De bomba Libya og Afghanistan – men statsministeren kaller Tjen Folket voldelig.

Statminister Erna Solberg nevner Tjen Folket i en kronikk om ekstremisme. I kronikken forsvarer Solberg sine uttalelser om den nazistiske terroren i Charlottesville, der hun i likhet med Trump setter nazister i bås med “venstreekstreme”.

En av dem som har kritisert statsministeren for dette er SV-nestleder Snorre Valen. I et svar til Valen skriver Solberg en kronikk, der hun bruker hans uttalelser mot Tjen Folket:

“Disse gruppene deler et ønske om å bygge opp motsetninger og de har vilje til å bruke vold. Det er en analyse Snorre Valen selv ser ut til å stille seg bak, i hvert fall sa han dette til Vepsen i 2014 i et oppgjør med gruppen Tjen Folket: – Tjen Folket lider av et messiaskompleks som gjør de overbeviste om retten til å ty til vold og bruke våpen på andres vegne, og de rettferdiggjør voldsromantikken med at den er «uunngåelig», «et middel som blir tvunget fram i mangelen på andre alternativer», og så videre.” … “Jeg vil fortsette å ta kraftig avstand fra deres ideologi og deres voldsbruk og regjeringen vil fortsette med tiltak mot voldelig ekstremisme av alle slag. Det synes jeg alle politikere bør gjøre.”

Å bli angrepet av fienden er en god ting

Verken uttalelsene eller borgerlige politikeres behov for å fordømme Tjen Folket overrasker oss. Det er en bra ting å bli angrepet av fienden. Dette lille verbale angrepet er en invitasjon til å snakke om et viktig spørsmål – nemlig hvem av oss som har vist størst villighet til vold.

Diskusjonen mellom Solberg og Valen viser mer enn noe annet den hule kjerna i den feilaktige analysa om ekstremisme som et redskap til å forstå samfunnet.

Borgerskapets etablerte kaste av politikere har plassert seg sjøl som det fredelige sentrum – det normale, fornuftige, nøytrale og gode. Alle som utfordrer deres voldsmonopol er ekstreme, onde og voldelige. Det er sjølsagt en bra posisjon for borgerskapet å innta – den minner om hvordan borgerlige, hvite rasebiologer tidligere plasserte seg sjøl høyest i en pyramide av menneskeraser for å legitimere egen brutalitet, slaveri og plyndring. Analysen om ekstremisme er omtrent like falsk.

Tjen Folket er for proletariatets væpna revolusjon for å styrte borgerskapets diktatur, begrave det kapitalistiske systemet og bygge et nytt sosialistisk Norge i arbeiderklassens hender. Erna Solberg og Snorre Valen sidestiller dette med nazistenes konsentrasjonsleire. De mener Tjen Folket er ekstreme som nazister fordi begge har “vilje til å bruke vold”.

Vel – la oss snakke om vold!

Men hvilke politiske retninger er uvillige til å bruke vold? Er Solberg det? Er Valen det? Slett ikke! Tvert om så representerer de partier som har stilt seg bak blodige imperialistiske kriger. De har begge administrert krig og okkupasjon. Begge forsvarer et politisk og økonomisk system som bygger på imperialistisk kapitalisme. Og undertrykking i form av vold og despoti er en tvingende nødvendighet innenfor dette systemet.

Både Solberg og Valen stemte for bombinga og den totale ødeleggelsen av Libya. På oppdrag fra et samla Storting slapp norske bombefly omtrent 700 bomber over det afrikanske landet. Hvor mange uskyldige ble drept i dette enorme overgrepet av et statskupp? Det gir dem mange liv på samvittigheten, det banet vei for IS og konsekvensene fortsetter å skape ofre i dag.

Disse politikerne som hisser seg opp over snakk om vold har også sendt soldater til de imperialistiske krigene i Afghanistan og Irak. Påskuddet var å frigjøre afghanerne og irakerne, men det var ingen som ba om å bli voldtatt av NATOs krigsstyrker.

