Skrevet av en aktivist i anledning 8. mars og arbeidet for rød kvinnekamp.

Klassestandpunkt mot prostitusjon

Proletær feminisme, en rød linje for kvinnekamp, vil kjempe mot prostitusjon og mot liberalisme i dette spørsmålet. Dette er en linje forankret i klassestandpunkt for proletariatet og for revolusjon mot systemet.

Liberal og såkalt sexarbeiderinkluderende feminisme

I flere år har det liberale ungdomspartiet Unge Venstre møtt opp til parolemøtene i 8. Mars-komitéen i Oslo. Her har liberalistene opptrådt som en aldri så liten støttropp for det de selv kaller “liberal feminisme”. Sentralt i denne er idéen om at individuell frihet er den største dyden - også i feminismen. Med denne tenkningen til grunn, har de angrepet radikalfeminismens og 8. marskomitéens linje for kriminalisering av horekunden.

For den liberale feministen står kriminalisering av horekunder i motstrid både med det frie markedet og full frihet til å gjøre hva man vil med sin egen kropp. Og med andres kropp - om man kan betale for det. Dette har sin parallell, om enn ikke direkte overførbar, til liberalistenes holdning til narkotika.

Radikalfeminismen er en annen retning i feminismen, og denne dominerer i større grad i særlig kvinnegruppa Ottar, men til dels også i Kvinnefronten. Radikalfeminismen har lenge vært dominerende i norsk kvinnebevegelse. De har sannsynligvis vært kjerna i 8. mars-komiteene flere steder i landet, og overlapper med flere partier - for eksempel Rødt og SV. Radikalfeminismen skiller seg fra den liberale feminismen på flere punkter.

Den indiske maoisten Anuradha Ghandy har skrevet om disse filosofiske retningene innen feminismen, og kritisert dem, i teksten Filosofiske retninger i den feministiske bevegelsen.

I 2018 har liberalistene fått følge av andre som fremmer en liknende liberalisme. Disse ønsker en feminisme som er “sexarbeider-inkluderende”, og går dermed mot bruken av ordet “prostitusjon”. Dette speiler en identitetspolitisk retning som i mange år har hatt en viss posisjon i USA. Vel og merke ikke en posisjon blant massene, men blant venstreintellektuelle og politiske miljøer. Tenkningen har satt sitt preg på mange, og blitt kritisert av mange, men siver i dag inn i norske miljøer under påvirkning vestfra.

Proletær feminisme mot prostitusjon

En proletær feminisme, en rød kvinnebevegelse, vokser ut av en annen tradisjon enn både den liberale og den radikale feminismen. Den vokser ut av marxismen. Og til grunn før den røde linjen for kvinnekamp, ligger klasseperspektivet og materialismen. Når noen sier “frihet” så vil vi stille oppfølgingsspørsmålet “for hvem?”. For hvem er det frihet, å legalisere prostitusjon? Det er frihet for mannen med penger, til å kjøpe tilgang til andres kropp. Og det er frihet for fattige kvinner og rusmisbrukere, til å selge seg. Men de sistnevnte har allerede denne “friheten” - for i Norge er kun horekunden kriminell, den prostituerte bryter ingen lover. Det er selvsagt bra, og å kriminalisere prostitusjon er helt feil. Men hvilken klasse har mest å tjene på at halliker og horekunder får fritt spillerom?

Frihet til å kjøpe sex betyr ingenting positivt for kvinners rettigheter. For over 100 år siden var kvinnens stilling i det norske samfunnet mye mer underordna. Kvinner var mer undertrykt - og prostitusjonen og hallikvirksomheten var “fri”. Fattige kvinner ble lurt, lokket og truet inn bordellene i Oslo, eller drevet dit av nøden. Prostitusjon og kvinneundertrykking, særlig undertrykking av de fattigste kvinnene, går hånd i hånd.

Forskning på prostitusjon har gjentatte ganger knust mytene om at prostitusjon er en ufarlig måte å tjene til livets opphold på. Det er sterke sammenhenger med traumer, med seksuelt misbruk i oppveksten, med posttraumatisk stress og en rekke andre negative følger for individet.

En klasselinje, en linje for solidaritet med fattige eller rusmisbrukende prostituerte, er å forsøke å kjempe folk fri fra prostitusjonen - ikke inn i den. All mulig hjelp og støtte er av det gode, og også egen organisering, men ikke for å gjøre det lettere å bli værende i prostitusjonen, eller rekruttere nye inn i den.

Liberal feminisme har småborgerskapets klasseperspektiv

De liberale feministene spiller på den liberale myten om individets autonomi, og på myten om “den lykkelige hora”. Deres glansbilder er luksusprostituerte, som tjener godt og ikke har noen hallik. De som kan velge kunder selv, som kan velge vekk han med det skumle blikket eller han som er dritings. Som vet hva kundene heter, kanskje hvor de bor, og således lever et helt annet liv enn jenter i trafficking, rusmisbrukere og fattige desperate damer, som ikke har sett noen annen utvei enn prostitusjonen. Men vi tror uansett at prostitusjon er negativt for de som tar del i det, selv for de som relativt sett ikke står i den verste posisjonen.

