En del av medlemmene og velgerne til Rødt og SV er litt frustrert over at to så like partier ikke slår seg sammen i stedet.

Skrevet av en aktivist.

Mot dette svarer enkelte medlemmer i Rødt at selv om Rødt og SV har veldig like programmer, så er det et par forskjeller. Hos flere går ulike varianter av to punkt igjen: Ulikt syn på makt (Rødt-folk mener SV er naive). Ulik strategi (uten at det er så klart hva det betyr).

Brigt Kristensen, mangeårig toppkandidat i Nordland for RV/Rødt og tidligere aktivist i ML-bevegelsen, sier det sånn: “Men i fleire tiår har sjeldan programsakene danna eit viktig skille mellom RV/Rødt og SV. Likevel har partia i den politiske praksisen ofte skilt lag, både lokalt og i rikspolitikken. Det kjem av forskjellig analyse av makta og ulik politisk strategi.”

Kort sagt - også aktivister i Rødt er enige om at Rødt og SV stort sett mener det samme - man er bare litt uenige om hvordan man skal posisjonere seg. Skal man bli med i regjering med AP, eller skal man bare støtte AP-regjering framfor Høyre-regjering?

Det var ikke en slik minimal uenighet som gjorde at SUF og SF skiltes ad i 1969. Og det var ikke derfor SUF-folka danna AKP(m-l) som et nytt revolusjonært kommunistparti i 1973. Det virker derfor ganske åpenbart at SV og Rødt er ulike parti først og fremst fordi lederne ikke ser hva de har å vinne på en sammenslåing. Per i dag kan partiene være like, men appellere til litt forskjellige folk - med den samme politikken til grunn.

Dette er jo i seg selv uproblematisk. Det problematiske er at de begge, og spesielt Rødt, framstiller seg som om de har et alternativ til kapitalismen. De kaller seg sosialister, og i festtalene kaller de seg revolusjonære. Det gjør Rødt selv om partilederen Moxnes kontant avviser “væpna revolusjon” - han er ikke bare taus eller unnvikende, han er mot det.

Rødt-folk sier de har en annen strategi enn SV - men det er ikke en annen strategi for sosialisme. Der er Rødt og SV helt like - ingen av dem har en slik strategi. Det er en annen strategi for å bli et større parti i valg og få “mer innflytelse” over administrasjonen av den kapitalistiske staten. Og noen i partiet håper at denne innflytelsen - sammen med støtte fra “folkelige bevegelser” eller “grasrota” - skal føre til et brudd med kapitalismen.

Dette er ikke en strategi for sosialisme. Det er en kopi av den klassiske sosialdemokratiske metoden: man snakker om sosialisme, men jobber ikke for det. Slik blir den objektive funksjonen til slike partier at de får framgang på misnøye med kapitalismen, men leder misnøyen inn i former som er ufarlige for kapitalismen. Ja, ikke bare ufarlige men tidvis direkte nyttige for å opprettholde dette systemet og hindre virkelig opposisjon.

De erfarne aktivistene i Rødt, de med bakgrunn fra ML-bevegelsen - og sikkert flere av de yngre også - har ingen problemer med å se at dette har vært funksjonen til AP. Og SV. At de ikke ser hvilken vei det går med Rødt, når Rødt går i fotsporene til AP og SV, skyldes nok bare at de inderlig ikke vil se det.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!