Av en kommentator for Tjen Folket Media.

En aktivist tipset oss om en artikkel fra 2014 skrevet av Dr. Jason Hickel, en foreleser ved London School of Economics, og publisert av Aljazeera. Jeg anbefaler folk å lese denne artikkelen og å dele den, da den er en drepende avsløring av utviklingen av fattigdom under kapitalismen, av FN og bløffen om synkende fattigdom i verden:

Exposing the great ‘poverty reduction’ lie

Eksempler på nyhetsoppslag som lover færre fattige (og det raskt!) er dette oppslaget fra VG: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/OvOAE/fn-det-blir-faerre-fattige-i-verden

Kort oppsummert avslører Dr. Jason Hickel hvordan FN og Verdensbanken ved ren “tallmagi” har skapt en forestilling om at antall fattige er gått drastisk ned de siste tiårene, og at i virkeligheten har antall fattige faktisk økt! Han skriver:

"Slapp av, sier de. Verden blir bedre, takket være spredningen av frimarked-kapitalisme og u-hjelp fra vesten. Utviklingen fungerer, og snart, en dag i nær framtid, vil fattigdommen være en saga blott."

Reduserer målene, ikke antall fattige!

Han skriver at FNs millenniumskampanje satte som mål å halvere global fattigdom innen 2015, og at målet først ble satt i 1996. Den gang da var det konkrete målet å halvere antall underernærte i verden, noe som ville innebære å redusere antallet med 836 millioner. Men da FN skrev om målsetningen sin, endret de premisset fra å halvere ANTALL fattige (underernærte) til å halvere ANDELEN av verdens befolkning som levde på mindre enn én dollar dagen. Slik ble målsetningen redusert med 167 millioner folk, ved første runde tallmagi.

Etter at FNs generalforsamling vedtok dette (endra) målet, så ble det vannet ut to ganger til, skriver artikkelforfatteren. Først endra de andelen av VERDENS befolkning til andelen av befolkninga i UTVIKLINGSLAND, der befolkningsveksten er størst og dermed ville denne hjelpe FN å nå (det nye) målet. Deretter endra de startpunktet fra 2000 tilbake til 1990, slik at de inkluderte Kinas fattigdomsreduksjon på 1990-tallet.

Her vil jeg (kommentatoren) legge til at Kinas økonomiske utvikling har vært spesiell av to årsaker. For det første bygde den kinesiske kapitalismen på den sosialistiske basisen som ble utvikla under Maos ledelse (1949-1976). Den enorme industrielle utviklingen og utviklingen av en sjølstendig økonomi, la grunnlag for en kapitalistisk boom fra 1980-tallet og fram til i dag. For det andre har Kina lenge utbytta afrikanske land, og basert på fattigdommen i Afrika med billige råvarer og billig arbeidskraft kan Kina utvikle sin kapitalistiske økonomi videre.

Fra 836 millioner til 345 millioner, med noen pennestrøk

Men slik kunne altså FN redusere målsetningen med nye 324 millioner skriver artikkelforfatteren. Dermed ble målet om å redusere antall fattige med 836 på “magisk” (tallmagisk) vis til et mål om en reduksjon på 345 millioner…

Den problematiske og stadig mer ekstreme definisjonen av fattig

Men ikke bare har målet blitt redusert. Selve definisjonen av fattigdom har blitt massert slik at den skal tjene narrativet om at fattigdommen reduseres i dagens system. De har lagd sin egen internasjonale “fattigdomsgrense” og begynte med 1 dollar dagen. Men denne viste seg, ifølge Hickel, å være “problematisk” for i år 2000 måtte Verdensbanken slå fast at det absolutte tallet på folk som lever for 1 dollar dagen eller mindre var økende, “fra 1,2 milliarder i 1987 til 1,5 milliarder i dag (2000)”. Antall fattige økte, men Verdensbanken annonserte at antallet sank - ved å endre grensen fra 1,02 1985-dollar (kjøpekraftjustert) til 1,08 1993-dollar (kjøpekraftjustert). Med denne lille talljusteringen kunne Verdensbanken endre narrativet, siden dette ga helt andre tall! Og denne globale fattigdomsgrensa (IPL) ble endret igjen i 2008, og igjen gjorde dette “underverker” for hvordan utviklingen framsto.