Den norske staten står bak overgrep mot en mengde andre folk. Flyktninger som sendes tilbake utrygge skjebner, fattigfolk som blir kasta ut av hjemma sine og folk som sendes i fengsel på grunn av systemproblemer og demonstrasjoner som blir slått ned. Erna Solberg ble kjent som Jern-Erna på grunn av sin brutale behandling av afghanske flyktninger – folk som flykta fra en krig Norge støtta og deltok i.

De har begge stemt for å bevilge penger til det norske politiet, som også utøver vold. De kan hevde at dette er nødvendig vold, at det er et nødvendig onde i ethvert samfunn med et voldsmonopol, men de kan ikke benekte at dette også er “vilje til vold”.

At Solberg og Valen framstiller seg sjøl som det fredelige, nøytrale og normale alternativet er uten rot i virkeligheten. Det er slik herskere alltid har framstilt sin vold – slik korstogene ble legitimert, heksebrenninger, europeernes kolonisering av verden og så videre. Den norske statens vold i utlandet er ikke mer legitim enn tidligere tiders herjinger, selv om den i dag forkles i en mer moderne språkdrakt.

Vi mener dette er lett å slå tilbake som hykleri. Og vi mener dette avslører ekstremismeteorien for hva den er – et skalkeskjul for borgerskapets forsøk på å rettferdiggjøre egen makt og imperialistisk undertrykking.

Fredselskere

Det finnes ingen pasifistiske partier i Norge. Heller ingen framtredende pasifistiske politikere. Pasifisme er virkelighetsflukt, mener de fleste. På tross av de flestes gode ønsker og intensjoner, aksepterer de fleste vold som en siste utvei. De fleste har til syvende og sist en “vilje til vold”. Og alle Stortingspartier har demonstrert dette i praksis. Altså er ikke vold det sentrale i spørsmålet om ekstremisme.

Tjen Folket er ikke voldsromantikere, og Valens argumentasjon for dette faller på sin egen urimelighet. Vi hater imperialismens kriger og elsker verdens folk. Vi har ikke noe Messiaskompleks, selv om vi tror vi har grunnleggende rett i at kapitalismen må vekk.

Vårt mål om å bli kvitt kapitalismen deler vi med folk som verden over gjør opprør mot kapitalismens våpenmakt. Vi er på parti med dem som slåss mot norske soldater, sendt til Afghanistan med Valens godkjenning i passet. Det var ikke vi som skjøt afghanske menn, kvinner og barn under det løgnaktige påskuddet om å frigjøre dem fra Talibans kvinneundertrykking.

Vi legger fram det opplagte – at vold kan være riktig og feil. Vi tror at vold kan være nødvendig eller unødvendig. Valen og Solbergs forenkling er fordummende og subjektivt nonsens. Spørsmålet er – hvilket formål tjener volden, og hvem? Er den rettferdig eller urettferdig?

Vold kan undertrykke, men også knuse undertrykkinga og frigjøre. Det kurdiske folkets væpna kamp mot sine undertrykkere er en rettmessig frigjøringskamp mot imperialismens åk. På samme måte som Pellegruppa og Osvaldgruppa dreiv krigføring mot den nazistiske okkupasjonen av Norge, og slik den røde armé i Stalingrad begravde nazistenes forsøk på verdenserobring. Nazismens vold var aldri riktig. Antifascisme er alltid rett. Palestinernes kamp for sjølstendighet og krigføring er noe kvalitativt helt anna enn Israels brutale terror for å forsvare den blodige okkupasjonen. Den revolusjonære folkekrigen våre kamerater av fattigbønder og arbeidere driver mot den undertrykkende staten i India, Filippinene og Tyrkia er rettmessig og demokratisk.

