Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Torsdag 16. august ble seks personer arrestert i Arendal. De er nå siktet for "planlegging av opptøyer" etter paragraf 182 i straffeloven.

Det er som regel et nederlag å bli arrestert av politiet, men ingen som faktisk kjemper kan unngå noen nederlag. Som Mao Zedong sier:

Kjempe, lide nederlag, kjempe igjen og lide nederlag igjen, kjempe på nytt . . . helt til det har vunnet seier, det er folkets logikk, og de vil aldri svikte denne logikken. Det er en annen lov som marxismen har påvist. Det russiske folks revolusjon fulgte denne loven, og det samme gjelder det kinesiske folks revolusjon. Fra "En må kvitte seg med illusjonene og forberede seg på kamp” (14. august 1949).

Og Mao skriver: I den sosiale kampen lider de krefter som representerer den framskredne klassen av og til nederlag, ikke fordi deres tanker ikke er riktige, men fordi de for tiden ikke står så sterkt i styrkeforholdet mellom de krefter som deltar i kampen, som reaksjonens krefter gjør. Derfor blir de for en tid beseiret, men før eller seinere vil de uvilkårlig seire.

Aktivistkomitéene sier de ikke ser dette som bare et nederlag, men at det kom flere gode saker ut av deres arbeid foran Arendalsuka. Fascistene takker politiet for godt arbeid, og slik avsløres politiets klassekarakter. Politiet ser det som sin oppgave å forsvare fascistenes "demokratiske rettigheter" ved å nekte antifascister sine rettigheter. Slik viser igjen politiet hva de er, og ingen kommunist har råd til å være overrasket over dette. Det er ingen grunn til å henge med hodet over at egne analyser blir bevist i praksis, man må bare planlegge og arbeide bedre i tråd med disse.

Aktivistkomitéene har lagt ut følgende på Facebook:

Om arrestasjoner av antifascister på Arendalsuka

Aktivistkomitéer i flere byer oppfordret foran Arendalsuka til å stoppe fascistenes deltagelse der. Fra vår side var ikke dette noen stor aksjon som vi prioriterte høyt eller jobbet lenge med. Vi ønsket først og fremst å vise motstand mot at Arendalsuka gir fascister en talerstol og tumleplass.

Noen aktivister mobiliserte til å dra for å vise denne motstanden på stedet, og gjøre oppholdet ubehagelig for fascistene. Disse kom fra både sørlandet og andre deler av landet. En rekke andre organisasjoner og miljø har også vist motstand i uka som gikk. Det synes vi er svært bra.

Torsdag 16. august ble seks personer arrestert av politiet i det politiet selv kalte en preventiv arrestasjon. Disse er nå siktet for brudd på straffelovens §182, for å ha “planlagt opptøyer”. Dette er en hysterisk reaksjon fra politiet, og vi ser det som en tilnærmet fascistisk handling. Å kaste folk på glattcelle i 20 timer, uten at det er skjedd noe som helst, er brudd på rettsprinsippet om “uskyldig til det motsatte er bevist”. Det eneste disse var skyldige i, var at noen av personene som sto på stedet var kjent for politiet som aktive antifascister.

De seks ble pågrepet femten minutters gange fra sentrum av Arendal, der fascistene sto på stand blant norsk organisasjons-elite og næringsliv. Med andre ord innførte PST og politiet en summarisk “regel” om at bare det å ha en samtale med en aktiv antifascist i samme kommune som fascister står på stand, skal regnes som straffbar handling og føre til 20 timer på glattcella.

Det overrasker oss ikke, da vi har erfaringer fra før som viser at politiet vil gå svært langt for å bekjempe antifascismen - og forsvare fascistenes organisering. Men det er en illustrerende historie for de som har illusjoner om at onkel politi bare finnes for å beskytte borgerne og håndheve loven.

Paragraf 182 sier i sin helhet følgende: “§ 182. Opptøyer Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som deltar i omfattende ordensforstyrrelser med forsett om å øve eller true med vold mot person eller skadeverk på eiendom, og som ikke etterkommer pålegg fra en offentlig myndighet om å fjerne seg fra et område. Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som har fremkalt eller ledet omfattende ordensforstyrrelser med forsett om å øve eller true med vold på person eller skadeverk på eiendom. Begår noen under opptøyene en straffbar handling som omfattes av forsettet, eller en straffbar handling mot en offentlig myndighet, gjelder i stedet maksimumsstraffen i dette straffebudet hvis det kan medføre en strengere straff enn bot eller fengsel inntil 3 år.”

