Skrevet av en aktivist i Tjen Folket.

Fra Aftenposten: «– Høy ulikhet har vært normaltilstanden gjennom verdenshistorien. For 50 år siden ville vi kanskje tenkt at det var et tilbakelagt stadium, at det ikke lenger var gjeldende for vårt moderne samfunn, men så har ulikheten krøpet oppover igjen, sier Walter Scheidel til Aftenposten. Historikeren har gått gjennom utviklingen i økonomisk ulikhet fra den gangen menneskene var jegere og sankere og frem til i dag. Konklusjonene hans, som er utgitt i boken The Great Leveller, er dyster lesning.»

Så lenge det har vært klassesamfunn i verden, så har samfunnene vært preget av økonomisk ulikhet. – Katastrofale epidemier, statskollaps, massemobiliseringskrig og transformerende revolusjoner er de eneste kreftene som noensinne har jevnet ut forskjeller i en stor skala. Ingen andre – mindre blodige – mekanismer har en gang vært i nærheten, skriver Scheidel, som jobber ved Stanford-universitetet i California.

Så lenge disse «apokalypsens fire ryttere» holder seg unna, har gapene mellom fattig og rik en tendens til å vokse til ekstreme nivåer. En rekke ganger har forskjellene nådd grensen for hva som er teoretisk mulig, gitt at hordene av arbeidere og slaver, samfunnets produsenter, ikke skulle sulte ihjel. Skriver Scheidel videre.

Emmanuel Saez, professor ved Berkeley i California, kaller Scheidels bok «en fascinerende gjennomgang av historisk utjevning», men mener at forskerens dystre konklusjoner ikke lenger er gjeldende i samme grad i dag.

– Noe endret seg radikalt i det 20. århundre. Moderne samfunn oppdaget at de kan oppnå lav ulikhet fredelig gjennom politikk uten at det skader veksten, sier han. Saez trekker frem Sverige som eksempel.

– Landet oppnådde likhet og velstand uten at det ble rammet direkte av de traumatiske hendelsene under andre verdenskrig.

Det er som å høre Bernstein på begynnelsen av 1900 tallet, som argumenterte for at kapitalismen hadde utviklet seg så langt at man kunne løse arbeiderklassens utfordringer gjennom parlamentet.

Emmanuel Saez hopper elegant bukk over at den perioden som han nevner, var en periode der store deler av verden måtte bygges opp igjen etter tidenes mest ødeleggende storkrig. En storkrig som hadde beredt grunn til en enorm vekst!

Og Sverige kom ut på toppen, de hadde tjent penger på å selge råvarer og industriprodukter hele krigen og de hadde ikke fått produksjonsmidler ødelagt Når freden kom sto svensk stålindustri og annen industri klar til å produsere for fullt til et europa som var totalsmadret av krig.

Dette skapte grunnlag for en enorm vekst, både i Sverige som i andre land som hadde blitt råka av krigen. Denne veksten var så stor at Sverige hadde massevis av overskudd til dyre reformer som kom arbeiderklassen til gode.

Scheidel fortsetter videre: Den korrekte konklusjonen, slik jeg ser det, er at det å redusere forskjeller er langt vanskeligere enn mange tror. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men at vi må tenke mye hardere gjennom hvordan utfordringene kan møtes. Altfor mange av forslagene som kommer fra økonomer er helt teoretiske, uten å ta høyde for hva som er mulig i virkeligheten, sier Scheidel.

Vi i Tjen Folket er enige.

Veksten og velferdstatens tid er forbi. Det fins ikke penger til å finansiere dyre reformer uten en høy vekst å ta av. De “dystre” konklusjonene er like aktuelle… Vi står ovenfor sosialisme eller barbari.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!