Liberalistene velger bevisst ut de som står i en bedre stilling, og gjerne er en del av småborgerskapet, når de skal tegne bildet av en prostituert som bare bruker sin egen kropp til inntekt for seg selv. Som en hvilken som helst annen “arbeider” eller et enkeltmannsforetak. Disse er ikke de typiske prostituerte. Å fokusere på disse er typisk for en borgerlig eller småborgerlig feminisme. Den vil i høyden skyve rusmisbrukerne foran seg, kanskje ved å si at kriminalisering av horekunden setter disse i større fare, men for dem er den ideelle prostituerte ikke ulik deres ideelle arbeider - nemlig slett ikke en arbeider i det hele tatt, men en selveiende småborger av gründertypen.

Individ, samfunn og klasse

Vi har ingen moralistisk agenda når vi mener prostitusjon må bekjempes. Dette er ikke et innlegg i noen debatt om hva folk burde tenne på eller like eller ikke like. Vi tror og vet og respekterer at folk har forskjellige tenningsmønstere og forskjellige forhold til egen kropp. Men vi tror også at kjøp og salg av kjønn og kropp, påvirker ideologi og kultur i et samfunn. Vi tror at det påvirker hvordan vi ser på kvinners kropp, om vi vet at man kan kjøpe tilgang til den. Og vi tror at det går hånd i hånd med vold mot kvinner. Vi mener prostitusjon er vold mot kvinner. Ikke bare individuelle kvinner, men kvinner som gruppe av folk i dette samfunnet. Og særlig de fattigste og mest systemutsatte kvinnene. Fokus her er på kvinner, men vi mener ikke at det er bedre at unge menn selger seg, bare for å understreke det.

Prostitusjon er ikke bare et spørsmål om de prostituerte, men om hva slags samfunn vi lever i - hvilke strukturer som fremmes eller holdes tilbake. Og vi mener kriminalisering av horekunder var et lite skritt framover i dette spørsmålet. Et skritt som kvinnebevegelsen bør forsvare.

Prostitusjonen rammer kvinner utenfor prostitusjonen - og med innslag av trafficking og prostituerte fra Øst-Europa, Asia og Afrika, blir ikke bare de prostituerte stigmatisert. Kvinner fra Thailand opplever rasistisk sjikane, basert på fordommer. Det samme gjelder svarte kvinner, noe man så mye av da mange afrikanske kvinner var gateprostituerte i flere norske byer (før sexkjøpsloven). Prostitusjonen forsterker negative stereotypier, sjikane og seksuell trakassering - også mot kvinner som ikke er en del av den. Patriarkatet og rasismen arbeider sammen mot disse kvinnene.

Videre er prostitusjon først og fremst et spørsmål om klasse. Det er fra verdens fattigste kvinner, kvinner i proletariatet - og gjerne de som er ekstra undertrykt, for eksempel av rasisme - at majoriteten av prostituerte blir rekruttert. Økonomisk desperasjon, løfter om raske penger, rus eller rett og slett tvang, er bakgrunn for å drive kvinner inn denne ekstreme formen for utbytting. Prostitusjonen hjelper ikke disse kvinnene ut av fattigdommen eller desperasjonen - tvert om, den sementerer problemene og vil ofte forsterke dem.

Prostitusjon, helse og stigma

Konsekvensene for de prostituerte er ofte store. Undersøkelser og forskning tyder på at svært mange prostituerte utvikler traumer, eller får forsterket allerede eksisterende traumer. De som sier at prostitusjon bare er en jobb som andre jobber, ser vekk fra dette. Noen hevder også at det er stigmatiseringen av prostituerte som skaper mest psykologiske problemer, men man fjerner ikke stigma ved liberalisering.

Stigmatiseringen av prostituerte er nært forbundet med patriarkatet og klassesamfunnet. Så lenge vi lever i et kapitalistisk patriarkat, vil prostituerte stigmatiseres fordi de bryter med kjønnsrollen om å være en “god mor” og “ærbar kvinne”. De vil stigmatiseres etter seksualmoralen, objektiviseres og sees ned på. Og særlig de gateprostituerte vil oppleve at de er på bunnen i klassestrukturen. Denne stigmatiseringen vil være der, uansett om lovverket er liberalisert. Moralen følger ikke jussen slavisk. Prostituerte damer opplevde stigmatisering også da både horekunder og halliker hadde fritt fram. Kanskje enda mer faktisk.

Proletære feminister ser på proletære prostituerte som våre søstre. Vi har selvsagt ingen avsky mot folk som selger sex. Vi vil støtte enhver kamp de fører for helsetjenester og andre framskritt. Og vi vil bekjempe patriarkalsk og moralistisk fordømmelse av disse. Men å legge til rette for mer prostitusjon er ikke å stille seg solidarisk med prostituerte. Den eneste virkelige klassesolidariteten er å slåss mot prostitusjon som fenomen, og mot at kvinner skal drives inn i dette. Studier og innblikk i virkeligheten til fattige prostituerte, må vekke harme hos alle med rettferdighetssans. Vi kan ikke støtte aksjoner som tilsynelatende støtter de prostituerte, men i sitt vesen vil legge til rette for mer prostitusjon gjennom liberalisering eller liknende. Som alltid skyver borgerskapet og småborgerskapet andre foran seg, for å fremme egne klasseinteresser. Dette er ikke helt ulikt når Angelina Jolie går sammen med NATO-ledelsen for “kvinners rettigheter”.