Tjen Folket fordømmer terror – enten den kommer fra Anders Behring Breivik, IS eller USA. Vi fordømmer terrorbombinga av Libya, som skjedde med Solbergs og Valens stemme og støtte. Vi er for væpna revolusjon, fordi det er den eneste måte å utfordre det kapitalistiske systemet på. Enhver statsmakt hviler i bunn og grunn på våpenmakt – også i Norge. Vi er for væpna revolusjon, fordi vi ikke vil la borgerskapets nåde styre framtida for vår klasse. Vi vil ikke akseptere at disse får beholde makta, bare fordi de har klart å bygge opp et statsapparat, et lovverk og et militær i sin tjeneste.

Borgerskapets undertrykking er udemokratisk, diktatorisk og undertrykkende. En væpna revolusjon er det demokratiske – avskaffelsen av det parasittiske og undertrykkende mindretallet av kapitalisters diktatoriske makt over stat, kapital og politikken.

Kommunister står i første rekke mot nazismen

Det er klart at det er nazistene som har skylda for den nazistiske terroren nazister har begått. Nazismen og vold er to sider av samme sak – uatskillelig både ideologisk, historisk og praktisk. Det er kun nazister som står bak terror innad i Norge i dag, og nazismens grunnlag er terror mot meningsmotstandere, skeive og folk med “feil rase”. Nazismens mål og historiske arv er despotisk undertrykking, folkemord og frykt. Deres terror retter seg til og med direkte mot barn, slik også fascistiske islamister skruppelløst angriper helt vanlige mennesker.

Kommunister utfører aldri slik terror – det strider mot våre verdier, mål og vår kjærlighet til folk å påføre uskyldige folk lidelse. Det ville ikke falt oss inn verken å kjøre en bil inn i en folkemengde av demonstrerende fredsforkjempere, skyte ungdommer på en sommerleir, plante bomber på et flyktningmottak eller stemme for en NATO-invasjon.

Det er påfallende at Erna Solberg føler det er nødvendig å si noen ord om påståtte “venstreekstremister” istedenfor å rett og slett bare fordømme den nazistiske terroren. Kommunister står i dag og historisk i første rekke mot nazismen – det samme kan ikke sies verken om Erna Solberg, Høyre eller det norske og internasjonale borgerskapet.

Kommunister er nazistenes dødsfiende fra første dag, og var de første til å bli internert av nazistene. Kommunistene har opplevd brutal undertrykking fra alle fascistiske stater, og er truet som målet for norske nazister også i dag. Norske kommunister førte heroisk motstandskamp mot den nazistiske okkupasjonen. Flere norske kommunister satt fengsla på Grini eller ble uttransportert til tyske fangeleire. Sovjetiske styrker ofra mer enn noen andre styrker i kampen mot nazismen.

Solbergs politiske tradisjon sto i en helt annen stilling, da Hitlers makt vokste fram. Unge Høyre deklarerte da sin støtte til Hitler. De så mellom fingrene med jødeforfølgelsen, på grunn av Hitlers antikommunisme. Et sitat fra Unge Høires blad, mars 1933:

“Makter han å rense sitt land for den kommunistiske farsott…har han sannelig gjort seg fortjent til navnet: Den europeiske sivilasjonens redningsmann.”

Det var den sovjetiske røde armé som seira i Stalingrad, som inntok Berlin og som frigjorde Nord-Norge. Det var kommunistene som ga nazistene dødsstøtet. Borgerskapet har lagt enorme ressurser i å fortie dette faktumet. Og de har i liten grad tatt et skikkelig oppgjør med sin historiske bagasje. Og blant deres helter finner vi Koloniherren Churchill, en innbitt rasist som administrerte utenkelige grusomheter i britiske kolonier i India og Afrika.

For kommunister er bekjempelse av nazismen en nødvendighet og en plikt. Den tåpelige og fordummende “ekstremismeanalysen” er et blindspor og en bortforklaring. Solberg og Valen sammenlikner Tjen Folket med nazister, men hvem har egentlig vist mest vilje til vold?

En kortversjon av denne artikkelen ble (motvillig og noe redigert) lagt ut på dagbladet.no

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!