Hva er det du kjemper for?

Skrevet av en aktivist som stemte SV da han var førstegangsvelger.

I disse dager gjentar du til stadighet at dagens regjering må byttes ut med et rødgrønt alternativ. Jeg synes det er bra og riktig å protestere mot makta, men en rødgrønn regjering er ikke et alternativ til denne. Det er jo slett ikke lenge siden vi hadde en rødgrønn regjering. Det er mindre enn fire år siden den gikk av, og regjeringa satt med makta gjennom åtte år. Husker du – hvilke viktige saker var egentlig bedre da?

Som førstegangsvelger var jeg med og stemte denne regjeringa fram. Jeg var ung raddis med dreads, var veganer og hadde nettopp begynt å jobbe. Og jeg stemte SV fordi jeg ville:

  • stoppe krigene i Afghanistan og Irak
  • få mindre klasseskiller
  • stoppe privatiseringa
  • bedre flyktningers rettigheter
  • få mer solidaritet
  • redde miljøet

Den gangen var det akkurat som nå. Mantraet var det samme. Det ble framstilt som en viktig kamp om verdier. Det ble sagt at det var viktig at venstresida sto samla mot de blå. Dette er slett ikke noe nytt budskap, og det var ikke nytt da heller. Det er jo slik Arbeiderpartiet har endt med stemmer nok til regjeringsmakt i flertallet av de siste 20 Stortingsvalgene…

Selv lærte jeg at det ikke spiller noen rolle om og hva jeg stemmer, og jeg lærte for alvor at politikerne juger.

Åtte år med rødgrønn lykke?

Vi kan oppsummere hvordan den rødgrønne regjeringa var. Den var uten tvil den mest krigerske regjeringa i norsk historie. Klasseskillene økte sammen med prisene for bolig og mat. Privatiseringa økte, og monopolkapitalen var ikke trua. Privatiseringa økte kraftig, og flyktningers rettigheter var under konstant press. Utslippet av klimagasser økte, og den lovte rensningen av gasskraftverka fordufta som den miljøfiendtlige røyken den produserte.

Mange ville ha mer solidaritet, men vi satt ærlig igjen med en mer naken, brutal imperialistisk og rasistisk norsk stat enn noensinne tidligere. Når krisa inntraff oppfordra Halvorsen oss til å shoppe mer.

De militære bidraga til de imperialistiske okkupasjonene av Afghanistan og Irak, samt den totale nedbombinga av Libya, blir systematisk dyssa ned. Mens krigsmotstanderne på denne venstresida helst ikke vil prata om det, gikk det slett ikke upåaktet hen hos verdens største imperialistmakt.

Som belønning for iherdig og kompromissløs innsats fikk Jens Stoltenberg, den mangeårige lederen og statsminister for den rødgrønne regjeringen, jobben som ny toppsjef i krigsmaskinen NATO. For få dager siden ba Stoltenberg om flere norske soldater til en ny offensiv i Afghanistan.

“Det er det beste av to onder”

Hensikta med å svartmale den rødgrønne regjeringa er ikke å framstille den blå som et bedre alternativ. Tvert imot poengterer vi at den fortsetter i det samme sporet som den forrige, og at det ikke spiller noen rolle om eller hva du stemmer.

Du gjentar til stadighet at den rødgrønne regjeringa er litt bedre enn den blå, og at disse små forskjellene er viktige å kjempe for. Du sier de progressive ikke er mange og sterke nok, og at en litt bedre borgerlig regjering er det beste vi kan håpe på. Flere av dere innrømmer ærlig at kapitalismen må bort, men dere ser ikke at dere agiterer for at folk skal miste troa på seg sjøl og sine egne evner, og heller gi fra seg makta si til borgerlige politikere som ikke forandrer noe som helst.

Denne linja er ikke bare defensiv, men et opportunistisk blindspor og bedrag. Den verken vil eller kan føre til seire for arbeiderklassens interesser, men leder potensielle revolusjonære inn i en nytteløs kamp om smuler.

Det er mange gode folk som står på stand og driver valgkamp nå. Du er en av dem. Her om dagen gikk jeg forbi Rødts bod på Grønlands torg i Oslo, og der sto du og stoppa meg. Du sa vi må stoppe den blå regjeringa. En av mange partifolk som raskt innrømmer at en rødgrønn regjering ikke vil utgjøre noen forskjell, men han hadde ikke troa på at folk ville forstå nødvendigheten av å organisere seg utenfor systemet.

Det finnes et alternativ til borgerskapets reformistiske spill – nemlig å slåss for virkelig forandring på arbeiderklassens vilkår. Dere står på stand oppfordrer folk til å gi opp alle alternativer, og til å engasjere seg i kampen om smuler – til å velge mellom pest og kolera. Det fører folk vekk fra revolusjonær organisering, og slik agiteres folk rett inn i ens egen manglende tro på folket. Jeg hører du sier de er bortskjemt og ikke forstår, men du jobber aktivt for å lede dem inn i blind systemtro.

Bjørnar Moxnes eller Audun Lysbakken utgjør ikke noen trussel mot borgerskapets makt og det kapitalistiske systemet. De kommer med samme lovnader alle har gjort før dem, og denne gangen er ikke noe annerledes enn de tusenvis av andre valgene.

Samrøre mellom organisasjoner og partier

Svært mange organisasjoner og aktivister tilhører den parlamentariske venstresida i Norge. Miljøene er ikke store, og overgangene mellom den aktive kjerna i partier og organisasjoner er glidende. Og mens det ikke er noe videre unaturlig i dette, bidrar det uten tvil til lojalitet til en rødgrønn regjering. En blå regjering vil oppleve sterkere motmobilisering.

Dette fører til lammelse av den reelle kampen som må rettes mot borgerskapet, samt deres stat og partier. De veldedige organisasjonene, interessegruppene, NGOene og solidaritetsgruppene – flertallet av disse ser ut til å ha ledelser som helt eller delvis består av folk som nå fyller Facebook og norske torg med propaganda for en rødgrønn regjering, for “vendepunkt” og “snuoperasjon”.

Men makta har full kontroll over hele showet. De herskende tanker er herskernes tanker – begge fløyer står for fortsatt kapitalisme, imperialisme og borgerskapets makt. “Utfordrerne” vil ikke bryte med spillet, de forsøker kun å spille det enda lurere enn dem som spiller fra før. Her skal man “selge seg dyrt” – som om det er et ideal å være til salgs…

Boikott valget og bygg et alternativ

Det spiller ingen rolle hva du stemmer. Uansett regjering er det fortsatt borgerskapet, pengene og markedet som rår. Alternativet til fortsatt kapitalisme er opprør og revolusjon, egen organisering og bygging av rød makt. Ikke stem for at noen skal ha makta for deg, men grip etter makta og skap motmakt.

Istedenfor å kaste vekk tid eller spre håpløshet i massene, burde alle antikapitalister oppfordre til å gjøre noe som faktisk utgjør en forskjell. Ikke krangle om 100 ekstra barnehageplasser i Norge, men jobb for å rive systemet opp ved rota. Ikke legg fram at SV har blitt nytt og bedre denne gangen, for du veit helt ærlig at det ikke er sant. Bli en del av rekkene, og agitér for at flere skal bli med på å bygge et alternativ som utgjør en faktisk forskjell.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!