Tjen Folket har scannet og korrekturlest denne talen av formann Mao fra da han mottok presidiet i Nye Demokratiske Kina’s Ungdomsforbund’s andre nasjonale kongress, den 30. Juni 1953.

Ungdomsforbundets hevding av sjølstendighet i forhold til partiet er allerede noe som hører fortida til. I dag er problemet med ungdomsforbundet at det mangler sjølstendig virksomhet, ikke at det hevder sjølstendighet.

Ungdomsforbundet må samordne virksomheten sin med de sentrale oppgavene til partiet, men samtidig må det ha sin egen sjølstendige virksomhet og ta omsyn til særtrekka ved ungdommen. l en samtale med kameratene i ungdomsforbundets sentralkomite i 1952, satte jeg fram to spørsmål som den skulle tenke over: For det første hvordan partiet skal lede arbeidet til forbundet, og for det andre hvordan forbundet skal gjøre arbeidet sitt. Begge innebærer omsyn til særtrekka ved ungdommen. På ulike steder har partíkomiteene sagt seg fornøyde med ungdomsforbundet, fordi det har samordna arbeidet sitt med de sentrale oppgavene til partiet. Nå er tida inne til á uttrykke misnøye, det vil si misnøye med at ungdomsforbundet mislykkes i å planlegge sjølstendig virksomhet som høver for særtrekka ved ungdommen. De ledende organene i partiet og forbundet må lære hvordan de skal lede forbundet i arbeidet det gjør, og for å organisere og skolere massene av unge mennesker må de være flinke til å samordne virksomheten til forbundet med de sentrale oppgavene til partiet og ta omsyn til særtrekka ved ungdommen.

Under partíets ledelse har ungdomsforbundet vært aktivt på alle områder av det revolusjonære arbeidet og har mye å være stolt av. Den revolusjonære saka vår, enten den gjelder fabrikkene, gardene på landsbygda, enhetene i hæren eller skolene, kan ikke lykkes uten unge mennesker. Kinas ungdom har god disiplin og de har oppfylt alle oppgavene som partiet har gitt dem. Nå som krigen er i ferd med å ta slutt i Korea og jordbruksreformen er fullført, skifter vekta i arbeidet vårt hjemme over til sosialistisk omforming og sosialistisk oppbygging. Dette gjør at studier blir tvingende nødvendíg. Ungdomsforbundet må vite hvordan det skal lede unge mennesker til å gjøre felles innsats med eldre folk for å gjøre godt arbeid i jordbruket på landsbygda, i industrien i byene, i studiene på skolen, i å utføre pliktene sine på kontora, såvel som i treninga i hærenhetene for å skape de nasjonale forsvarsstyrkene våre om til en modernisert hær.

Unge mennesker mellom fjorten og femogtjue må studere og arbeide, men ettersom ungdommen er alderen for fysisk vekst, blir mye satt pà spill hvis en overser helsa. De unge må studere mye mer, for de må lære mange ting som eldre folk allerede veit. Men de må ikke overlesses verken med studier eller arbeid. Og særlig må en ikke sette fjorten- til attenåringene til å arbeide like hardt som voksne. Fordi unge mennesker er unge, trenger de mer tid til leik, rekreasjon og sport. Ellers vil de ikke være lykkelige. Og i sin tur kommer de til å forelske seg og gifte seg. Alt dette gjør dem forskjellige fra eldre folk.

Jeg vil gjerne si noen få ord til våre unge mennesker: For det første ønsker jeg dem god helse, for det andre ønsker jeg dem framgang med studiene sine og for det tredje ønsker jeg dem framgang i arbeidet sitt.

Jeg foreslår at all studerende ungdom får en time ekstra søvn. De skulle ha åtte timer søvn, men i virkeligheten sover de bare seks eller sju timer og føler vanligvis at de ikke får nok søvn. Unge mennesker i skolen har tendenser til nervøse spenninger og har svært ofte vansker med å sovne og dermed vansker med å stå opp. Ta alvorlig på at ni timer søvn blir en regel. Det må sendes ut en ordre om dette og den må settes i verk, og det skal ikke være noen diskusjon om dette. La unge mennesker få nok søvn, og lærerne ogsá.

Revolusjonen har brakt oss mange bra saker, men også ei sak som ikke er så bra. Alle er alt for aktive og entusiastiske, og de blir ofte utslitte. Nå må vi sikre at alle. også arbeidere. bønder, soldater, studenter og kadrer, holder seg i form. Sjølsagt betyr ikke det nødvendigvis at hvis du har god helse så er du dyktig i studiene, for studiene må gjøres skikkelig.

For øyeblikket tar timene i den lavere rniddelskolen for mye av tida til elevene, og det vil være å foretrekke at de blei kutta ned til høvelige mengder. Aktivistmøtene er for hyppige og må også skjæres ned. En må ta tilstrekkelig omsyn både til studier på den ene sida, og rekreasjon, hvile og søvn på den andre. Unge arbeidere, bønder og soldater lærer mens de arbeider, og derfor må. en også ta tilstrekkelig omsyn til arbeid og studier så vel som til rekreasjon, hvile og søvn.

