Vi publiserer her et dikt av Jan Wilsberg.

Salen er fylt til randen
av mørke blazere.
Det dirrer inne i det høye hotellet
nær Holbergs Plass.
Digre glis gis til syne,
ikke bare fra munnvik til munnvik,
men nærmest som i en glidelås
rundt hele hodet.

Hvem er det som jubler?
Selvtilfredse BI-studenter og BI-lærere,
datakonsulenter, gründere
og høyt betalte ansatte i næringslivet
-alle med gull glimtende foran seg
i årene som kommer.

Hit kommer ikke de
som sliter med å få betalt husleien,
som må samle kvitteringer
og rettferdiggjøre seg
for ennå å få den nødhjelp
NAV er villig til å gi.
Her sitter ingen som har sendt
så mange søknader på ny stilling
at de har glemt antallet,
uten engang å ha fått et svar.
De som ingenting har,
er ikke i samme rom som de eiende.

De unge mennene i blazere
jubler over fire nye år
i utbyttingens tideverv.
De øverste er sterke
fordi de står sammen og vet hva de vil.
De nederste føler seg ofte små,
og fortsatt er de svake og splittet.

Inne på Radisson SAS
åpnes champagneflaskene,
og de glade, høylydte stemmene
høres langt inn i de små timer.
Men for hvor lenge?

Frederikshavn, den 13. september 2017

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!