Av en kommentator for Tjen Folket Media.

For noen få år siden var nyhetene dominert av flyktningkrise - hovedsakelig som følge av krigen i og mot Syria. I år har den historisk varme sommeren, store skogbranner i Sverige og en krise i norsk landbruk fått dominere nyhetsbildet. Fellesnevner ved begge kriser, er at de avdekker den grunnleggende ustabiliteten i dagens økonomiske og politiske system. Vi kan se at systemet er sårbart, selv i det rikeste og relativt mest stabile hjørnet av verdenskapitalismen. Og vi ser at etter skyfri himmel og rekordvarme, venter mørke og truende skyer i horisonten, men også lyset fra den framtidige verdenskommunismen.

Krisa i norsk landbruk

Bare 3% av norsk areal er egnet for dyrka mark (mot over 60% i Danmark). Resten er fjell, ulendt terreng, skrinn jord og villmark. Historisk har det ført til at overskuddet i landbruket har vært lavere i Norge enn i andre land og at landbruket har vært spredt og mer oppdelt på små bruk. Et relativt dårlig grunnlag for å bygge en sterk overklasse og en sterk stat. Først med industrialiseringen, en stor handelsflåte, deltagelse i utbytting av koloniene, oljefunn og oppbygging av enorm finanskapital, har den norske overklassen fått en framskutt rolle i verden.

Resultatet av utviklinga har vært at fra å ha et relativt lite utbygd jordbruk, men likevel høy grad av selvberging, har man fått en nedbygging av det lille vi har hatt. Særlig matproduksjon for landets eget forbruk er bygget ned. Med andre ord, det norske folket er ikke sjølberga med mat. Årets sommer har stilt dette spørsmålet skarpere enn på lenge. For alt avhenger av at norsk kjøpekraft gjør det mulig å importere matvarer fra andre land. Om en økonomisk krise rammet denne kjøpekraften, eller om det ble en eller annen massiv svikt i systemene, kunne man raskt stå overfor en ekstremt farlig situasjon. Og det er ikke bare å trykke på en knapp for å omstille landbruket.

Videre må vi se mangelen på sjølberging i sammenheng med den parasittiske karakteren til norsk imperialisme. Som et av verdens rikeste land, lever den norske staten og kapitalen i stor grad på utbytting av verdens fattigste folk. Underbetaling av kinesiske og indiske fabrikkarbeidere og av afrikanske og latinamerikanske bønder og gruvearbeidere, fører til superprofitter for de største norske selskapene. Store deler av kjøpekrafta som gjør matimporten lønnsom, henger sammen med denne utbyttinga av verdens fattigste.

Hånd i hånd går altså på den ene sida usikkerheten ved å ikke kunne fø seg selv, og på den andre siden det parasittiske ved å la andre gjøre det tunge og farlige og dårlig betalte arbeidet, og dermed leve liv i fattigdom og hardt slit, for å fø på blant annet norske byråkrater og kapitalister.

Det er skammelig at biff fra Sør-Amerika og Afrika ligger i norske frysedisker, mens folk sulter på disse kontinentene og norske bønder bruker god matjord på dyrefôr og annen jord ligger brakk. Det er ikke bare skammelig og undertrykkende, det er også elendig for miljøet at matvarer fraktes jorda rundt i kjølerommene på skip og i semitrailere.

Krisa i miljøet

Og forskere er stort sett unisone i at den svært raske økningen i temperaturer, og den konkrete rekordvarme sommeren i år, kommer av menneskelig påvirkning av klima og miljø. Den kapitalistiske rovdriften på kloden, ødelegger livsgrunnlaget til menneskeheten. Prat i flere tiår har ikke ført til noen vesentlige forbedringer. Noen land har kuttet sine utslipp, men i da i hovedsak ved at industri legges ned i de rike landene fordi det er billigere å importere industrivarer fra Asia - der lønningene er ekstremt mye lavere.

Det politiske og økonomiske systemet, den imperialistiske kapitalismen, er et verdenssystem som integrerer og binder sammen alle menneskelige forhold og omgivelser. Det er ikke lenger mulig å skille skarpt mellom forskjellige økonomiske sfærer. Og politikerne kan snakke så mye de vil om klimatiltak, men i praksis verken kan eller vil de sette foten ned for profittjaget som ligger til grunn for eskalerende miljøproblemer.

