Fra brosjyren «Folkestyret som det virkelig er», utgitt av NKP i 1934, henter vi denne teksten. Den er aktuell den dag i dag, under valgkampen.

Om Stortinget

Stortinget er et redskap i kapitalistklassens hånd. Men det kan aldri bli et redskap i arbeidernes hender. Stortinget kan alene bli en tribune, en talerstol for arbeiderklassens virkelige representanter — kommunistene -, men det er bedragerske illusjoner som sosialdemokratiet søker å vekke hos arbeiderklassen når det forespeiler den at det skulle være mulig — og derfor en oppgave — for arbeiderklassen ved høstens valg å «erobre» stortinget.

De virkelige arbeiderrepresentanter — kommunistene — kan og vil i Stortinget forfekte arbeiderklassens virkelige interesser, de kan og vil avsløre borgerskapets lurendreierier, bedragerier og reaksjonære framstøt, men det avgjørende ord mot reaksjonen og for arbeiderklassen ligger hos arbeiderklassen selv. Det ord kan arbeiderklassen uttale gjennom protestbevegelse, demonstrasjoner, streiker, revolusjonære masseaksjoner. Kommunistene vil i stortinget arbeide ut fra det synspunkt at de gjennom sin opptreden der, gjennom sine taler, forslag osv., skal bidra til å reise klassen til de nødvendige utenomparlamentariske masseaksjoner.

Dermed blir kommunistenes arbeid i Stortinget også et virkelig ledd i arbeiderklassens befrielseskamp og adskiller seg således på det skarpeste fra sosialdemokratenes — Det norske arbeiderpartis — politikk som går ut på at av de onder borgerskapet truer med å gjennomføre overfor arbeiderklassen å velge »det minst onde», istedenfor å mobilisere arbeiderklassen til kamp mot den angripende reaksjon.

Derved svekkes og svinebindes arbeiderklassens handlekraft, og klassen drives fra skanse til skanse. Den siste treårsperiode, der det norske sosialdemokrati mer åpenlyst enn tidligere har drevet denne politikk, har vist hvor denne politikk fører hen. I virkeligheten adskiller den seg i sitt vesen ikke fra den politikk sosialdemokratiet fører i hele verden og som har ført til at arbeiderklassen har tapt den ene posisjon etter den andre. Det mest fullendte eksempel på denne politikk er Tyskland, hvor det minste ondes politikk har ført arbeiderklassen opp i de fryktelige terrortilstander som nå hersker under Hitlers bandittvelde.

Den politikk som Det norske arbeiderparti fører, det minste ondes politikk, fremmer og muliggjør denne utvikling. Det minste ondes politikk hemmer og lammer arbeiderklassens slagkraft, gjør borgerskapet stadig mer pågående, driver arbeiderklassen fra skanse til skanse. Det minste ondes politikk avslører seg som det største ondes politikk. Denne politikk muliggjør den fascistiske fremrykning mot arbeiderklassen og vil føre den norske arbeiderklasse opp i liknende tilstander som de som nå hersker i Tyskland, hvis arbeiderklassen ikke bryter med dem som nå forer denne politikk, blir seg sine uhyre krefter bevisst, ruster seg til de forestående klassesammenstøt og tar kampen opp mot borgerskapets offensiv med revolusjonære, utenomparlamentariske massekamper.

Klassefeller! Reis kampen for disse krav!

  • Forbered de avgjørende maktkamper, forbered arbeiderklassens revolusjonære seier over utbytterne!
  • Felles kampfront mot kapitaloffensiven og den fascistiske fare!
  • Til kamp mot det kapitalistiske slaveri!
  • For den proletariske revolusjon, for arbeidernes og bøndenes maktherredømme i Norge!
  • For et sosialistisk Norge, et sovjet-Norge!

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!