Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Første del i denne artikkelserien fokuserte på kampsport, og kan leses her:
Råd for fysisk fostring - del 1
Del to fokuserte på andre former for trening, og kan leses mer om her:
Råd for fysisk fostring - del 2

Denne tredje delen med råd for fysisk fostring vil hovedsakelig bestå av råd til deg som lurer på hva slags mat du bør spise. Innledningsvis vil jeg si noe om kapitalisme og kosthold, da dette er svært relevant.

Først - også denne tredje delen i en serie om fysisk fostring er skrevet av en ikke-ekspert. Forfatteren har ingen utdanning eller spesiell kompetanse på området. Og akkurat som i spørsmålet om trening, er det enormt mye kunnskap og “kunnskap” som tilsynelatende er motstridende. Dermed bør ingen ta denne artikkelen som “den hele og fulle sannhet” om noe som helst. Det er utelukkende et forsøk på å gi råd til folk som sjøl ikke har hatt tid til eller ork til å undersøke på egen hånd, eventuelt en hjelp til å systematisere ting for andre. Se opp for eventuelle feil og mangler, og prøv å utdanne deg sjøl på egenhånd.

Kapitalisme og kosthold

Mennesker lever i et samfunn, og samfunn er avgjørende for kosthold. Hva vi spiser, hvordan vi spiser og når vi spiser, blir hovedsakelig bestemt av samfunnstype, økonomi, klasse og kultur. Selvsagt tar vi også noen individuelle valg, men det er åpenbart enorme forskjeller på et gjennomsnittlig kosthold i Japan, Kongo, Chile, Sudan, USA og Norge.

Det kapitalistiske systemet er også avgjørende for hva folk spiser og hvordan man spiser. Hva annet er det som gjør at folk i de vestlige landene spiser enormt mye sukker og prosessert (industrielt bearbeida) mat? Det som av de fleste regnes som sunn mat (hjemmelaget mat med mye grønnsaker, fisk og noe kjøtt) er mye dyrere og vanskeligere å få til i hverdagen. Dermed ender utrolig mange opp med å spise enkel ferdigmat (fast food). I de vestlige landene er det lett å spise for mye av dette, og dermed ende opp med en rekke livsstilssykdommer, sykelig overvekt, diabetes osv.

Det enorme forbruket av sukker skyldes ganske enkelt at noen tjener veldig mye på å selge disse raske karbohydratene som smaker godt. Det er svære industrier og bransjer som fyller lommene sine med profitten fra brus og godteri og ferdigmat med tilsatt sukker. Enkelte restauranter tilsetter sukker i salaten, for å få den til å smake bedre og dermed selge mer.

Videre ser det ut til at mennesker har utvikla seg slik gjennom evolusjonen at fler og fler av oss har lett for å legge på oss. De som kunne spise mer mat enn de trengte når det var nok mat, hadde et fettlager når sulten slo inn. Flere av dem overelvde og fikk mer avkom, og her sitter vi i dag. Flertallet av befolkninga har denne egenskapen, som var meget nyttig i steinalderen men som er ganske problematisk når det er overflod av billig fast food som smaker himmelsk sammenliknet med en del av forfedrene våre sin hverdagskost. Denne biologien kan man ikke tenke seg vekk fra. Den ligger sterkt i oss, og er vanskelig å overstyre.

Alle som har prøvd en diett eller et spesielt kosthold (vegansk, vegetarisk, halal, lavkarbo, atkins osv) vet at det ikke er så lett i dagens samfunn. For en del kosthold er det mye lettere nå enn for noen år siden, men generelt er det ganske vanskelig. For det finnes et standard kosthold i de fleste samfunn, og dette er som regel alltid mye lettere og billigere å velge. Dessuten er det utrolig fristende for mange. Det er fristelser over alt og butikkene setter snopet rett ved kassa, så du skal plukke med deg en sjokolade i farta.

Dessuten er det slik at stress og psykiske plager virker veldig hardt inn på kosthold. Er man stressa velger man fort “feil” mat. Har man det travelt må man velge kjappe løsninger. Svært mange deprimerte vil gå for såkalt “comfort food” og mat som er lett å spise, og særlig lett å spise mye av. Andre vil på grunn av psykiske plager spise for lite. Det kan slå begge veier. Stress påvirker også hvordan kroppen behandler mat og reagerer på den. Hvordan vi har det henger sammen med hormoner og hormoner og kosthold påvirker hverandre.

