Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Aftenposten skriver om den danske regjeringens nyeste ønsker for å øke undertrykkinga i proletære nabolag. De ønsker å bryte opp “gettoene”, og definerer disse etter antall utlendinger, arbeidsløshet og kriminalitet. Tiltakene deres for å “forbedre situasjonen” er å alt fra å nekte folk familiegjenforening hvis de bor i en “getto” og å straffe lovbrudd dobbelt så hardt.

Ideene og tiltakene drøftes også i en norsk kontekst.

Det er typisk borgerlige stater i vesten å behandle såkalt sosiale problemer med tvangstiltak. Fattigdom blir straffet, og slik hevder de å kunne begrense problemene. Men som folk i nabolagene selv sier - hvor skal folk gjøre av seg, om de drives vekk fra de billigste nabolagene?

Slike strategier velter byrdene av krisene i systemet over på de som allerede bærer tyngst. Det er typisk for kapitalismen. Og det er også typisk innen kapitalismen at fattigfolk sees på som problemet, og ikke fattigdommen sjøl. Om man bare for undertrykka og splitta de fattige slik at de holder seg “rolige”, så er systemets forvaltere (politikerne) fornøyd.

De proletære nabolagene er kruttønner i Vest-Europa. Det har vi sett gjennom en serie opptøyer i franske forstader, samt opptøyer i slike nabolag i England og Sverige. Noen slike nabolag er blitt områder for rekruttering til jihadisme, og tusenvis av unge europeere har blitt vervet til den såkalte “islamske staten”. Og her finner man også ofte fotsoldatene til de kriminelle bandene og nettverkene.

Staten og politiet er bevisst på disse truslene mot “ro og orden”, men i bunn og grunn er dette bare de typiske karaktertrekkene til proletære og fattige nabolag. Majoriteten her er verken jihadister eller bandemedlemmer - de er proletarer. Og de sosiale problemene er bare uttrykk for proletariatets posisjon i kapitalismen, som de mest undertrykka, utbytta og fattige.

Den destruktive krafta i slike nabolag er bare én side. Den andre sida er kreativ og skapende. Og de går også hånd i hånd. Å skape og å ødelegge er ofte to sider av samme sak. Det er et stort potensiale i proletære nabolag. Og uansett hva danske politikere drømmer om, så vil ikke slike nabolag forsvinne.

Krise og arbeidsledighet og marginalisering kan ikke integreres vekk. Og den reaksjonære undertrykkinga er ikke et skritt mot et mer velfungerende samfunn, men mot et mer fascistisk. Det viser at selv i verdens rikeste og mest imperialistiske land, evner ikke kapitalistenes administratorer å skape noe annet enn relativ og forbigående stabilitet og velstand - men ikke for alle. Og de nye tiltakene deres vil ikke skape evig fred. De vil bare forflytte “problemet” og skape grunnlag for mer kamp og motstand.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!