Tjen Folket, først og fremst ledelsen, tar sjølkritikk for å ha gitt en plattform til overgriperen Bård Frantzen og ber kjente og ukjente ofre om uforbeholden unnskyldning.

I desember 2011 ble Bård Eskild Frantzen ekskludert fra Tjen Folket. Han ble ekskludert for sexistisk sjikane mot Nora Warholm. Hun var da 16 år og Frantzen kalte henne ”hore” og ba henne ta livet sitt.

Systematisk sjikane og mobbing

Dette var tredje gang han ble formelt og alvorlig disiplinert av organisasjonen. I desember 2010 måtte han trekke seg fra alle tillitsverv på regionsnivå etter en busstur med SOS Rasisme. Der hadde han blant annet sjikanert flere folk og truet med å kaste en aktivist av bussen på et tilfeldig sted i Sverige uten telefon. Sommeren 2011 måtte han trekke seg fra alle andre tillitsverv også, og måtte velge mellom å forlate organisasjonen eller å flytte fra Oslo til Haugesund, etter langvarig mobbing av unge aktivister i Oslo.

I perioden før dette, fra 2007 til 2011, måtte han en rekke ganger utforme skriftlige sjølkritikker for sin oppførsel og be om unnskyldning overfor folk i og utenfor organisasjonen. For eksempel da han sjikanerte generalsekretær i Rød Ungdom med sexistisk ordbruk, og da han sjikanerte en tillitsvalgt i partiet Rødt på det groveste. Listen over liknende overtramp kan gjøres svært lang. Vi har ingen fullstendig oversikt over disse, men det dreier seg blant annet om en rekke voldsomme trusler mot flere forskjellige personer.

Vi fikk advarsler og problemet var kjent i RV/AKP/RU

Frantzen var mangeårig medlem av RV, Rød Ungdom og AKP før han ble med i Tjen Folket. Der hadde han i en periode vært utmeldt og/eller ekskludert for vold - vi tror dette var rundt år 2000. Men i 2007 var han for lengst tilbake som medlem og hadde blitt valgt til verv i distriktsstyret i Oslo AKP. Der var han blant annet en av de ansvarlige for skolering av unge medlemmer i partiet.

Da han ble med i Tjen Folket fikk vi advarsler fra anonyme personer om at han var en overgriper og en farlig person. Dette ble ikke tatt skikkelig på alvor av oss. Dels tenkte vi at det var overdrivelser og sladder, dels mente vi at alle kan forandre seg og må få mulighet til å forandre seg. Vi oppsummerer nå at dette var helt feil tenkt. Vi burde tatt dette mye mer alvorlig.

For eksempel fikk vi etter hvert vite om vold, dels svært grov vold, mot mer og mindre tilfeldige personer. Dette burde vært behandla alvorlig, selv om det meste lå noe tilbake i tid.

I ettertid har vi fått vite at hans oppførsel og overgrep var kjent blant flere i RV/RU/AKP-miljøet, men at dette tilsynelatende ikke ble tatt opp skikkelig. Det ble snakket uformelt om det, men gjennom flere år fikk han være en del av dette miljøet (først på midten av 90-tallet og så fra omtrent 2000 til omtrent 2007). Vi har ikke innsikt i detaljene her, men han deltok i det minste på arrangementer i Rød Ungdom i 2000 og hadde tillitsverv i AKP de siste årene før partiet ble nedlagt i 2007. Han var en del av det unge sosiale miljøet i og rundt Oslo AKP på denne tida.

Vanlig å beskytte overgripere

Det er helt vanlig i vårt samfunn at mannsjåvinister og overgripere blir beskyttet og unnskyldt av andre. Også i politiske partier ser vi dette – der den pedofilianklagde ordføreren for Arbeiderpartiet i Vågå i det lengste ble beskyttet av sitt lokalparti, eller der ordfører Søviknes for Frp i Os aldri ble ekskludert og fortsatte som ordfører, selv om han forgrep seg på en ung beruset jente på et partiarrangement. I dag er han minister! I år har vi sett mange eksempler å at overgripere er blitt beskytta av sine partier. Vi må dessverre innse at en slik kultur også har prega vår behandling av Frantzen.

Angiveri og opportunisme

Bare omtrent en måned etter eksklusjonen av Frantzen, og svært kort tid etter at vi avslo hans søknad om å få bli medlem på nytt i framtida (januar 2012), kontaktet han politiet og avisa Dagbladet for å hevne seg på både Tjen Folket og SOS Rasisme. Han ”bekreftet” hetsen mot oss i media. Han ”bekreftet” grovt sett innholdet i anmeldelsene mot SOS Rasisme fra diverse myndigheter. Han ga politi (og media) navn på kommunister og han ga dem sin versjon av hvordan organisasjonen var bygget opp og fungerte. Utover 2012 var han flere ganger i kontakt med journalister og etterforskere i politiet og han var i flere samtaler med politi, media og andre myndigheter. Han ble en ivrig angiver som gikk inn for å skade svært mange personer, og et helt politisk miljø. Han sa han ikke ville gi seg før Tjen Folket var vekk.