Menneskeheten er kommet for å bli. Det er umulig, og heller ikke ønskelig, å gå tilbake til en jomfruelig jord som er uberørt av oss. Ikke bare umulig, men noe slikt ville forutsatt et grusomt folkemord. Og menneskeheten lever av å forandre sine omgivelser. Men vi lever også av våre omgivelser. Vi kan ikke leve uten dem. Vi kan ikke leve uten luft og vann og mat. Selv om kapitalismen kanskje ikke truer alt dette for alle mennesker, ser vi hvordan oppsvulma byer, forsøpling av elv og hav, overfiske og omfattende hogst av skog, allerede krever millioner av menneskeliv årlig. Vi ser sykdommer og epidemier som direkte følge av miljøødeleggelsene.

Vi ser en økning av temperaturene, som skjer i et tempo uten sidestykke som vi kjenner til. Vi ser flommer, orkaner og hetebølger, som med stor sikkerhet henger sammen med disse raske endringene.

Legg klimaendringene sammen med utfordringene i landbruket, og vi får sommerens krise i norsk landbruk. Legg det sammen med utviklinga i kapitalismen, der tendensen som dominerer går i retning større og større økonomiske enheter (monopoler og multinasjonale selskaper), og der tendensen i over hundre år har vært at et knippe rike stater - særlig europeiske - dominerer verden og utbytter verdens fattigste folk, og vi får norsk landbrukspolitikk som sakte bygger ned norsk landbruk og gjør Norge mer avhengig av import.

Legg disse krisene sammen med den spente politiske situasjonen i verden, med kriger i randsonene av Europa (Ukraina, Tyrkia, Syria), med flyktningkrise, med krigshissing mellom USA og Russland, med situasjonen i Irak og sabelraslingen mot Iran - og legg til at det med sikkerhet kommer en stor krise i økonomien om ikke så alt for lenge, og vi har en tidsinnstilt bombe.

Kommunismen er den eneste veien ut av krisene

All usikkerheten og ustabiliteten er kjennetegn ved den kapitalistiske imperialismen. Dette er normalen i dette systemet. Og det kommer kun i tillegg til den permanente nøden, arbeidsløsheten, fattigdommen, undertrykkingen og utsugingen, hovedsakelig av den tredje verden - verdens fattigste land og folk i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Det stiller skarpe og alvorlige spørsmål til folk i Norge. Er overforbruket verd disse ekstreme farene? Er det en slik verden man ønsker å leve i? Kan man stole på at politikerne skal lose oss trygt gjennom klimakrise, krise i jordbruket, økonomiske kriser, krigsfare og skrikende nød, til en eller annen form for human liberal kapitalisme i en fjern framtid? Kan man leve med at fattige barn står barbeint i afrikanske gruver og bryter opp mineraler til norske iphone-brukere, for å opprettholde den enorme skjevheten i verdensøkonomien? Kan man leve med at norsk jord ikke brukes på bærekraftig vis, til fø de som lever her?

Det finnes en vei ut av dette! En vei som ble staket ut først for 170 år siden, av Karl Marx og Kommunistenes forbund. Proletariatet er den klassen som har som historisk oppgave å lede menneskeheten på denne veien, til verdenskommunismen. Under røde faner som har blitt reist på alle kontinenter, har folk kjempet, blødd, levd og dødd for kommunismen. Ikke fordi det er en fin tanke, men fordi det er redskapet som kan befri menneskeheten fra sult, nød, krig, krise, fattigdom og fremmedgjøring. Den kan med letthet legge forholdene til rette for sjølberging med mat og industriprodukter, og til en langt tryggere framtid en kapitalismen noensinne kan gi. Og det er ikke bare mulig, det er helt nødvendig for å kunne stoppe de galopperende krisene og massedøden i dagens råtne system. Det er eneste vei til et sunt og utbygd norsk landbruk, og en slutt på den massive forgiftningen av kloden.

Den varme sommeren stiller spørsmålet skarpt, for en gangs skyld også her i noen av verdens merkeligste land, her i Skandinavia, der superprofitter, relativ velferd, media og hverdagslivet har gjort mange folk bedøvet mot alvoret i verdenssituasjonen. Det er på tide å riste seg ut av bedøvelsen og gripe nærmeste røde fane. Det er på tide å slutte seg til de organiserte kreftene for å avskaffe kapitalismen én gang for alle.

Bekjemp klimakrise med klassekamp!

For et bærekraftig norsk landbruk, for sjølberging og naturvern!

Fram for den sosialistiske revolusjonen og en ny arbeiderstat!

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!