Av en kommentator for Tjen Folket Media.

NRK skriver i en ny sak at hver tredje innbygger i London må regnes som fattig, og illustrerer artikkelen med et bilde av et lite hus og overskriften I dette skuret bor det sju mennesker.

Saken mangler selvsagt koblingen mellom det økonomiske systemet og fattigdommen. I det borgerlige samfunnet er ideologien om "trickle down economics" svært dominerende. På norsk heter det at når det regner på presten så drypper det på klokkeren". Dette er både løgn og sannhet. Sannheten i det, kan vi se ved at levestandard i de imperialistiske landene er større enn i de fattige landene. Dette er ikke tilfeldig. Til en viss grad har det til og med vært bevisst fra herskerklassens side. I Lenins bok Imperialismen skriver han følgende:

Cecil Rhodes skal, etter hva hans nære venn, journalisten Stead, forteller, i 1895 ha sagt følgende om sine imperialistiske ideer:

“I går var jeg i Londons East End (arbeiderkvarteret) og besøkte et møte av arbeidsløse. Og da jeg der hadde hørt de vine talene, som var et eneste skrik om : “brød – brød”, og da jeg gikk hjem tenkte jeg på dette opptrinn og ble mer enn noen sinne overbevist om imperialismens betydning . Min store tanke er løsningen av det sosiale problem, er at vi kolonipolitikere for å beskytte Det forente kongerikes 40 millioner innbyggere mot en blodig borgerkrig må skaffe nye landområder som kan oppta befolkningsoverskuddet og gi nye avsetningsområder for de varer de framstiller i fabrikkene og gruvene. Imperiet er et matspørsmål. Det har jeg alltid sagt. Vil en unngå borgerkrig, må en være imperialist."

Slik talte i 1895 Cecil Rhodes, millionær, finanskonge og den som hadde hovedskylden for boerkrigen.

Med andre ord har det i over hundre år vært kapitalister som har sett en sammenheng mellom imperialisme, velferd og unngåelse av borgerkrig (revolusjon).

Men det er også løgn i den borgerlige påstanden om at kapitalistenes rikdom kommer alle andre til gode. For det første øker deres rikdommer enormt, mens verdens fattigste mennesker holdes nede i sult og fattigdom i den tredje verden. For det andre er det slik at selv i de rikeste imperialistiske landene, verken kan eller vil herskerne løfte massene ut av fattigdommen. Dels skyldes dette deres uslukkelige tørst etter å øke profitten - en nødvendighet i en økonomi der kapitalistene konkurrerer mot hverandre og konkurransen skjer med små marginer - og dels skyldes det den almenne krisa i kapitalismen. Dette er den underliggende årsaken til nyliberalismen som brøyt gjennom i vestlig politikk mot slutten av 70-tallet og særlig på 80-tallet.

NRKs artikkel dekker noe av konsekvensene av dette. Proletarer i et av verdens rikeste land, i århundrer verdens største kolonimakt, lever i fattigdom og fortvilelse. Så mange som en tredjedel av hovedstadens befolkning, folk som lever tett på et av imperialismens viktigste politiske og økonomiske sentre.

Også i Norge finnes fattigdom. 600 000 regnes som fattige etter EU sine kriterier. Rusmisbruk, arbeidsløshet, diskriminering, psykisk sjukdom, aleneansvar for barn og så videre - dette er utfordringer som skaper en ekstremt vanskelig situasjon for mange mennesker. Dette er masser som trenger sosialismen. De har behov som skriker etter å bli dekket, i en sosialistisk planøkonomi og et framtidig kommunistisk samfunn.

Disse problemene kan ikke løses i kapitalismen. Kapitalismen bygger på å tjene penger på andres arbeid. Det er en umulighet uten utbytting, og utbytting er den direkte årsaken til fattigdom. Enten det er arbeidere som utbyttes direkte i økonomien, eller det er reservearbeidskraft og fattigfolk som bare ved sin eksistens holder lønna nede og presset oppe.

Kommunismen er det eneste alternativet. Revolusjon, all makt til folket, en ny arbeiderstat, en sosialistisk planøkonomi - dette er nøklene til å låse opp en lys framtid for hele verdens folk. Det er fullstendig mulig å sysselsette alle som kan arbeide, det er fullstendig mulig å skaffe alle mat og klær og tak over hodet. Allerede finnes alt dette i overflod i de vestlige landene. Selv om vi gjør slutt på imperialismen og utbyttinga av den tredje verden, har vi alt vi trenger for å løfte de fattige ut av elendighet. Alt som trengs for at de fattige selv løfter seg ut av fattigdom er enda mer korrekt. Det er nok mat, det er nok hus, det er nok å sysselsette folk med.

Alt som står i veien er kapitalismen. Og den er dømt til å kastes på historiens skraphaug. Den kan umulig overleve, når den selv i de mest såkalt vellykka kapitalistiske landene, skaper millioner av fattige proletarer som hater systemet. Alt som trengs er å organisere massene og utvikle den revolusjonære kampen.

Bli med - arbeidere, ungdom, kvinner, studenter - organisér dere for rød front mot kapitalismen!


Bilde uten navn

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!