I tillegg til sjåvinistiske overgrep og angiveri, var et annet karaktertrekk framtredende hos han; nemlig politisk opportunisme. Frantzen var i 2006 en ivrig tilhenger av å slå RV og AKP sammen til ett parti (partiet som ble Rødt). Denne iveren sluknet brått da han ikke selv ble foreslått til den nye sammenslåtte ledelsen i Oslo. Da oppsøkte han Tjen Folket og ble aktiv hos oss. I Tjen Folket var han lenge en nærmest overivrig tilhenger av generallinja og ledelsen. Så ”ivrig” at han på eget initativ kunne trakasserte unge medlemmer til å ”følge linja” fra ledelsen. Men dette endret seg i 2010 da kritikken mot han vokste. Etterhvert som hans posisjon ble svekka, ble han mer og mer ”politisk opposisjonell”. Det endte i at han forsøkte å bygge en fraksjon internt på et ”venstre”-grunnlag inspirert av ”tredjeverdenisme” og snylterstatteoriene til danske Gotfred Appel.

Fraksjonisme og enda mer opportunisme

Fraksjonsvirksomheten kulminerte i at en gruppe unge medlemmer meldte seg ut av Tjen Folket høsten 2012 og sa de skulle starte en blogg og et magasin med navn ”Illojal Europeer”, inspirert av Appels teorier. De hevdet i utmeldelsesbrevet at de ikke hadde kontakt med Frantzen, men seinere gikk de to lederne (Mikkel Frostad og Kim Kopperud) til media og politi, som Frantzen – og dels sammen med Frantzen. Og de forsøkte å kuppe organisasjonen Indiasolidaritet sammen med ham. Kim Kopperud var beviselig fortsatt i 2016 en nær venn av Frantzen.

Samtidig som Frantzen nå forfektet en ”venstre”-kritikk av Tjen Folket, ville han ha en mer høyreorientert praksis. Siden arbeiderklassen i vesten var kjøpt opp av imperialismen, måtte Tjen Folket heller prioritere brei front 100% og ikke-revolusjonær agitasjon uten å utfordre makta. Denne opportunistiske praksisen viste seg blant annet da han i en demonstrasjon mot nazister gjorde en avtale med politi for å redde sitt eget skinn, mens andre antifascister (fra blant annet Blitz) nektet å flytte seg og ble arrestert.

Systematisk dårlig oppførsel og bortforklaringer

I ettertid av eksklusjonen kom det opp en rekke historier, blant annet om da han slo en ung aktivist og utallige episoder der han snakka om groteske fantasier om vold, drap og tortur.

Da det kom til konfrontasjoner om hans oppførsel så kunne han forklare denne fortellinger om tragisk oppvekst og psykiske problemer han skulle søke hjelp mot. Han lovet å forbedre seg og kom etterhvert med konkrete planer for hvordan dette skulle skje. Stort sett halte han bare ut tiden, og slapp ofte unna med det.

Typiske karaktertrekk

Vi tror at de karaktertrekkene vi har pekt på her, er typiske for denne typen menn: * Sjåvinisme, sexisme, aggressiv sjikane og vold mot personer de synes at de sjøl skal dominere (kvinner, unge folk, utlendinger, fattigfolk).
* Agentvirksomhet og tysting for å selv slippe straff, for å skaffe seg sjøl privilegier eller penger, eller for hevn når de eksponeres som overgripere.
* Politisk opportunisme, der politikken tøyes og tilpasses egne ambisjoner og interesser. En ’machiavellisk’ kynisk tilnærming til politikk.

Kollektiv sjølkritikk og å spre lærdommene

Tjen Folkets ledelse må ta en kollektiv sjølkritikk for å ha latt en slik person få en plattform og en organisasjon å operere innenfor. Vi ber om unnskylding til kamerater som ble utsatt for overgrep og sjikane. Vi ber om unnskyldning til venner av forbundet som ble satt i forlegenhet. Og vi ber om unnskyldning til de utenfor forbundet som ble ofre for hans sjikane og aggressive adferd. Vi hadde et ansvar som vi tok alt for sent. De/den som hadde hovedansvar må også stilles personlig til ansvar.

Vi må lære av dette, og vi må spre lærdommen utenfor vår organisasjon slik at andre får en reell mulighet til å isolere overgripere fra sine rekker. Vi skal ikke skylde på andre for våre feil, men vi skulle ønske at AKP hadde tatt Frantzens på alvor, ekskludert han og advart andre mot ham. Når slike saker ”ordnes på kammerset” og holdes interne så er det ypperlig for overgripere. Da kan de gå videre til nye miljøer og utsette nye mennesker for fare. De kan i større grad benekte og bortforklare når de konfronteres med sin oppførsel når folk ikke kjenner til historikken, men bare ett eller noen få eksempler.