Proletær feminisme for rød makt

Liberalismen, individualismen og postmodernismen gir falske løfter om makt. De sier at kvinner skal ha makt gjennom å være fri til å gjøre hva de vil. Men vi vet at ekte makt ikke kommer gjennom individuell frihet i kapitalismen, men gjennom sterke kollektiver og felles kamp. Ekte makt bare kan vinnes om man knuser systemet som i sitt vesen undertrykker og utbytter proletariatet. Den politiske makta springer ut av geværet som Mao sa, og denne innsikten må få konsekvenser for hvordan kvinner organiseres for ta makt og frigjøre seg. Frihet i kapitalismen er som alltid den rikes frihet til å kjøpe hva som helst, og den fattiges frihet til å føye den rike, eller sove sulten under en bro.

Patriarkatet og kapitalismen er ikke to adskilte systemer som lever i hver sin forskjellige virkelighet. Disse er sammenfiltret til ett system; en imperialistisk og patriarkalsk kapitalisme. I dette systemet opplever kvinner - og andre grupper som undertrykte nasjoner - særegne former for undertrykking, i tillegg til undertrykking og utbytting av proletariatet. Dette skaper behov for særegen mobilisering, organisering og kamp. Men rota til undertrykkinga ligger i systemet selv, slik at en løsning på problemet forutsetter et oppgjør med det kapitalistiske systemet selv. Virkelig kvinnefrigjøring krever revolusjon.

Tillegg:

Forsker sier at det blir mindre prostitusjon og mye mindre traficking med forbud mot å kjøpe sex: https://www.dagsavisen.no/innenriks/forsker-sexkjoploven-virker-1.278389

Klipp fra en masteroppgave om prostitusjon: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/184230/Veesalu_Helen.pdf?sequence=1

”Opp til 96% av de som er i prostitusjon ønsker å rømme, men føler at de ikke kan. De er fanget av frykt (The A21).”

“Når det gjelder psykisk helse, så er det ingen tvil om at kvinnenes livssituasjon skaper rom for forskjellige uttryksformer av psykiske problemer. Etter at kvinner har kommet ut av prostitusjon, kan det merkes at mange har posttraumatisk stresslidelse og det posttraumatisk stresslidelse innebærer. Fysisk så har de ofte muskelsmerter.”

“Mange har et voldsomt bevisst forhold til at prostitusjon er noe en kan gjøre for en liten periode, men så må man stoppe, hvis ikke så går det også ut over psyken. Kanskje det informantene som har direkte kontakt med kvinner ser mest, er at psykisk så er det en belastning å være i prostitusjon, mange sliter med søvnvansker, problemer i forhold til å få i seg nok mat, stressnivået psykisk er høyt.“

“Å prostituere seg er et problem i seg selv, fordi du undertrykker din egen personlighet og lar andre utnytte deg seksuelt, fysisk og psykisk. Studier viser at prostituerte lider av samme traumer som krigsfanger, ofre for voldtekt og tortur. Prostitusjon er vold fordi det ødelegger den menneskelige personlighet, i tillegg plasserer det mennesker nederst på rangstigen i samfunnet (Pajumets, 2004).“

“Forfatter og terapeut Odile Poulsens erfaring er at 90% av kvinnene hun har møtt i prostitusjon i Danmark, har overlevd seksuelle overgrep før de begynte, ingen selger seg selv uten alvorlige årsaker (Poulsen, 2006).”

En psykolog skriver: “Studier fra ulike steder i verden knytter alvorlig psykisk symptomatologi til sextrafficking. En studie fra Nepal viste høyere grad av depresjon og PTSD for kvinner utnyttet seksuelt enn for kvinner utnyttet på andre måter (Tsutsumi, Izutsu, Poudyal, Kato & Marui, 2008). En gresk studie viste at kvinner misbrukt i sexindustri hadde høyere forekomst av dissosiasjon, depresjon, skam og negativ kroppsopplevelse enn andre kvinnelige «misbruksoffer » (Antopoulou, 2006). En australsk studie avdekker komplekse traumeerfaringer hos gateprostituerte kvinner samt høyere grad av PTSD enn for normalbefolkningen (Roxburgh, Degenhardt & Copeland, 2006). Cathy Zimmermann er den som først og fremst forbindes med forskning på menneskehandel og kvinners helse. Hennes forskning har vist klare sammenhenger mellom prostitusjon i sexindustrien og multippel psykisk og somatisk symptomatologi av alvorlig grad (Zimmerman et al., 2003; Zimmerman et al., 2006; Hossain, Zimmerman, Abas, Light & Watts, 2010).” http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=321144&a=3

Undersøkelser i flere land viser sammenheng mellom posttraumatisk stress og prostitusjon: http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/154140.stm

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!