Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Den tyske republikkens første president var Friedrich Ebert fra det sosialdemokratiske partiet SPD. Han overvar den brutale undertrykkingen av sosialistisk revolusjon, og velsignet mordene på de kommunistiske lederne Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg.

SPD-leder August Bebel døde i 1913 og Friedrich Ebert overtok som leder. I 1914 ga Ebert sin støtte til den tyske keiseren og krigen mot Frankrike, England og Russland. Arbeiderbevegelsen hadde i utgangspunktet vedtatt at proletariatets partier skulle gå mot krigen og mot enhver støtte til imperialistisk krig.

Men Ebert og andre sosialdemokratiske ledere sveik arbeiderklassen. De støttet “sin egen” regjering i den imperialistiske omfordelingskrigen. I år er det 100 år siden denne 1. verdenskrigen, der nesten 20 millioner ble drept. Sosialdemokratiet og opportunismen var medskyldig i denne forbrytelsen.

I 1918 var det klart at det tyske riket hadde tapt krigen. Men offiserene ville fortsette til de meniges siste blodsdråper. Massenes misnøye var vokst gjennom hele krigen, og mot slutten av 1918 var begeret fullt. Matroser nord i Tyskland nektet å følge ordre, men gjorde i stedet mytteri i oktober og en bølge av opprør i hele Tyskland ble innledet. Proletariske revolusjonære var sentrale i revolusjonen. Et sentralt slagord var fred og brød.

Men keiserdømmet hadde pekt ut en ny regjering tidlig i oktober, der det sosialdemokratiske SPD dominerte. På vegne av disse dro SPD-nestleder Noske til Kiel for bekjempe opprøret. SPD-lederen Ebert fryktet sosialistisk revolusjon, og gjorde alt for å unngå det. Han krevde at keiseren skulle abdisere. 9. november 1918 skjedde dette, og Ebert utropte seg selv som statsoverhode. SPD proklamerte en ny tysk republikk, men samme dag proklamerte Karl Libeknecht den sosialistiske republikken, på vegne av arbeider- og soldatrådene. Det var nå to regjeringer i Tyskland, to stater, og sosialdemokratiske SPD hadde regjeringen i den gamle borgerlige staten.

Ebert og SPD allierte seg med konservative og med de reaksjonære og paramilitære Frikorpsene. Han inngikk en pakt med leder for Den øverste hærledelsen (OHL), Wilhelm Groener, om å knuse de tyske bolsjevikene og bevare den gamle staten (Ebert-Groener-pakten). Julaften 1918 ba Ebert militæret om å gå til angrep i Berlin. Krigen mellom den sosialistiske republikken og den gamle staten, under Ebert og Groeners ledelse, var et faktum.

Den 30. november 1918 ble Tysklands Kommunistiske Parti (KPD) stiftet, og de tok ledelsen av den sosialistiske republikken. De fremste lederne for KPD var Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg. De arbeidet sammen med det uavhengige sosialdemokratiske partiet (USPD) for å fjerne den gamle SPD-leda regjeringen og overta makta.

Sosialdemokraten Noske ble leder for de paramilitære Frikorpsene. I januar 1919 undertrykte han det såkalte “spartakistopprøret”. Tusenvis av mennesker ble drept. Blant dem de kommunistiske lederne Liebknecht og Luxemburg. De ble arrestert av frikorpssoldater den 15. januar. Begge ble slått bevisstløse og skutt. Rosa Luxemburg dumpet i Landwehrkanalen og ble ikke funnet før 31. mai.

Kampene var ikke over i januar. De fortsatte noen steder i landet gjennom hele våren og ut sommeren. Den gamle tyske staten, under ledelse av SPD i allianse med partiene det katolske Zentrum og det liberale DDP, og dens væpna styrker, jobbet systematisk for å oppløse arbeiderrådene med vold. Weimar-republikken, som overtok for det tyske keiserdømmet, ble opprettet midt i denne reaksjonære volden mot det tyske kjempende proletariatet.

Det var ingen stabil republikk som ble etablert. I 1920 gjorde monarkister innen hær og stat et forsøk på kupp (Kapp-kuppet) og i kjølvannet av motstanden mot dette, gjorde proletariatet i Ruhr opprør. Den røde Ruhr-hæren talte på et tidspunkt over 50 000 soldater. Og på et tidspunkt hadde arbeiderrådene, under ledelse av kommunistene, makta i hele Ruhr.

Men igjen ble den proletariske revolusjonen undertrykket brutalt. Rikets hær og Frikorpsene mobiliserte. Også militære enheter som nettopp hadde deltatt i det reaksjonære Kapp-kuppet mot den tyske regjeringen ble, etter kuppets nederlag, mobilisert mot de røde av regjeringen. De brukte summariske massehenrettelser, og de offisielle tallene sier at over tusen døde. Rikspresident i 1920 var sosialdemokraten Friedrich Ebert.

En oppsummering:
* Først ledet Ebert sosialdemokratene til å støtte Tyskland i 1. verdenskrig og stemme for bevilgninger til krigen som kostet 20 millioner mennesker livet.
* Da krigen i praksis var tapt for den tyske keiseren, grep Ebert makten, tvang keiseren til å abdisere og etablerte en regjering under SPD-ledelse.
* Denne regjeringen gjorde alt for å redde den gamle staten fra revolusjon under bolsjevik-ledelse, og gjorde dette i allianse med konservative, hæren og frikorpsene.
* Disse drepte Luxemburg, Liebknecht og tusener på tusener av revolusjonære proletarer.

Sosialdemokratiets karakter som dobbelt klasseforrædersk viste seg tydelig. For det første klasseforræderiet i form av den opportunistiske overgangen til sjåvinismen og imperialismen. For det andre klasseforræderiet å alliere seg med alle reaksjonære i å drukne revolusjonen i blod.

Sosialdemokratiet gikk fra å bare være borgerskapets agent i arbeiderbevegelsen, til å bli et fullstendig borgerlig parti. Et parti for borgerskapet og borgerskapets stat, mot proletariatet. Et parti for kapitalisme og imperialisme, mot sosialismen.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!