Og som om dette ikke var nok, blir man bombardert med motstridende kostholdsråd fra alle kanter. Enkelte kostholdsråd er rett og slett farlige. Noen kan være bra for noen, men elendig for andre. Plutselig hevder noen at lettbrus er farlig, mens andre sier at det er helt fint.

Kort oppsummert - når vi snakker om helsekrise og utfordringer med folk sitt kosthold, er det hovedsakelig slik at systemet er problemet. Ikke overraskende fra en kommunist, men utrolig viktig at folk forstår. For det er ren idealisme å tro at individene fritt kan styre eget kosthold i dette samfunnet. Og det er ren idealisme å se vekk fra hvor vanskelig det er å velge rett, selv om mange har muligheten til det. Og det er utrolig viktig å knuse den skammen som mange mennesker føler på, når de ikke klarer å leve opp til “idealet”. I kapitalismen holdes individet alltid ansvarlig for systemets problemer. Miljøkrise? Du må dusje kortere og kjøpe el-bil! Sult i Afrika? Du må spise opp maten og gi penger til TV-aksjonen! Krig i Syria? Du må gi klær til en flyktning!

Selvsagt kan individer gjøre noe for seg selv og for andre. Men skal vi være realistiske, må vi legge til grunn og ta som utgangspunkt, at systemproblemer må løses på systemnivå. Og vi må se at selv om individer kan gjøre noe, så er det begrenset hvor mange som kan få til hvor mye, så lenge systemet setter de rammene som systemet gjør.

Når vi snakker om kosthold så kan vi som kommunister se for oss et samfunn der det å lage og spise mat ikke er en oppgave som må løses i kjernefamilien eller av individet, men som i mye større grad er sosialisert. Slik som man i Kina har hatt gratis eller billige folkekjøkken og kantiner. I et samfunn der det å tilfredsstille folk sine behov på en best mulig måte er den økonomiske loven, og ikke maksimal profitt som i monopolkapitalismen, vil det være fullt mulig å legge til rette for et bra kosthold for alle. Man kan gjøre det lett å velge det sunne, og vanskelig å være usunn, altså snu dagens system på hodet…

Dette må vi legge til grunn, før vi ser på råd for et bedre kosthold.

Noen råd for et bedre kosthold

  1. For det første: folk er forskjellig! Det finnes ikke ett bra kosthold. Folk har forskjellig metabolisme, folk forbrenner mat forskjellig, folk har forskjellig hormonbalanse, noen har allergier, noen har sykdommer, noen er tjukke, noen er tynne, noen er veldig fysisk aktive, noen sitter nesten bare stille. Og så videre! Hva man bør spise avhenger av enormt mange faktorer. Og det finnes ikke ett kosthold som er det beste for akkurat deg heller. For det kan variere til og med fra dag til dag. Og du kan endre kroppen din ved å endre kosthold! Ikke bare synlige endringer, men om du f.eks. bare spiser plantebasert en lang periode, så vil kroppen din kunne oppleve problemer med å fordøye kjøtt etterhvert. Og ting du spiser påvirker hormoner og reseptorer, sånn at en kombinasjon av to matvarer kan slå ut annerledes enn om du kombinerer en av dem med noe annet. Kort sagt så er det helt umulig å si dette kostholdet bør alle følge, og om noen sier noe slikt så bør man sky deres råd som pesten.

  2. For det andre: mange kosthold kan funke greit for de fleste! Som nevnt innledningsvis er det forskjellig kosthold i forskjellige samfunn og kulturer. Historisk har mennesker levd i svært mange svært forskjellige samfunn. I India er det regioner der nesten alle spiser vegetarisk. Masaiene i Øst-Afrika er kvegfolk, og har historisk spist bare kjøtt, melk og blod. Enkelte urfolk på Grønland og i Nord-Amerika har bare spist fisk og sel. I mange land har det hundrevis av år vært sånn at folk flest nesten bare har spist grøt eller brød eller potet. Raske og billige karbohydrater som er enkle å lagre (korn og potet for eksempel) var grunnlaget for at mennesker gikk fra å være noen få millioner til å bli flere milliarder. Det er ikke sånn at alle kosthold funker bra, at man kan spise hva som helst og det funker fint, men det er sånn at det finnes store variasjoner i hva som funker greit for folk. Det er viktig å bemerke at f.eks. urfolk som bare lever av ett eller to dyr, har brukt å spise hele dyret. Fett, lever, hjerte, lunger og så videre. Og slik har de fått i seg svært mange næringsstoffer som man ikke får i seg ved å bare spise indrefilet. For å si det slik. Poenget er at det finnes enormt mange typer kosthold som funker greit. Samfunn med svært forskjellige kosthold kan ha noenlunde lik gjennomsnittlig levealder og generell helse. Dette er enda et argument mot det ene og eneste riktige kosthold for alle.