Vi merker oss at loven ikke nevner noe om forberedelser. Og heller ikke nevner loven forberedelse av opptøyer som aldri skjedde… Det er altså en fantasiforbrytelse disse aktivistene har gjort seg skyldig i. En politijurist tror at om disse ikke hadde blitt arrestert, ville det blitt opptøyer i Arendal. Vi føler oss en smule smigret over at politiet ser slik på oss.

Selvkritisk vil vi legge til at de ansvarlige for våre planlagte aktiviteter i Arendal er lei for å ha vært naive. Disse trodde at det å møte folk og snakke med folk på et synlig sted i kommunen, kunne la seg gjøre uten stor risiko for arrestasjon. Denne feilen førte til at flere personer ble arrestert, og det burde vært unngått. Særlig siden disse, og særlig den hovedansvarlige, hadde erfaringer som burde ført til større forsiktighet.

Vi skal ikke kommentere så grundig det som har stått i media, men vi vil avvise påstanden i flere medier om at de arresterte ble avhørt. Ingen av de arresterte ville forklare seg til politiet.

Det var ingen stor og vellykket aksjon ved Arendalsuka, men vi er fornøyd med at vi fikk satt fokus på problemet med fascistisk organisering. Vi er fornøyd med at mange miljø viste motstand. Vi er fornøyd med at politiet nok en gang avslører seg som fascistenes forsvarere. Vi er fornøyd med at budskapet vårt kom ut i mange kanaler. Vi er fornøyd med å vise at det finnes antifascister som ønsker å konfrontere nazistene.

Vi er ikke lei oss for at vi måtte betale en liten pris for dette og håper at neste gang blir det mange flere aksjoner og færre arrestasjoner.

Vi vil også beskrive selve episoden fra en av aktivistenes ståsted:

Vi ankom Arendal på torsdag ettermiddag/kveld. Der møtte vi, utenfor sentrum, noen personer. Vi hadde en samtale på en skolegård med disse, før vi brøyt opp for å finne et sted under tak siden det hadde begynt å regne. I det øyeblikket vi satte oss i bevegelse rullet to G22-biler (opprørspoliti) fra Oslo inn på skolegården. Der ble vi først tatt ID på og kroppsvisitert, før vi så måtte stå anholdt ute i regnet i over en time.

En av de anholdte, en ung person, måtte etterhvert veldig på do og spurte om å kunne gå bak et hjørne. En av politibetjentene tenkte først å tillate dette, men en betjent ved navn Preben avviste dette med en fornøyd mine. Åpenbart kun for å plage den anholdte. Politiet prøvde også hele tiden å få de anholdte til å oppgi ikke bare bosted men også “oppholdssted” i Arendal. Da de anholdte nektet, hevdet politiet løgnaktig at dette har de krav på. Men aktivistene viste til at loven sier at man kun har plikt til å identifisere seg for politiet (navn, fødselsdato, adresse, yrke - eventuelt en legitimasjon), og ellers ikke trenger å forklare seg. Politiet krevde også telefonnummer.

Etter at noen av de anholdte var blitt skikkelig våte av regnet, ble alle påsatt håndjern med beskjed om at det ble en tur på stasjonen. Der ventet 20 timer glattcelle. Igjen opplevde de arresterte at politi og arrest-personal ofte lyver, slik flere av oss har sett før. En aktivist ba dem varsle samboer, uten at det skjedde. En annen ba om svært viktige medisiner som vedkommende tar hver dag, ble lovet at det skulle ordne seg, men fikk ingen. En annen ba om hjelp til å kontakte jobb og familie, men dette ble gjort svært mangelfullt. Et par av de anholdte ba om å få lesestoff, og fikk utdelt en rekke sykkelmagasiner. (Arendal er tross alt på sørlandet…)

Forøvrig var alle ved godt mot relativt kort tid etter at vi kom ut. Flere hadde brukt tiden til å sove lenge, trene masse, meditere og tenke.

(...)

Leve den konfronterende antifascismen!

Ingen plattform for fascister!