Vi må ta et fast grep om saka i begge ender, med studier og arbeid i den ene enden og søvn, hvile og rekreasjon i den andre. Tidligere tok vi et fast grep i den ene enden, og greip ikke den andre enden i det hele tatt eller vi gjorde det halvhjerta. Nå er det nødvendig å sørge for noe rekreasjon, og det krever tid og muligheter, og vi må ta et fast grep om denne enden også. Sentralkomiteen i partiet har vedtatt å kutte ned antallet møter og studietimer, og dere må sørge for at dette vedtaket blir satt ut i livet. Ga skarpt imot alle som nekter å gjøre det. Kort sagt, unge mennesker må få høve til å holde seg i form, studere godt og arbeide bra. Noen ledende kamerater er bare interessert i a få arbeid ut av unge mennesker og bryr seg ikke om helsa deres. Dette kan dere si rett opp i ansiktet pâ dem. Dere er nemlig på trygg grunn, dere verner den yngre generasjonen slík at den kan vokse seg sterk. Vi i den eldre generasjonen blei fratatt vår rett, for de voksne brydde seg ganske enkelt ikke om barna sine. De voksne hadde et bord å spise ved, mens barna måtte greie seg uten. Barna hadde ikke noe å si i familien, og hvis de gråt, var de sikre på å få seg en lusing. l det nye Kina av i dag må vi endre holdninga vår og tenke mer til fordel for barna og ungdommene våre.

Unge kadrer må velges til sentralkomiteen i forbundet, l tida med de tre kongedømmene førte Tsao Tsao den svære hæren sin til Yangtze-elva for å angripe kongedømmet Wu i Øst-Kina. Chou Yu, som da var et «ungdomsforbundsmedlem» etter alderen, blei pekt ut til kommanderende general i Wu-hæren. Cheng Pit og andre generaler som hadde erfaring fra mange slag protesterte, men blei seinere overtalt til å godta kommandoen hans, og til slutt blei slaget vunnet. Nå ønsker vi at dagens «Chou Yu’er» skal sitte i sentralkomiteen i forbundet, og likevel vil ikke folk høre snakk om det! Bare eldre folk er kandidater til sentralkomiteen i forbundet – svært få unge. Duger det? Sjølsagt kan vi ikke

dømme bare etter alder, dyktighet teller også. Opprinnelig var det bare ni personer under tredve år på lista over kandidatene til sentralkomiteen i forbundet, men etter diskusjon i partiets sentralkomite er dette tallet blitt økt til mer enn seksti, og likevel utgjør det bare litt over en fjerdedel. De over tredve år utgjør fortsatt nesten tre fjerdedeler av helheten, og likevel klager noen kamerater over at dette tallet ikke er stort nok. Jeg trur det er fullstendig nok. Noen kamerater sier de ikke er sikre på om alle disse noen og seksti unge menneskene er kompetente på alle vis. Vi må ha full tiltru til de unge folka vare, de fleste av dem vil vise seg voksne til jobbene sine. Noen få kan komme til å vise seg udugelige, men det er ingen grunn til å engste seg, de kan erstattes gjennom seinere valg. På dette viset vil ikke den grunnleggende innrettinga bli feilaktig. De unge er ikke underlegne oss. Eldre folk har mer erfaring, som sjølsagt er et sterkt punkt, men på den andre sida går det nedover med den fysiske styrken deres, synet og hørselen er ikke så skarpe som før og lemmene deres ikke så ledige som de unges. Dette er en naturlov. Del er nødvendig å overbevise de kameratene som er uenige.

Ungdomsforbundets organisasjoner må ta omsyn til særtrekka ved ungdommen og ha sitt eget arbeidsområde, men samtidig må de underordne seg ledelsen til partikomiteene på tilsvarende plan. Dette er ikke noe nytt, men noe som har stått ved lag lenge, og har alltid vært ei grunnsetning i marxismen. Dette er å ta utgangspunkt i virkeligheten. Tross alt, ungdom er ungdom, hvorfor ellers bry seg med å ha et ungdomsforbund? Unge mennesker er forskjellige fra voksne og Iikeens unge kvinner fra unge menn. Overse disse særtrekka og dere kommer til å fjerne dere fra massene. Nå har dere ni millioner forbundsmedlemmer, og hvis dere overser særtrekka ved ungdommen, vil kanskje bare en million støtte dere og åtte millioner vil ikke.

Ungdomsforbundet må ta omsyn til flertallet av medlemmene i arbeidet sitt, og samtidig gi akt på de framskredne. Dette vil kanskje ikke tilfredsstille enkelte av de framskredne elementene, for de ønsker at forbundsorganisasjonen skal sette strengere krav til alle medlemmene. Dette er ikke helt riktig, dere må prøve å overbevise dem. Utkastet til vedtekter for forbundet setter opp alt for mange plikter og for få rettigheter. Det må være en del spillerom, slik at flertallet kan holde tritt. Dere må samle oppmerksomheten om de mange, og ikke bare om de få.

