Tjen Folket Media

Femte mai 2018 er det 200 år siden Karl Marx ble født. Marx regnes med rette som marxismens far, og ideologien bærer derfor hans navn. Han sto i spissen for å utvikle proletariatets egen ideologi, da denne nye klassen vokste fram og organiserte seg politisk på 1800-tallet. Marx etablerte den vitenskapelige sosialismen ved å ta utgangspunkt i de fremste idéretningene på 1800-tallet: den tyske filosofien, den britiske politiske økonomien og den franske sosialismen.

Marx og Engels formulerte den dialektiske materialismen, en metode for å se utviklingen av verden i sin sammenheng, som materie i bevegelse, og som noe ikke-mystisk men likevel bevegelig og revolusjonært. De brukte denne metoden på historien, på utviklingen av menneskesamfunnet, og skapte slik den historiske materialismen som vektlegger produksjonen som grunnmur for samfunnet, utviklingen av denne som grunnlag for utviklingen i hele samfunnet, og klassekampen som drivkraften som forandrer verden.

Sammen skrev de det kommunistiske manifestet som i 170 år har vært det fremste kommunistiske kampskriftet, som slår fast proletariatets historiske rolle slik:
"Idet vi har skissert de mest allmenne fasene i proletariatets utvikling, har vi fulgt den mer eller mindre skjulte borgerkrigen innafor det bestående samfunn til det punktet hvor den bryter ut i en åpen revolusjon og proletariatet grunnlegger sitt herredømme ved å styrte borgerskapet med vold. (...) Med utviklinga av storindustrien blir altså selve det grunnlaget som det produserer og tilegner seg produkter på, trukket vekk under beina på borgerskapet. Det produserer framfor alt sine egne banemenn. Dets undergang og proletariatets seier er like uunngåelige."
Det kommunistiske manifest

Disse ordene fra 1848, ble profetiske under Pariserkommunen i 1871, i Oktoberrevolusjonen 1917, i etableringen av Folkerepublikken Kina i 1949, Den store proletariske kulturrevolusjonen i 1966, og folkekrigene i Peru, Filippinene, Tyrkia, Nepal og India. Kapitalismen produserer sine banemenn - som løfter den røde fana i kamp mot borgerskapet, på alle kontinenter, fra Marx' sin tid til den dag i dag.

Friedrich Engels var Karl Marx' nærmeste medarbeider og kamerat. De arbeidet og kjempet sammen. Og han beskrev utviklingen av marxismen slik:
"Heretter framstod ikke sosialismen lenger som en tilfeldig oppdagelse av en eller annen genial hjerne, men som det nødvendige resultatet av kampen mellom to historisk oppståtte klasser, proletariatet og borgerskapet. Oppgava til sosialismen var ikke lenger å utarbeide et mest mulig fullkomment samfunnssystem, men å undersøke den historiske og økonomiske utviklinga som disse klassene og kampen dem imellom nødvendigvis har sprunget ut av, og å oppdage midlene til å løse konflikten i den økonomiske situasjonen som dermed er oppstått."
Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap

Og Engels skriver videre om loven om merverdien, som i følge han er en av de to store bragdene vi kan takke Marx for, som gjorde sosialismen til en vitenskap:
"det som det dreide seg om, var på den ene sida å framstille den kapitalistiske produksjonsmåten i sin historiske sammenheng og hvor nødvendig den er i et bestemt historisk tidsavsnitt, og altså også hvor nødvendig det er at den går under, og på den andre sida å blottlegge den indre egenarten til denne produksjonsmåten som fremdeles var skjult. Dette skjedde ved avdekking av merverdien . Det blei bevist at å tilegne seg ubetalt arbeid er grunnlaget for den kapitalistiske produksjonsmåten, og for den utbyttinga av arbeiderne som dermed skjer; at kapitalisten likevel trekker mer verdi ut av arbeidskrafta til arbeiderne sine enn det han har betalt for den, sjøl om han har kjøpt den til den fulle verdien den har som vare på varemarkedet; og at denne merverdien i siste omgang utgjør den verdisummen som hoper seg opp i hendene på eierklassen som en stadig voksende kapitalmasse. Det var forklart åssen både den kapitalistiske produksjonen og produksjonen av kapital gikk for seg."

Marxismen er like sann i dag som da den ble etablert på 1800-tallet. Loven om merverdien gjennomsyrer økonomien, og proletariatet er mer tallrikt i dag enn noensinne i historien. Fra noen millioner i de mest modere landene på 1800-tallet, til flere milliarder i dag - som arbeider i industri, service, transport, gruver, helsevesen og annen kapitalistisk produksjon på alle kontinenter. Og den historiske materialismen viser også sin sannhet, ved at klassekampen fortsetter overalt der proletariatet er. At overalt hvor man finner et proletariat, finner man proletariatets organisasjoner og deres kamp mot undertrykking og utbytting.

Ingen teori som gjør krav på være vitenskapelig, kan stivne til dogme. Ingen vitenskaper står stille, og slik er det også med marxismen. Den som i dag kun sier seg enig med Marx eller fremmer bare marxismen eller idéer om å gå tilbake til Marx, den er ikke marxist. Å like Marx er ikke å være marxist. Å være enig med Marx, er ikke å være marxist. Marxismens levende sjel er den konkrete analysen av den konkrete situasjonen, mente Lenin. Den vitenskapelige sosialisme, marxismen, er ikke hogd i stein av verken Marx eller Engels. Dens allmenne prinsipper og oppdagelsene av universelle lover, er gyldige den dag i dag, men i dag som en del av maoismen - det tredje stadiet i marxismens utvikling.

Maoismen, eller marxismen-leninismen-maoismen er marxismen i dag. Det er marxismen i vår epoke av proletær revolusjon, av folkekrig for kommunismen. Det er marxismen etter de store bølgene av sosialistiske og nasjonal-demokratiske revolusjoner - fra Oktoberrevolusjonen 1917, via den kinesiske revolusjonen og kulturrevolusjonen, til nasjonal-demokratiske revolusjoner i Vietnam, Algerie, Korea, Kambodsja og så videre, til folkekrigene i Peru, Filippinene, Nepal, Tyrkia og India. Marx la grunnlag for den vitenskapelige sosialismen, men hans tenkning og marxismen selv, kunne ikke være ferdig utvikla før man hadde sett alle de praktiske og konkrete eksemplene på proletariatets herredømme, før man hadde sett hundretalls geriljakriger og revolusjoner på 1900-tallet, før Oktoberrevolusjonen, folkekrigen i Kina eller kulturrevolusjonen. Det er åpenbart at marxismen måtte utvikle seg videre, når proletariatet og dets politiske kamp utviklet seg videre. Derfor sier maoister at maoismen er marxismen i dag - og bare den som er maoist er i dag marxist.

Vi hedrer Karl Marx ved å løfte fram hans navn, hans verker og hans bidrag til proletariatets eneste sanne ideologi. Vi vil gjøre ære på hans navn ved å kjempe i hans ånd og vie våre liv til den samme saken som han viet sitt liv til: den proletariske revolusjonen.

Proletarer i alle land - forén dere!

Kapittel 4 i grunnkurs i MLM - om Marx' og Engels unge år Les andre kapitler om deres utvikling av marxismen.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!