(Skrevet av en kommentator for Tjen Folket)

Tidligere denne uka, natt til torsdag 2. august, ble Eric Torell skutt og drept av svensk politi. Torell ble 20 år gammel. Hans mor beskriver ham som sterkt funksjonsnedsatt og verdens snilleste gutt.

Ut fra hva vi kan lese om Eric var han en livsglad og leken fyr. På flere av familiebildene av ham, skimter man et djevelsk lurt smil. Som om han akkurat har klekket ut en plan.

Om det var hans utforskende og livsglade holdning, eller noe mer planmessig som drev ham til å legge på rømmen hjemmefra denne natten, er ikke godt å si. Med mulig unntak av lekepistolen med Star Wars-klistremerke som han hadde med seg, er det svært lite som tyder på at Eric hadde ondsinnede motiver for sin utflukt.

Eric var autist og hadde Down Syndrom. Etter det hans familie forteller om ham, var hans språklige og mentale funksjonsnivå sammenlignbart med et lite barn. Det eneste ordet han kunne, var «mamma».

Hva Eric opplevde de siste minuttene av sitt liv, før han ble truffet av de første skuddene, vil vi nok aldri få vite. Kanskje trodde han at politiet var kommet for å hjelpe ham å fange farlige skurker. Trolig forsøkte han å gjøre rede for seg, så godt han kunne. Men det er ikke lett når språket er sterkt begrensa.

Politiet svarte med å skyte Eric ytterligere seks eller sju ganger. Minst tre politibetjenter skal ha vært involvert i skytingen.

Drapet på Eric Torell er på ingen måte første gangen politi skyter vanlige, uskyldige folk. Folk som ikke har gjort noen verdens ting galt, annet enn å snakke «feil» språk, ha «feil» hudfarge, eller ha en framtoning som ikke passer sømløst inn i politiets oppfatning av den ideelle «mønster-borgeren».

Selv om politistyrker i mange andre land skader og dreper atskillig oftere og langt flere, som eksempelvis i USA, Kina, Sudan, Sør-Afrika, osv., er den sosiale og klassemessige karakteren ved disse overgrepene i svært stor grad den samme også i de skandinaviske landene.

Eksempelvis husker vi Husby i Sverige 2013, hvor svensk politi skjøt og drepte en 69 år gammel psykisk syk mann i sitt hjem. I 2015 skjøt norsk politi en 39-årig psykisk syk kvinne med somalisk bakgrunn på Grønland i Oslo. Politiet begår aldri denne typen drap og overgrep mot «mønster-borgerne», mot de rikeste og de bosatt i de dyreste villastrøkene.

I kjølvannet av drapet på Eric kretser naturlig nok store deler av diskusjonen i den borgerlige offentligheta rundt spørsmålet om politiet bør være væpna eller ikke. Krav om avvæpning av politiet er åpenbart både rett og rimelig. Men diskusjon om politivæpning har en tendens til å skygge over sakens virkelige kjerne, nemlig hvordan avskaffe politibrutalitet og politivold overhodet.

Skal Eric få rettferdighet må disse spørsmålene i første omgang løftes opp på ideologisk nivå og politiseres, og brytes fri fra borgerlig-politisk tafatthet og perspektivløshet. Dernest må spørsmålene få konkret svar i form av intensivert, radikalisert, og i siste omgang militarisert kamp mot politi, og mot rasistisk borgerstat og borgerrett.

Drapet på Eric Torell viser med all tydelighet at politiet ikke er vanlige folks tjenere eller beskyttere. Politiet er borgerskapets og den borgerlige ordenens tjenere og beskyttere. Så lenge borgerskapet sitter ved makta, så vil nødvendigvis deres fotsoldaters motbydelige forbrytelser også fortsette, og ingen holdes reelt ansvarlig.

Politibrutalitet og politiovergrep kan ikke stemmes vekk gjennom valgpolitikk, kan ikke glattes over gjennom «reformer» innad i politiet selv. Men dersom de brede massene av vanlige arbeidende folk selv griper makta, og reiser militant kamp mot borgerstaten og dens rasistiske og forbryterske fotsoldater i politiet, så både kan og vil de brutale overgrepene som de mot Eric stoppes, og de ansvarlige stilles virkelig til doms.

Rettferdighet for Eric Torell!

Rettferdighet for alle ofre for politibrutalitet og politiovergrep!

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!