I utkastet til vedtekter er det fastsatt at et medlem vil bli rekna som automatisk utmeldt av forbundet hvis han ikke deltar i de regelmessige cellemøtene på fire måneder. Dette er altfor strengt. Sjøl partivedtektene tillater seks måneder, kan ikke dere gjøre det samme? Ikke ta inn i forbundsvedtektene det som er umulig å gjennomføre eller det som bare er mulig for en million medlemmer og ikke for de andre åtte millionene. Det kreves tøyelighet når en skal anvende prinsipper. Det er ei kløft mellom det som bør være og det som faktisk er. Det tar år for noen lover blir satt fullstendig ut i livet. For eksempel er mange av artiklene i ekteskapsloven programmatiske, og det kommer til å ta minst en periode på tre femårsplaner før de er skikkelig gjennomført. Artikkelen om «ikke å sladre bak ryggen på folk», er riktig i prinsippet, men behøver ikke bli tatt inn i forbundsvedtektene. Å bekjempe Liberalismen er ei langsiktig oppgave, og den fins til og med i partiet i ikke liten grad. Dere kan forby baksnakk, men i virkeligheten kommer det ikke til å fungere. Ikke tving gjennom for snevre grenser. Den viktgiste saka er å trekke et klart skille mellom oss sjøl og fienden.

Ry bygges opp gradvis. Det var ei tid da noen folk i hæren dikta opp visestubber for å skjelle ut andre. Vi tvang ikke gjennom noe forbud og satte heller ikke i gang noen etterforskning, likevel blei ikke hæren vår ødelagt. Vi hadde et fast grep om bare noen få hovedsaker, slike som de tre hovedreglene for disiplin og de åtte påbuda, og de væpna styrkene våre blei fast Ieda ut på den riktige vegen. Den ekte beundringa massene føler for lederne sine skriver seg fra det de får vite om dem gjennom revolusjonær praksis. Tillit vokser ut av virkelig forståelse. Nå har sentralkomlteen i ungdomsforbundet allerede ganske stort ry. Sjøl om noen mennesker ennå ikke beundrer den, kommer de til å gjøre det i tidas løp. Når en ung mann for første gang får et verv og ikke blir høyt vurdert, er det ingen grunn til å engste seg, for det er bare å vente at det vil være en del kritikk og utskjelling, «Tisking og hvisking» eksisterer fordi det ikke fins noe «åpent utløp for synspunkter». Hvis det er fullt demokrati og dere lar andre få klemme til på ømme punkter hos dere sjøl i åpne konfrontasjoner, da kommer folk til â si – sjøl om dere ønsker at de skal fortsette å sladre – at de ikke har tid til slikt nå, og at det får være nok for i dag. Men likevel kommer det alltid til à dukke opp problemer, og ikke innbill dere at de kan løses en gang for alle. Det er problemer i dag, og det kommer til å være problemer i morgen.

Hovedoppgava for partiet i overgangsperioden er å gjennomføre sosialistisk industrialisering og den sosialistiske omdanninga av jordbruk, handverk og kapitalistisk industri og handel i det vesentlige i løpet av tre femårsplaner. Tre femårsplaner dekker en periode på femten år. Ta et lite skritt hvert år og et stort skritt hvert femte år, og med de tre store skritta er arbeidet nesten gjort. «Gjennomføre i det vesentlige» betyr ikke «gjennomføre fullstendig». Å si at det er gjennomført i det vesentlige er en forsiktig talemåte. Det er alltid best å være forsiktig i alt vi gjør.

På dette stadiet har Kinas jordbruksøkonomi i det store og hele en individuell karakter, og den trenger skrittvis sosialistisk omforming. Prinsippet med frivillig deltaking må fastholdes for å fremme bevegelsen for gjensidig hjelp og kooperasjon i jordbruket. Å ikke fremme den vil føre inn på den kapitalistiske vegen, og det vil være et høyreavvik. Å drive den fram for hardt duger heller ikke, for det vil være et «venstre»avvik. Bevegelsen må gå framover skritt for skritt etter skikkelige forberedelser. Vi går alltid mot å utkjempe et slag uten å være forberedt og sikre på seieren, eller å utkjempe et slag når vi er forberedt, men ikke sikre på seieren. I den tida vi kjempa mot Chiang Kai-shek vingla noen personer over til subjektivismen i begynnelsen. Men seinere da denne subjektivismen var overvunnet gjennom korrigering, gikk vi seirende ut av kampen. Vi står nå oppe i slaget om sosialismen og kjemper for å gjennomføre sosialistisk industrialisering og den sosialistiske omforminga av jordbruket. handverket og den kapitalistiske industrien og handelen. Dette er hovedoppgava for hele nasjonen. Når det gjelder hvordan ungdomsforbundet skal sette denne hovedoppgava ut i livet, må dere fastsette høvelige retningslinjer i lys av særtrekka ved ungdommen.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!