Lærdommer

Vi vil ta følgende lærdommer:

1) Det kan ikke være toleranse for personer som oppfører seg arrogant og tråkker på andre folk, som sjikanerer og trakasserer. Dette er karaktertrekk for mange overgripere. Det er en stil som må være fremmed for alle revolusjonære, spesielt revolusjonære ledere. Vi vil at folk skal gjøre opprør mot undertrykkere. Derfor kan ikke vi bygge våre organisasjoner med folk som undertrykker kvinner eller ungdom eller andre systemutsatte grupper. Og vi kan ikke overse at de deltar i progressive organisasjoner, da deres tilstedeværelse vil være en overhengende fare for andre folk.

2) Ved advarsler og mistanker om overgrep som mobbing, sjikane, trusler eller vold, må den som anklages suspenderes. Så lenge saken undersøkes kan ikke disse potensielle overgriperne inngå i aktiviteter eller samlinger med andre aktivister, da de potensielt utgjør en trussel mot andre. At en undersøkelse kan ta lang tid er ikke en god unnskylding for ”business as usual”. Overgrep er svært alvorlig, ikke ”bare” for ofrene, men for hele organisasjonen. Det blir vanskelig å si fra, hvis man vet at den som man vil si fra mot, vil komme på de samme møtene og aktivitetene som deg helt til saken er undersøkt ferdig. Hvis vedkommende er uskyldig får vedkommende ta denne pausen fra organisasjonen, og heller gjøre noe annet fornuftig i mellomtiden, i påvente av å bli frikjent.

3) Avslørte overgripere må isoleres totalt fra miljøene – både politisk og sosialt. Det er ikke aktuelt å isolere politisk, men inkludere sosialt. Overgripere er farlige. De utgjør en fysisk-psykisk trussel for andre mennesker. Deres blotte nærvær ekskluderer deres ofre fra samme miljø. Og som potensielle agenter og angivere, utgjør de også en alvorlig sikkerhetsrisiko. Folk som mangler skrupler og hemninger i forhold til andre menneskers liv og helse, blir fort fiender av folket som må isoleres fra folkelige organisasjoner.

4) Ikke bare overgripere sjøl må isoleres. Deres politiske og sosiale omgangskrets må isoleres på samme vis. Slike personer driver systematisk med manipulasjon og intrigemakeri. Kan de ikke sjøl utøve makt og innflytelse, søker de den gjennom andre. Deres venner kan heller ikke tillates å delta i progressive politiske miljøer. Om folk ikke klarer å ta avstand fra overgripere, blir de overgriperens medhjelpere. De gir overgriperne en plattform for nye overgrep. De setter andre mennesker i fare, og vil bagatellisere overgrepene og mistenkeliggjøre ofrene.

Ingen plattform for overgripere!

Mange ofre for overgrep vitner om at det verste ikke var selve overgrepet, men hvordan overgriperen fikk fortsette som før og omgås andre som ingenting var hendt. Å gi rom for overgripere kan i seg sjøl bli et overgrep.

Det er svært farlig å stille seg likegyldig til behandlinga av slike personer. Man setter seg i en posisjon der ens likegyldighet eller feighet setter andre mennesker i fare. Og man føyer seg inn i patriarkatets og klassesamfunnets lange historie med å tråkke på ofrene og unnskylde overgriperne. Proletarisk revolusjon og rød makt, kvinnekamp og folkemakt – står i direkte motsetning til alle former for sjåvinisme og overgrep.

Venstreorienterte og radikale miljøer, miljø der folk sier de er mot sexisme og sjåvinisme, må vise dette i praksis. Hvis ikke lar de borgerlige og patriarkalske strukturer få utfolde seg hos seg sjøl. Det blir ekskluderende og undertrykkende for alle som tråkkes på i slike strukturer. Slike miljø blir utrygge for kvinner, skeive, ungdom og så videre.

Man får ingen ekstra ”tabbekvote” fordi man i ord tilslutter seg kampen mot disse undertrykkende strukturene. Man skal ikke slippe unna med sexistiske overgrep fordi man snakker som en feminist i de rette fora. Hvilken praksis folk har er viktigere enn hvilke ord de kan og bruker.

Konklusjon

Vår konklusjon i Frantzen-saken er at vi ber om unnskylding til alle som vi med våre feil har bidratt til å skade – både utenfor og innenfor Tjen Folket. Vi innser at ikke alle vil godta denne unnskyldningen, og vi klandrer dem ikke. Vi konkluderer videre med at vi ikke vil vike fra vår plikt til å isolere Frantzen og hans omgangskrets fra politisk arbeid i folkelige og progressive organisasjoner. Vi vil advare alle radikale mot enhver befatning med ham og hans eventuelle allierte.

Vår konklusjon generelt er at vi – og alle andre radikale miljø – må ta alvorlig på behandlinga av overgripere. Slike mennesker er livsfarlige for enkeltpersoner og organisasjoner. Potensielle overgripere må suspenderes under etterforskning. Avslørte overgripere må isoleres totalt fra miljøet. Deres omgangskrets må også isoleres. Alt annet er feigt og farlig.