En aktivist skriver om PSTs nye terrormelding, og hvordan PST slett ikke beskytter oss.

Skrevet av en aktivist.

11. juni slapp PST en liste over kjennetegn på soloterrorister. Målet skal være å sette folk i stand til å gjenkjenne dem. Problemet er at PST ikke anerkjenner det åpenbare – nemlig at all terrorisme i det moderne Norge er utført av nazister med en rasistisk ideologi. Og mens PST fortsetter i et spor der verden er en kamp mellom ekstremisme og sentrum, vil vi påpeke at norske bomber over Libya har drept langt flere enn noe IS-angrep.

Norges største soloterrorist Breivik handlet ut fra et verdensbilde som også den norske staten – og PST! – har bidratt til. Gjennom mange år har den staten, media, enkelte partier og PST spydd ut teorier om sivilisasjonskrig og kulturkrig. Norske soldater har blant anna vært en del den såkalte krigen mot terror, og de USA-allierte styrkene i Libya, Afghanistan og Irak – nå også i Syria. Dette er kriger som har krevd enorme mengder menneskeliv og sendt langt flere på flukt, og ikke minst har rekruttert folk til grupper som retter et enormt hat mot vesten. Disse gruppene har igjen, nesten samtlige om ikke alle, blitt brukt av NATO/USA til å fremme egne interesser i området og mange steder etterlatt et vakuum av progressive krefter – krefter som både er mot NATO/USA og mot reaksjonære regionale grupper. Noe vi har vist til i vår sak om spørreundersøkelsen som viste at 93% av unge irakere ser USA som sin fiende.

Samtidig som PST bygger opp under hets mot muslimer, og en fantasifull Ringenes Herre-overbygning om at det vi står overfor er en kamp mellom det gode og det onde, bygger de opp fiendebilder for å legitimere krig og plyndring. De begrenser seg til å forsøke å slukke branner som vi vet vil oppstå i dette systemet. En enkel forståelse av Newtons handlingsreaksjon, handling/mothandling, duger for å forstå dette. Ekstremismebegrepet virker skreddersydd for å unngå praten om dette – praten om hvordan imperialistisk krig avler desperat motstand og terrorisme.

Det er videre paradoksalt at samtidig som PST retter en masse fokus mot IS, så vil samtidig politiet tillatte den nazistiske terrororganisasjonen Nordfront (Den norske “motstandsbevegelsen”) å marsjere i Fredrikstad. De lar nazistene organisere seg og vokse fram, og bruker ingen krefter på å signalisere til samfunnet at nazisme er en trussel. Vi ser ingen oppgjør med nazistisk ideologi. Naziterroristene får mobilisere og rekruttere, selv om de fortsetter med sine bombeangrep, brannstiftinger på flyktningemottak, voldelige angrep mot demonstrasjoner og enkeltpersoner og drap. Akkurat nå sitter tillitsvalgte i denne gruppa i svenske fengsler, etter bombeattentater der. Og en rekke av medlemmene har drept for nazismen.

Når vi har vært gjennom dette grunnlaget – hva er det PST forteller oss i den nye meldinga?

PST forteller at soloterroristene er folk som er forbanna. Folk som er lei av sitt eget liv, av isolering i samfunnet og av å ikke lykkes sosialt og økonomisk. Altså snakker vi her om folk som føler de ikke har noe å tape – systemproblemer forvoldt av de samme politikerne som sender bomber over fattigere land. Hva som kom før det andre kan en spekulere i.

Hva kom egentlig først? Var det oppgittheten over den skeive fordelinga i verden, og volden som forvolder enorme lidelser i imperialismens interesser? Eller var det følelsen av utenforskap, maktesløshet overfor politikere som forvolder de enorme lidelsene?

Som kommunister fordømmer vi terrorhandlinger mot vanlige folk. Vi er imot verdens kriger og elsker verdens folk, og vår drivkraft er kjærlighet og et brennende ønske om rettferdighet. Vi kan fordømme både IS og den norske staten, og peker samtidig på at ingen av dem er et reelt alternativ. Og mens PST gjennomfører en påstått beskyttelsesoppgave på vegne av den norske imperialiststaten, kan vi se at de slett ikke handler i folkets interesse – men i sine oppdragsgiveres interesse: for den imperialistiske staten.

Når nazismens folkemorderiske bødler får marsjere i gatene med politiets velsignelse, og når en som kommunistisk frihetssøkende krigsmotstander blir et mål for PST – da forstår man hvor deres lojalitet ligger. Den ligger ikke hos massene. Og mens vi drømmer om en bedre verden, forsvarer de et undertrykkende helvete av status quo. Et system av urettferdighet og lidelse som vil avle terror, og politikere som er ansvarlig for terror som vil få IS til å skjemmes: nemlig den imperialistiske kapitalismen.

Det er avgjørende at vi løsner grepet fra den virkelighetsfjerne verdensoppfattelsen PST og andre organer i den imperialistiske staten sprer. Vårt mål er ikke status quo, men en verden der samfunnet preges av rettferdighet og solidaritet. På veien mot dette målet er verken CIA eller PST våre venner, og slett heller ikke partier som kaller seg røde eller solidariske og sender bomber over folk i den tredje verden.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!