Dr. Hickel mener alle disse forsøkene på å lage en global fattigdomsgrense er lite meningsfulle. De sier ingenting om fattigdom i rike land. Og for eksempel vil Sri Lanka med sin nasjonale fattigdomsgrense si at 35% er fattige, mens Verdensbanken mente kun 4% av landets innbyggere var fattige. FNs bruk av fattigdomsgrensa til Verdensbanken skjønnmaler verden! I følge Peter Edwards fra universitetet i Newcastle må man minimum øke grensa til 2,5 dollar dagen, men da ville man hatt 3,1 milliarder fattige i verden, noe som virkelig ville ødelagt tallene og kampanjen til FN… Det ville nemlig vist at antall fattige øker, at nesten 353 millioner flere folk er fattige i dag enn i 1981. Tar man Kina ut av ligningen, ville tallet vært 852 millioner…

Minimum 3 milliarder fattige, sannsynligvis over 5 milliarder!

Dr. Hickel sier at en del økonomer mener den globale fattigdomsgrensa burde være 5 dollar eller 10 dollar dagen (cirka 40 og 80 norske kroner). Med denne standarden ville 5,1 milliarder, altså hele 80 prosent av verdens befolkning, regnes som fattige. Og også dette tallet øker…

1,25 dollar, under ti kroner, er absurd lavt å leve på! En vanlig lønn i Norge er mer enn hundre ganger så mye! Selv om man justerer for hva man kan kjøpe for 1 dollar i forskjellige land, er det ekstremt vanskelig, for ikke å si umulig, å overleve på så lite penger i de fleste land i verden.

Dr. Hickel mener løsningen er å endre verdensøkonomien til fordel for massene av verdens folk. Men han skriver korrekt at verdens rikeste stater vil bekjempe dette med all sin makt. Lenger kommer ikke Hickel, som opererer innenfor systemets rammer i artikkelen.

Spørsmålet om fattigdom reiser kravet om revolusjon

Kommunister kan og må slå fast, at kommunismen er løsningen på dette. Kommunismen er det eneste alternativet til en urettferdig og skeiv økonomisk verdensorden. Imperialismen, systemet der et lite knippe rike stater utsuger verdens fattigste land og folk, er den moderne kapitalismen. Det er umulig å gå tilbake eller å erstatte den med noe annet enn kommunismen.

Spørsmålet om fattigdom er et nøkkelspørsmål for kommunister. Fattigdommen er en direkte følge av rikdommen som hoper seg opp hos noen få i dette verdenssystemet. Rikdommen er en følge av fattigdommen. Og vice versa. Teknologi og produksjon er utviklet til et så høyt nivå at ingen trenger å leve i fattigdom og nød. Vi kan produsere nok for å dekke alle menneskers grunnleggende behov, og vi kan gjøre det på en bærekraftig måte. Men kun i et planøkonomisk og folkestyrt samfunn. Veien dit går gjennom proletariatets og folkets langvarige kamp og revolusjonære krig for kommunismen.

Dr. Hickel har rett i mye, og særlig at de rike regjeringene vil motsette seg en fundamental endring av systemet. Spørsmålet da er om man kan sitte stille og bivåne folkemordet som fattigdom de facto er. Essensen av den dype fattigdommen, er at den tar liv, forkorter liv og forkrøpler liv. Og ikke bare individuelle liv, men menneskehetens kollektive liv på kloden, skades grunnleggende av fattigdommen. Enorme ressurser, menneskelige og materielle, blir sløst vekk på denne måten. Det er verdt nesten hvilke ofre som helst, å få en slutt på dette.

Avslør FN-systemets store fattigdomsbløff!

Politikerne verken kan eller vil løse problemet - fattigdom er en del av kapitalismen!

Hvis du vil bidra konkret til å fjerne fattigdommen, må du vie deg til revolusjonær kamp!

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!