Av en aktivist.

Lørdag 20. oktober og lørdag 27. oktober, vil det være mange demonstrasjoner rundt om i landet mot NATO-øvelsen Trident Juncture. Aktivistkomitéene mobiliserer til flere av disse, og i disse dager henger de opp plakater mot NATO og bruker bloggen antinato.no til denne kampanjen.

En rekke forskjellige politiske grupper mobiliserer mot øvelsen som samler mer enn 40.000 NATO-soldater til å øve på krig. Naturlig nok finnes det en rekke forskjellige argumenter mot øvelsen og mot NATO. Ikke alle er like gode, fra et maoistisk og antiimperialistisk ståsted. Det er fullt mulig å protestere sammen, uten å dele en felles virkelighetsoppfatning. Men det er like fullt viktig å vise at forskjellige ståsteder og analyser, fører til forskjellige paroler og forskjellig fokus.

(Tjen Folket Media oppfordrer til å delta i demonstrasjoner og kampanjer mot NATO og Trident Juncture. Vi oppfordrer til å delta i demonstrasjonene i flere byer og til å støtte og delta i kampanjen til Aktivistkomiteene. Kampanjesiden er på antinato.no.)

Antiimperialisme først

Maoister vil sette antiimperialismen først i kampen mot NATO. Den marxistiske forståelsen av imperialismen, er at dette er kapitalismen i dag. Imperialismen er kapitalismens høyeste og siste stadium. Imperialismen er et system der monopolselskaper og stormakter har delt verden mellom seg, og der et knippe imperialistiske stater har organisert plyndring av verdens fattigste land. NATO er en militær samordning av den sterkeste imperialistiske blokken i dagens verden, den vestlige blokken under yankee-ledelse.

Imperialismen betyr skjerpet konkurranse mellom imperialistiske blokker. I 1914 og 1939 førte denne skarpe konkurransen mellom imperialistiske blokker til 1. og 2. verdenskrig. Og fra femtitallet til 1991 var verden preget av "den kalde krigen" mellom USA-imperialismens NATO-blokk og Sovjetimperialismens Warzawapakt-blokk. I dag har Russland og Kina funnet sammen i en rekke spørsmål for å konkurrere med NATO-blokken og USA.

Det korrekte standpunktet for kommunister, slik Lenin slo så tydelig fast foran og under første verdenskrig, er å ikke velge side mellom imperialistiske blokker, men å bekjempe alle imperialister. Vi bekjemper NATO først og fremst for å stå på samme side som verdens undertrykte land og folk, mot den imperialistiske blokken som den norske staten deltar i.

Å være antiimperialist betyr også å gå tydelig mot russisk imperialisme. Russland er en imperialistisk atommakt, som konkurrerer med USA og andre imperialister. NATO-propaganden mot Russland er hul og hyklersk, men Russland er ikke noen venn av verdens folk.

Ingen fred uten frihet

Videre er det slik at når maoister bekjemper NATO er det ikke hovedsakelig av hensyn til verdensfreden. Verdensfred er umulig under imperialismen, det blir aldri fred i verden så lenge systemet er kapitalistisk og imperialistisk. Fred er mulig, men bare i en kommunistisk verden. De som reiser paroler for verdensfred nå, har nok ofte gode hensikter, men typisk har slike paroler tidligere blitt reist av Sovjet-revisjonistene som et verktøy mot revolusjonær kamp.

Mao Zedong sa at den som vil at det ikke skal finnes geværer, selv må gripe til geværet. I stedet for å si "fred nå" må antiimperialister støtte kamp og motstand mot imperialistene. Og vi kan ikke opptre som naive verdensforbedrere. Folk vil heller ikke tro på en forestilling om at vi kan få en fredelig verden, så lenge USA-imperialismen og andre imperialister finnes. De vil gjennomskue dette som en drøm.

Ikke først og fremst for Norges sikkerhet

Antiimperialister bekjemper heller ikke NATO hovedsakelig for å gjøre Norge tryggere. Partiet Rødt har reist parolen "NATO gjør Norge mindre trygt". Dette er en opportunistisk parole. Man forsøker å appellere til "alle" i Norge, og framstille NATO som en slags trussel mot Norge. Eller at NATO øker risikoen for angrep på Norge. Isolert sett er det siste korrekt, og det er ikke feil å påpeke. Men i hvilken verden snakker vi om Norges trygghet? Etter at Norge deltok i bombingen av Jugoslavia i 1999. Der Norge deltar i okkupasjonen av Afghanistan siden 2001 (17 år i år!). Der Norge i 2011 slapp 600 bomber over Libya. Er det korrekt i denne konteksten, å reise Norges sikkerhet som prioritet nummer én?

Konsekvente antiimperialister og kommunister bør vise seg som internasjonalister og sette verdens folk først. Vår hovedprioritet bør være å få en slutt på norsk deltagelse i krig og okkupasjon, og dette bør være hovedfokus når vi bekjemper NATO. NATO gjør verden mindre trygg, og norsk imperialisme er ikke hovedsakelig truet men hovedsakelig selv en trussel.

Det er også i denne konteksten vi bør se Rødt sitt forslag om å erstatte norsk tilknytning til NATO med en "nordisk forsvarsallianse". I sin tid et krav fra krefter i SV og "NKP", garantert godkjent av Sovjetunionen. I dag tilsynelatende et forsøk på å fremme et "realistisk" alternativ til NATO. Antiimperialister bør vurdere om det er i verdens folk sin interesse, at noen av verdens rikeste imperialistiske stater samordner sitt militærapparat i det hele tatt...

Det er slik reformismen i de imperialistiske landene med nødvendighet må føre til sosialsjåvinisme. Det ligger i dens vesen å ta ansvar for kapitalismen i eget land. I et imperialistisk land betyr det å ta ansvar for imperialisme. Det betyr å ta ansvar for et system som plyndrer andre land og folk. Det må bli sosialisme i ord, men sjåvinisme i handling. Et militært samordna og kapitalistisk Norden kan ikke bli noe annet enn en imperialistisk blokk som enten konkurrerer med de andre blokkene om byttet fra plyndring, eller som inngår avtaler om å dele byttet med en større blokk.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!