Den 19. mai i 1890 ble den vietnamesiske revolusjonlederen for nasjonal frigjøring, Ho Chi Minh, født. Hans kamp for Vietnams frigjøring ga USA-imperialismen et kraftig nederlag og hele verdens undertykte håp.

Ved 21 års alder forlot han fødelandet for å bli en revolusjonær. Han reiste til New York, Moskva, London og Paris. Da han kom tilbake til Vietnam ledet han an i kampen for å forene landets venstrekrefter til felles kamp mot imperialismen i Indo-Kina. Da det nye venstre vokste frem på sekstitallet, ble navnet hans ropt av demonstranter over hele verden, og hans ansikt var et symbol på kampen mot vestlig imperialisme, spesielt USA-imperialismen.

Til tross for at han først var en vietnamesisk nasjonalist, ble han etter å ha lest Lenins Imperialismen overbevist om sosialismens nødvendighet. Lenin hevdet at ingen nasjon kan bli fri hvis den undertrykker andre nasjoner og forklarte nødvendigheten av å kjempe mot alle former for undertrykkelse og utbytting, både for arbeiderklassen i kolonimaktene og for massene i de koloniserte landene.

Han skrev selv en gang at «[k]olonialismen er som en igle som suger fra begge ender; en som utbytter proletariatet i de utviklede landene og en som utbytter koloniene. Hvis vi ønsker å drepe dette monsteret, må vi kutte av begge endene samtidig. Hvis bare den ene endene kuttes av, vil den andre fortsette å suge blodet ut av sitt offer, monsteret vi overleve og den andre enden vil vokse ut igjen.»

Fra boka Presidenten vår Ho Chi Minh (Oktober forlag, 1976) kan vi hente følgende sitat fra forordet:

«I ei bok han skreiv midt i 20-åra sette Ho Chi Minh opp desse kjennemerka på ein revolusjonær: Han må vera flittig og nøysam, via seg heilt til å gjera det beste for samfunnet og vera heilt usjølvisk, vera fullrådd på å retta feila sine, halda seg vekk frå fåfengd og hovmot, la gjerningane sine svara til orda, halda seg strengt til den revolusjonære trua si, vera reide til å tola offer og ikkje lata materielle interesser få noka makt over seg. Slik var han sjølv heile livet.»

Vi kan også avslutte på samme måte som forordet i den ovennevnte boka avsluttes:

«For arbeidarklassen og folket i båe landa er vegen med folkekrig det einaste som duger mot aggresssive imperialistmakter, og sosialismen er det einaste som kan gjera folket fritt og tryggja fullt sjølvstende for nasjonen.»

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!