Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Alle, med noen svært få unntak, vet at trening og kosthold er viktig for mennesker. Å leve sunt innebærer fysisk aktivitet og et noenlunde godt kosthold. Det er allment. Men for kommunister og antifascister har det også en særegen side, der dette er viktig for oss ikke bare som mennesker generelt, men som aktivister spesielt.

Videre er det sånn at helse har en fysisk og en psykisk side, som er kopla tett og dialektisk sammen. Frasen “en sunn sjel i et sunt legeme” har en kjerne av sannhet i seg. Og omvendt, fysiske problem slår raskt ut i at man blir fortere sliten, nedstemt, demotivert og så videre.

Fysisk fostring - å utvikle og forbedre sin helse - blir særegent viktig for revolusjonære aktivister og antifascister blant annet av følgende nødvendigheter:

  1. Å bygge rødt sjølforsvar. At våre organisasjoner kan forsvare seg selv, og ikke blir lette ofre verken for fascistiske angrep, politi eller provokatører. Antifascister og revolusjonære opplever angrep, og å ikke ta det på alvor er å legge seg åpen for større skade. Det er potensielt farlig for både en selv og ens kamerater.

  2. Å gå i spissen for at vår klasse og vårt folk er så sunne og sterke som mulig. Vårt politiske mål bygger på folkemakt. Historisk har klassekamp og nasjonal frigjøring ofte gått hånd i hånd med idrettsbevegelse, fysisk fostring og helsearbeid. Avholdssaken var ofte knytta til arbeiderbevegelsen, og arbeideridretten var viktig for den politiske arbeiderbevegelsen.

  3. Å bygge selvtillit og samhold. Idrett er ofte en del av såkalt “teambuilding”, og det er av en grunn. Fysikk og selvtillit kan ofte henge sammen. Selvsagt er det ikke en mekanisk sammenheng her, men sammen med sterk ideologi vil kollektivets fysiske styrke ha noe å si for mot, kampvilje og kampevne.

Disse aspektene går hånd i hånd med politisk strategi både for å bekjempe fascismen og å kjempe for proletarisk revolusjon.

Noen råd for å komme i gang med trening, først og fremst kampsport.

Mange trener, og det er bra. For folk som ikke trener, eller bare trener svært sjelden, vil jeg forsøke å komme med noen råd:

  1. For det første vil jeg anbefale kampsport. Kampsport er som regel ypperlig trening. De fleste kampsporter innebærer både styrke, smidighet, koordinasjon og kondisjon. Det gir altså “full pakke” med trening. Og ikke minst så blir du i bedre stand til å forsvare deg selv, dine kamerater og din organisasjon.

  2. Hvilken kampsport bør du velge? Det viktigste rådet er å velge noe du kommer til å fortsette med. Hvis du aldri har prøvd noe, så prøv det du syns virker morsomt. De fleste klubber har gratis prøvetimer. Prøv forskjellige ting! Dropp innom nybegynnerkurs og -klasser på en klubb i nærområdet. Hvis du hater det første, så prøv noe annet. Men kanskje gi det et par forsøk før du bestemmer deg. Hvorfor velge noe du liker? For da er det større sjans for at du fortsetter. Og dét er nøkkelen til trening. Å fortsette. Ikke at du trener fem dager i uka men slutter etter en måned eller fire måneder, men at du kanskje trener 1, 2 eller 3 ganger i uka (3 er veldig bra!) i år etter år. Det er mengden over tid som gir de store og varige resultatene.

  3. I tillegg til å velge noe morsomt mener jeg at det er lurt å velge noe som er effektivt som mer enn en idrett eller treningsform. Altså en kampsport som fungerer som sjølforsvar. Noen råd om dette:

  4. Først: Meningene er svært delte om hva som er “den beste” kampsporten. Og innenfor enkelte sjølforsvarssystemer så avviser de hele konseptet “kampsport” som en form for sjølforsvar. Enkelte folk som driver med det israelskutvikla sjølforsvarssystemet krav maga mener all idrett og sport har den svakheten at det skjer med klare regler og begrensninger. Og at det dermed funker dårlig som forberedelse for et slagsmål “på gata”. I krav maga fokuserer de på å gjøre mest mulig skade på kortest mulig tid - for eksempel med enkle spark eller slag mot skritt, solar plexus, hals, nese, øyne.

  5. På bakgrunn av dette vil jeg hevde at det er vanskelig - og lite klokt - av en amatør som meg, å utrope én kampsport eller ett sjølforsvarssystem som “det beste”. Og dermed gi som råd at du kan velge ganske fritt mellom flere.

  6. Men når dette er sagt, så kan man si noe generelt om hvilke systemer og idretter som er mest brukt profesjonelt og hvilke som har mest suksess i de mest åpne mesterskapene i kampsport, der man kan bruke nesten alle teknikker.

