale ”kaka” har blitt større, men hvor denne kaka er stadig svært ujevnt fordelt.

Rettferdig fordeling kommer ikke av seg selv

Over hele verden organiserer folk seg i fagbevegelser, sosiale bevegelser og i andre organisasjoner. De mobiliserer for en rettferdig fordeling, ofte med utgangspunkt i krav om bedre lønninger, retten til et sted å bo, og for like vilkår for kvinner og menn. Men hva er vel mer ambisiøst og verdt å kjempe for enn et klasseløst samfunn? Folket trenger revolusjonær teori for å kunne klare å fremme en slik kamp, og vi trenger å bryte med systemet som avler fattigdom. Lavtlønte arbeidere er en forutsetning for kapitalismen.

Mobilisering og deltakelse er helt avgjørende for å greie å skape endringer. Folkets egen organisering og aktive deltakelse gir grunnlag for å kunne fremme krav om rettferdig fordeling gjennom innføringen av proletariatets diktatur, som er arbeiderklassens og andre undertrykte klassers demokratiske samfunnsform. En sosialistisk politikk som tar makta og ressursene fra borgerskapet, gjennom å kollektivisere privat eiendom av produksjonsmidlene og gi makta til den store majoriteten av folk. Det er gjennomslag bak folkemakten! Bli med i Tjen Folket i dag!

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!