  3. For det tredje: det finnes noen enkle sannheter om kosthold. At folk er forskjellig og at forskjellige kosthold kan fungere bra, betyr ikke at det ikke finnes noen sannheter om kosthold! At forskere kan si tilsynelatende motstridende saker i media, betyr ikke at forskerne ikke vet noe. Det finnes masse vitenskap om kosthold. Kosthold er komplisert å forske på. Det finnes svært mange faktorer og variabler. Men det finnes noen enkle sannheter som ingen bestrider. Og disse sannhetene må man ta utgangspunkt i, når man skal finne et bra kosthold for seg sjøl. For eksempel: vil du gå ned i vekt må du forbruke mer kalorier enn du spiser. Dette er ubestridelig sant. Om du bruker mer kalorier enn du spiser, vil du på sikt gå ned i vekt. Om du spiser ingenting på mandag, men drikker fem liter vann, så går du ikke ned i vekt den dagen (en liter vann veier en kilo…), men om du bruker mer energi enn du spiser så vil kroppen begynne å bryte ned seg selv. Har du fettreserver på kroppen, så vil den bryte ned disse. Og kanskje musklene dine også… En annen sannhet er at vi ikke bare trenger kalorier (energi) i form av fett, protein og karbohydrater, men at vi også trenger en del næringsstoffer som vitaminer og mineraler (f.eks. salt). Du kan overleve ganske lenge på å spise bare rent raffinert sukker. Det vil gi deg energi. Men på lang sikt vil du få mangelsykdommer. Det betyr ikke at du må ta masse tabletter. Nesten alle kan få alt de trenger bare de har et allright kosthold.

  4. Med disse punktene som en start og en god ramme, så er spørsmålet hva man vil. Jeg tenker at i dagens Norge er det et vanlig problem at man spiser litt for mye i forhold til hvor mye fysisk aktivitet man er i. Dermed vil de fleste her ha et ønske om å røre seg mer (noe jeg har skrevet om i de to første artiklene) og spise mindre. Jeg vil da understreke at poenget, hvis man vil gå ned i vekt eller unngå å gå opp, er å begrense energi-inntaket. Altså antall kalorier. Én kilo kål og én kilo smågodt er ikke det samme!

  5. Et enkelt grep for å redusere antall kalorier inn, er å spise minst mulig energitett mat. Smør og smågodt er to gode eksempler på dette. Men jeg vil anbefale å være mer “redd” for sukker enn for fett. Det er mye lettere å spise en halv kilo smågodt enn en halv kilo smør… De fleste som legger på seg gjør nok det fordi de får i seg for mye karbohydrater i forhold til hva de trenger. De fremste eksemplene på raske karbohydrater i norsk kosthold er nok hvitt sukker og hvitt hvetemel. Brødskiver og pasta er det lett å overspise. Særlig med litt salt eller søtt pålegg eller en god saus. Men de fleste vil ha problemer med å bare kutte ut sånt. Det må ofte erstattes av noe. Og da er den “enkle” løsningen å prøve å finne mat man blir fortere mett av. Kål, fullkorn, rå grønnsaker, gulrot med mer, er eksempler på sånn mat. Relativt lite energi, men det fyller bra opp i magen. Også protein og fett blir man som hovedregel fortere mett av. En person som lett spiser mer enn en halv kilo pasta, vil ha problemer med å spise mer enn en halv kilo ytrefilet… Men kål er nok et billigere alternativ enn biff.

  6. Dietter fungerer. Og nesten alle dietter kan fungere. Så lenge man følger dem. Men ikke alle klarer å følge hvilken som helst diett. Derfor er det viktig å finne en diett man klarer å følge, og ikke bare prøve hva som helst. Men det er også viktig å ikke gi opp etter én dag, men prøve lenger. Om man er sjuk eller har store utfordringer er det nok lurt å prate med en ekspert, fortrinnsvis en lege. Men de fleste leger er ikke så gode på kosthold. Dette er ikke deres spesialitet som regel. Så man bør nok også prøve ut litt forskjellig og søke kunnskap flere steder.