  7. Profesjonelt ser man at politi og militær ikke vektlegger nærkamp veldig tungt. De legger tilsynelatende større vekt på skytevåpen, taktikk, verbal kontroll (kommandoer, rop), å jobbe som gruppe, bruk av ikke-dødelige våpen (skjold, køller, pepperspray, vannkanoner) osv. Og instruktører innenfor nærkamp innen politi og militær, er av varierende kvalitet… Når det er sagt ser man at profesjonelle - vektere, politi, militær - ofte bruker teknikker som er identiske med eller ligner på dem vi finner innen bryting, judo og brasiliansk jiu jitsu. Videre er det populært blant mange av dem å trene boksing, kickboksing, thaiboksing (muay thai), bryting, brasiliansk jiu-jitsu (BJJ), mixed martial arts (MMA) og så videre. Krav maga har en høy stjerne og er utvikla av det israelske forsvaret.

  8. Innenfor turneringer som UFC og Bellator, der MMA er utvikla til en egen sport (selv om det kanskje gir mer mening å si at MMA er noen sett med regler for kamp, mer enn å kalle det en egen idrettsgren), bruker utøvere en rekke forskjellige teknikker fra forskjellige kampsporter. Og utøvere har ofte bakgrunn fra en egen sport. De mest populære idrettene som integreres i MMA er bryting (fristil, gresk-romersk), BJJ (brasiliansk jiu-jitsu), muay thai (thaiboksing), kickboksing og boksing. I tillegg har mange utøvere hatt suksess med å ta med seg erfaring og teknikker fra judo, taekwondo og noen former for karate.

  9. Et råd jeg har hørt noen ganger er at om man raskt vil lære teknikker for sjølforsvar, bør man velge krav maga eller noe liknende. Altså et system som er 100% innretta på sjølforsvar på gata, og som forholder seg til at man kan ha våpen eller at angriper kan ha våpen, og som ikke driller på ting som skjer i en ring, poengsystemer eller liknende. Men at om man kan trene litt hver uke, og trener i flere år, er det bra med en sport der man får sparret. Man får ikke sparre, altså øve på å slåss/simulere en kamp, i krav maga. Og at en kamsport uansett gjør deg i bedre stand til sjølforsvar. Selv om man som bokser lærer å bokse i en ring, med en klokke og med store hansker på hendene, så vil man bli veldig god til å slå i løpet av noen måneder eller år med trening. Og selv om slag bare er én av mange ting man kan gjøre “på gata”, så blir nesten alle slåsskamper “på gata” avgjort av ett eneste slag som treffer overraskende eller presist eller hardt eller fort. Og noen år med boksing vil åpenbart gi deg svært mye om du havner i en slik situasjon.

  10. Som konklusjon vil jeg anbefale at man for det første er på vakt mot skråsikre folk som gir deg råd om hva som er best, og husk at det viktigste er at du finner noe (noe er alltid bedre enn ingenting) og som du vil og kan holde på med i år etter år.

  11. For det andre tror jeg at de beste kampsportene du kan velge blant er: (1) Mixed martial arts (MMA), (2) Brasiliansk jiu-jitsu (BJJ), (3) Submission wrestling (bryting), (4) Muay thai (thaiboksing), (5) Kickboksing, (6) Boksing og (7) Bryting (i Norge er det hovedsakelig gresk-romersk type). De fleste kan finne en klubb som driver med noe av dette i nærheten av der de bor. Jeg vil personlig anbefale MMA da dette inkorporerer teknikker fra alle de andre, men igjen - det viktigste er at du velger noe du gidder å fortsette med og helst blir glad i.

  12. For det tredje kan jeg lite om andre mer “tradisjonelle” og “østlige” kampsporter og sjølforsvarssystemer, men jeg tror at følgende gir svært mye funksjonelle teknikker og god trening: (1) Krav maga, (2) Judo og (3) Kyokushin(kai)-karate.

  13. Det kan koste litt å trene en kampsport. Men det koster som regel mindre enn å røyke eller å drikke alkohol regelmessig, eller å drikke fire pepsi-max om dagen, eller å abonnere på 3-4 strømmetjenester. Det er nyttig å tenke på trening som en livsnødvendighet i samme kategori som mat, klær og tak over hodet. Din helse, fysisk og psykisk, kan være helt fundamental for hvordan livet ditt blir. Og livet ditt er det viktigste og største du har å forvalte. Om du har valgt å vie livet til revolusjonen og proletariatet eller ei, så er uansett trening en investering som gir mye tilbake og får positive ringvirkninger. Hvis du absolutt ikke har råd til å bli med i en klubb, kan du kanskje gå sammen med lokale kamerater og forsøke å lære sammen fra youtube eller av noen som kan mer. Eller du kan selv se på videoer og etterligne teknikker i egen stue. Eller aller helst, dann en lokal avdeling av Spartakus og organisér rød og antifascistisk sport der du bor!

