Av kommentator for Tjen Folket Media

Siden månedsskiftet har borgerlige riksmedier rapportert om krigslignende tilstander og voldelige opptøyer i Frankrike, antent av de Gule vestenes kamp mot Macron-regimet og den franske statens anti-folkelige politikk.

Samtidig har vi de siste årene sett en lavintensiv, folkelig mobilisering brøyte seg frem også her i Norge, under kamprop til forveksling lik de i Frankrike. Gjennom Facebook-grupper som «Ja til miljø, nei til økte bompenger!», «Nei til mer bompenger» og «Nei til bompenger i Tromsø/Troms» samles flere titalls tusen folk landet over til protest mot de norske myndighetenes transport- og miljøpolitikk, som de opplever som blodig urettferdig og å velte miljøproblemene over på vanlige arbeidsfolk og de som har minst.

En rekke store masseaksjoner har blitt gjennomført over de siste månedene, fra Hammerfest og Tromsø i nord til Stavanger og Oslo i sør, samt en rekke andre byer. Likevel ses ingen tegn på at myndighetene fra deres side tenker å ta folks krav på alvor, de virker likeglade og mer enn tilfreds med å kjøre sitt eget løp.

La oss ta Stavanger som eksempel, her det såkalte bompengeopprøret startet. Her har nemlig politikerne nylig innført flere nye store bomringer. Det er egne bomringer rundt Stavanger, Sandnes, Forus, Randaberg, Risavika og Stavanger lufthavn. Dette medfører store kostnader for arbeiderklassen i byområdet.

Bilde uten navn

På grunn av geografi og den historiske utviklingen er byområdet spredt utover et stort område i forhold til sin befolkning. De billigste leilighetene i dette området ligger ofte i utkanten, som hybler og kjellerleiligheter i mindre tettbebygde områder. Det er langt mellom busstoppene og bussene går sjelden, og ofte må man gjøre mange bytter for å kommer dit man skal. Og det er i stor grad fattigere arbeidere og arbeidsløse som bor i disse områdene. Steder hvor kollektivtrafikken er dårlig og reiseveiene er lange. Mange folk må krysse flere bomstasjoner for å levere barna i barnehagen, komme seg på jobb, og for å gjøre andre nødvendige ærender. Dette er gjerne fattigfolk som sliter seg ut for å kunne forsørge seg og sin familie. Disse vil politikerne straffe for at de i sin vanskelige hverdag ikke nødvendigvis har mulighet til å stå opp en time tidligere for å stå ute i surt vestlandsvær og vente på bussen.

Det har vært flere store og brede demonstrasjoner og marsjer i Stavanger-området mot dette. I august demonstrerte 3000 folk i Stavanger og Sandnes. Utallige ganger har rogalendingene konfrontert politikerne med deres usosiale og urettferdige politikk, som eksempelvis da det i slutten av august ble avslørt at politikerne selv slipper å betale bompengene de vil tvinge på fattige arbeidere.

Folk som nekter å godta dette har også vist mot og vilje til å aksjonere. Bybroen i Stavanger og andre gater har blitt blokkert av saktekjørende demonstranter. I oktober har demonstrantene også tatt seg inn i bystyresalen og avbrutt deres møte. Og sinte politikere sørget for at politiet bøtela flere personer for ordensforstyrrelse i forbindelse med dette. Anonyme sabotasjeaksjoner har også blitt utført. Og rett før åpningen fikk fem bompengestasjoner elektronikken svidd av, slik at folk fikk kjøre gratis gjennom. I et forsøk på å skremme folk vekk fra slike aksjoner truer direktøren i bompengeselskapet med å legge regningen hos bilistene.

“Venstresida” i Stavanger har ikke vist noe solidaritet med folket som demonstrerer. De forsøker å stemple alle som er imot denne politikken som Frp-ere, fordi Frp typisk har profilert seg som motstandere av bompenger. De har også angrepet de radikale metodene til demonstrantene, og de moraliserer over ting folk gjennom frustrasjon og sinne har skrevet av kommentarer på nett. Demonstrasjonene og den folkelige mobiliseringen er imidlertid ikke tilknyttet noe enkeltparti eller noen enkeltgruppe, selv om såklart enkelte personer som har vært involvert befinner seg politisk til høyre. I øvrig har demonstrantene og deres slagord ikke vært prega av borgerlig politikk, rasisme eller sjåvinisme. Tvert om har flere av aksjonistene vist klassebevissthet og demonstrasjonene har bestått av en svært bred samling av arbeidere og folk av forskjellig bakgrunn.

Det samme har vi sett også i Hammerfest, Tromsø, Oslo, Bergen, Kristiansand, og flere andre steder. Selv om skalaen og militansen er mindre, er forbindelseslinjene til de gule vestene i Frankrike mange og klare. Det er flere paralleller. Blant annet den veldige og brede deltagelsen fra arbeiderklassen. At venstresiden i borgerskapet tar stilling mot folket, og forsøker å spre propaganda om at det egentlig er høyresida som er bak og angripe all bruk av radikale og militante metoder. Begge eksempler avslører også borgerskapets forsøk på miljøpolitikk som grunnleggende arbeiderfiendtlig, borgerskapet forsøker hele tiden å angripe arbeiderne, spesielt de fattigere for klimaproblemene, og arbeiderne straffes mens borgerskapet ødelegger planeten. En slik strategi for å stoppe klimaendringene kommer aldri til å lykkes, og er arbeiderklassens fiende. Begge bevegelser har også avslørt arrogansen til politikerne som lever et uholdbart luksusliv, mens de forsøker å straffe arbeiderklassen for å kjøre til jobb og barnehage.

Solidaritet med folkets kamp mot bompengeringene!

Det nytter å gjøre opprør!

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!