  7. Når man søker kunnskap må man være på vakt mot feil informasjon. Det er utrolig mye idealisme, føleri, subjektive oppfatninger, egne erfaringer og så videre, som forsøpler dette temaet. Kosthold er et hett tema og mange mener så mangt. Men svært mange slurver med fakta. De overser nyanser eller enkelte saker. Eller de har interesse av å selge noe. Eller har subjektive erfaringer (eller følelser) som gjør at de blir påståelige om at det de gjør er best for alle. Derfor tror jeg det er lurt å ikke satse alt på én ting man leser eller hører, men forsøke litt forskjellige vinkler, og holde fast på det som er uangripelige sannheter. Ikke la seg lure til å f.eks. legge vekk sannheten om kalorier inn og ut, fordi man hører noe fint om lavkarbo-kur eller veganisme.

  8. Ikke bare hva man spiser er relevant. Hvor mye og når man spiser, er viktig. Det er nok voldsomt overdrevet at “frokost er det viktigste måltidet”. Og det er nok like overdrevet å påstå at man må spise hver fjerde time. Mange kan helt fint sløyfe frokosten, uten at det gjør noen skade. Mange kan også fint spise bare ett eller to måltid om dagen. Dette kan innvirke på hvordan man forbrenner, men det trenger ikke bare være negativt. Det er forsket mye på periodisk faste, og det kan se ut til at dette har positive effekter. Det å faste en dag eller noen dager, kan være bra mener en del vitenskapsfolk. Eller det å faste deler av dagen, for eksempel å bare spise mellom kl 12 og kl 20. Dette kan virke positivt inn på to måter, for det første slik at man spiser mindre (om det er et mål), for det andre bruker kroppen energi på å fordøye mat og hvis man ikke fordøyer hele dagen så kan den fokusere mer på andre oppgaver. Urmennesket spiste ikke hver fjerde time hver dag. Slik at vi har nok gjennom evolusjonen egentlig tilpasset oss til en mye mer variabel måltidsrytme gjennom titusenvis av år, enn vi har fått i det moderne industrisamfunnet de siste to hundre årene… Skal man faste så blir det lettere om man drikker mye vann og kanskje kaffe. Eller så kan man bare spise veldig lite noen dager. Det blir tilnærmet som faste.

  9. Plantebasert kosthold, som veganisme eller vegetarianisme, kan fungere fint for mange. Det kan være betraktelig mye sunnere enn et vanlig gjennomsnitts kosthold. Men ikke hvis man bare spiser potetgull og makaroni… Det er viktig å sørge for at man får i seg mange næringsstoffer som andre får gjennom kjøtt og fisk, for eksempel jern og d-vitamin. Man kan for eksempel passe på å spise mye nøtter. Og man må passe seg for å lures av uvitenskapelige påstander som at kjøtt eller melk er farlig for mennesker. Det finnes ikke noen sikker forskning som kan slå dette fast. Snarere tvert om, det finnes mye vitenskapelig kunnskap som kan slå fast at kjøtt har vært bra for mennesker. Velger man å ikke spise kjøtt, så er det nok helst fordi man mener det er bedre moralsk eller bedre for miljøet.

  10. Lavkarbo eller ketogent kosthold eller atkins-dietten eller paleo-diett, er kosthold som legger vekt på fett og protein som primærkilder til energi, og en begrensning av karbohydrater. Som andre dietter kan dette fungere bra for folk, særlig fordi det kan gjøre det lettere å begrense antall kalorier inn. Fett og protein gir god metthetsfølelse. Særlig når man ikke varierer det med masse pomfritt eller pasta ved siden av.

  11. Generelt er det lettere å begrense kalorier inn, hvis man spiser mindre variert. Det er lettere å spise mye snop hvis man har både søtt og salt og syrlig snop samtidig, enn hvis man bare spiser en type. Å sitte med en bolle sjokolade og en bolle potetgull, gjør at man lettere får i seg mer energi.

  12. Det er ganske bred enighet om at det er lettere med et sunt kosthold hvis man spiser rent kjøtt, ren fisk og mye varierte grønnsaker, og hvis dette er et ganske variert kosthold. Dette står litt i motstrid til forrige punkt, men hvis man skjærer ned på den mest energitette maten, så er nok dette svært lurt likevel. Hvis det er mange forskjellige farger på grønnsakene er det et tegn på at man får i seg mange forskjellige næringsstoffer. Rent kjøtt står i motsetning til pølse og kjøttdeig og slikt, der kjøttet er malt i stykker og tilsatt en del andre saker. Det sies også av mange at det er lurt å få i seg litt forskjellige bakterier og stoffer, for eksempel spise fermentert mat (surkål, yogurt, sylteagurk, sursild), spise d-vitamin (fisk, fiskeolje, nøtter), spise innmat (lever, lunge) og så videre. Det gir mening at slike ting kan bidra til en rikere bakterieflora i tarmen, bedre fordøyelse og generelt at det er bra for at kroppen skal fungere fint.