  14. Hvis ikke kan du trene andre saker, som er lettere å trene på egen hånd. Der vil jeg løfte fram fire treningsformer som kan fungere for “alle”: (1) Kondisjon - i form av å gå, jogge eller løpe, (2) Styrke - i form av å trene apparater og manualer på treningssenter, (3) Yoga (sjekk videoer på youtube!) og (4) Styrke og mobilitet i form av egenvektøvelser hjemme eller utendørs. Mer om dette i neste del.

  15. Ikke legg lista for høyt! Det er en klassisk feil som folk gjør igjen og igjen. De starter for hardt og gir opp etter relativt kort tid. Dette har jeg gjort selv igjen og igjen. Selv om man vet det så gjør man feilen. Jeg har hatt mest suksess når jeg har lagt lista lavt og bygget opp sakte (!) derfra. Først trene 1 gang i uka. Sette av litt tid hver mandag f.eks. Etter ett år, kanskje trappe opp til 2 ganger i uka. Ikke begynne fra aldri å trene fast, til å tro at du skal klare å trene hver morgen for eksempel. Mulig noen klarer det. Fint for dem. Men for de fleste vil det være lurere å sette et realistisk mål. “Jeg skal trene hver mandag kveld.” og holde på det i ett år.

  16. Å legge lista lavt er også å ta hensyn til egen form. Og ikke trene knallhardt i to timer første gang man trener på et par år. Om man ikke har trent på lenge, så er det greit å begynne med å gå en tur. Eller jogge litt. Kanskje gå litt og jogge litt og så gå litt. Eller gjøre noen styrkeøvelser hjemme. Situps - eller gjerne noe som er mindre kjedelig...

  17. Planlegg treninga di. Hvis du trener på egenhånd uten en instruktør, må du være din egen instruktør. Min erfaring er at om jeg bare planlegger i hodet først, så glemmer jeg det fort. Eller jeg “glemmer” det når jeg blir litt sliten. Planen var å ta førti situps, men plutselig ble det bare tjue fordi jeg var litt sliten… Skriv ned øvelsene og hvor mange ganger du skal gjøre dem først, og så følg planen. Ble det for lett, justér neste gang. Ble det for tungt, justér neste gang.

  18. Notér treninga di. Før en treningsdagbok der du skriver ned hva du trente. Dette har motivert meg selv i alle fall. Man kan gjøre det enkelt eller omfattende etter egen smak og behag. Man kan bare notere hva man trente og når, eller man kan notere i detalj øvelsene, antall repetisjoner, hvordan man følte seg, om noe var spesielt tungt eller lett, kjedelig eller morsomt og så videre. Om det ikke funker for deg så dropp det, men det er mange som synes å føre treningsdagbok er motiverende og hjelper treninga.

  19. Begynn! Fortsett! Hold ut! For å trene regelmessig må man begynne et sted. Reisen starter alltid med første skritt. Før første skrittet er det bare en “fin tanke” for å sitere antikommunistene. Om man faller ut av rutinen en uke eller to, begynn på nytt! Man må fortsette og fortsette. Fysisk fostring er en langvarig aktivitet som i stor grad handler om mengde over tid. Trenger du hjelp og motivasjon så kan du finne det hos venner, kamerater eller på nettet.

Neste del vil gå mer inn på ideer og råd til treningsprogrammer og egentrening. Og etterhvert vil jeg skrive litt om kosthold.

Denne serien er ikke skrevet av en profesjonell idrettsutøver eller noe i nærheten av en ekspert. Men internett er fullt av slike folk som du kan lære av. Google i vei, søk på ting du lurer på eller syns er vanskelig eller interessant. Det er mye motstridende informasjon og meninger, men fokuser på de sakene som det er brei enighet om. Det betyr ikke at man skal ta for god fisk alt som det er brei enighet om “blant folk flest”. Der får man f.eks. ofte høre at man spise frokost eller andre “kjerringråd” som ikke er det samme som vitenskapelig kunnskap. Men jeg tror det er lurt å ha større tillit til påstander som har brei oppslutning blant fagfolk, og mindre tillit tillit til kontroversielle påstander som er vanskelige å belegge vitenskapelig.

Vær på vakt mot tull, tøys, pseudovitenskap og overtro, men ikke vær redd for å prøve litt forskjellig. Et viktig utgangspunkt for fysisk fostring er at alle mennesker har en menneskekropp og dermed har godt av fysisk aktivitet og nok næringsstoffer inn, men at aller kropper og hoder er forskjellige og har særegenheter som man må ta hensyn til og tilpasse treninga til.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!