  13. En vanlig person trenger ikke bli fanatisk på kostholdet. Men man kan merke enorm forskjell om man gjør noen viktige endringer. For eksempel kan noen oppleve at de sover bedre om de unngår masse karbohydrater og snop. Man kan oppleve at man får mindre halsbrann om man spiser mindre. Man kan oppleve at å droppe frokosten gjør en mer opplagt på formiddagen. Å spise mye frukt og grønt kan man også kjenne. Noen opplever renere hud når de skifter kosthold. Men mye vil man nok ikke merke heller. Å spise sunt handler om å tenke veldig langsiktig. Og man trenger ikke å spise masse fisk hver dag. Eller masse grønnkål hver morgen. Men lurt å tenke at man hver uke skal spise litt av ganske mye forskjellig. Og forsøke å unngå å spise mye gatekjøkkenmat og store mengder sukker eller hvitt mel. Toppidrettsutøvere og liknende må ha veldig sterk kontroll på kostholdet, men de fleste kommer svært langt med å bare sørge for at man handler sånt man bør spise når man er på butikken. Et godt tips for den som vil unngå snop, er å kjøpe protein-puddinger, sukkerfri saft og brus, og masse frukt! Å ha slike saker hjemme kan stoppe sukkersuget på onsdagskvelden.

  14. Man bør ikke la seg lure av en rekke såkalte “lett-produkter” som egentlig er produkter der man har redusert fett og økt sukkeret! Man bør sjekke næringsinnholdet bak, og se på antall kalorier. Generelt tror denne artikkelforfatteren at sukker har flere negative sider enn fett. Fett er mer mettende og er veldig viktig for kroppen. Sukker er det lett å spise for mye av, og det skaper også mye svingninger i blodsukkeret. Sukkerfrie produkter derimot, tror jeg er bra. Det er en del myter om aspartam og andre kunstige søtningsstoffer. Noe kan kanskje være korrekt også, men det er nok veldig mye bedre å drikke 1 liter sukkerfri cola om dagen, enn 1 liter cola med sukker - for den gjennomsnittlige personen. Man må også huske at sukker kommer i mange former. Det er en del tilsatt sukker i mange slags matvarer. Og raske karbohydrater fra hvitt mel og liknende fungerer i stor grad på samme måte som sukker. Det gir rask økning i blodsukkeret, og rask nedgang etterpå, noe som bidrar til at man blir sulten selv om man ikke trenger mer energi. Dette er en lettvint og ufaglært framstilling, men poenget er iallefall at om man spiser mye sånn mat, spiser man gjerne mer enn man trenger.

  15. Om man har større utfordringer enn å bare spise normalt sunt. Om man har stort behov for energi fordi man er ekstremt fysisk aktiv, eller om man trenger å gå ned mange kilo i vekt, så må man måle litt og være streng men seg selv. Da må man se på hvor mye kalorier det er i ting, og spise omtrent det man skal ha - ikke vesentlig mer eller mindre. Og man må veie seg for eksempel morgen og kveld. Det er viktig å tenke langsiktig og tenke livsstil. Noen skippertak i ny og ne skader kanskje ikke, men det kan skade også. Hvis du sulter deg noen dager, så går kroppen inn i sult-modus, og da skrur den ned forbrenninga og du legger på deg mer etterpå. Derfor er det lurt å ikke overdrive. Og heller tenke noen år fram i tid. Samtidig bør ikke det være en hvilepute. Har man problemer bør man gripe tak i det og ikke la det skure.

Avslutningsvis vil jeg understreke at man bør kjempe mot kostholdshysteri. Et bra kosthold handler ikke om å tilfredsstille kapitalistiske skjønnhetsidealer eller å være sexy. Gjennomsnittspersonen bør ikke tenke på mat og telle kalorier hele dagen. Det er potensielt farlig, og vil sjelden føre noe godt med seg. De fleste gjør rett i å forsøke å spise mye frukt og grønt, være bevisst på å unngå mye fast-food og godteri og sukker, velge rent kjøtt foran prosessert kjøtt, legge til noen varierte og litt merkelige matvarer (sylteagurk, fiskeolje) og være bevisst på å ikke spise mer eller mindre enn man trenger. Dette vil være mer enn godt nok for de aller fleste.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!