Kommentarer om gjengproblematikk

Kommentarer til gårsdagens tekst fra en med erfaringer fra gjenglivet.

Dette er en av flere tekster relatert til parola: “Slå tilbake mot undertrykking! Knus maktas individualisme og søppelkultur!”. Tekstene vil bli publisert frem mot 1. mai.I går publiserte vi en tekst om gjengproblematikk og politikk. Teksten kan leses her.

For å få kommentarer og innspill sendte forfatteren denne teksten til en kamerat med erfaringer fra gjenglivet.

Spørsmål: Stemmer dette med dine erfaringer og oppfatninger i dag? Du har jo erfaringer fra kriminalitet og gjengvirksomhet i ungdommen. Kan du fortelle litt om dette. Se på teksten vår og om dette stemmer over ens med dine tanker i dag?

Carlos: Jeg synes saken er godt skrevet og er kommet til nogen lunde samme konklusjon som meg selv etter hvert.

Tenker at noen av de som er med i gjenger er folk som har gitt opp og er ganske ødelagt, selv om det ikke gjelder alle. I Norge så eksisterer det gjenger, men noen er gjenger bare i praksis og ikke i teorien. Med andre ord fungerer de som en gjeng, men det er ingen som har avtalt at dette skal være en gjeng. Dette gjør dem ikke mindre farlige.

Tenker også at noen folk i gjenger er mer narkomane og derfor gjør fryktelige ting, mens andre har vært «snille folk» som har blitt brutt ned av andre og så begynner å gjøre akkurat det samme som de som ødela dem. Husker det var sånn med mange av oss….

Både jeg og min nærmeste kamerat var andre mennesker før vi bestemte oss for å skade andre istedet for å bli skadet sjøl. Jeg lurer på om vi bestemte noe som helst etterhvert egentlig. Men enkelt og greit; noen av oss var onde, svært svært onde.

Der de fleste av oss bare stilte opp og var kamerater, så var det noen som nøyt å skade andre, og derfor la opp til det. Og vi sugde ut energien fra vårt eget nabolag. De engang søte jentene, var nå «horer» og noen av våre beste venner, var nå gått fra vettet etter for mye dop. Dop gjør mye med deg…

Men hva som kan stanse gjenger??! Fjerne forskjellene tror jeg. Alle vi var andre personer på barneskolen. Mange av oss var veldig snille gutter. Men på ungdomskolen også videregående, så kjente vi mye forskjellene. Jeg og en kompis stjal røyk og sjokolade til de andre fattige kidsa i friminutt for å gjøre ting mer likt mellom oss.

Jeg skjønner faktisk ikke hva som fikk oss til å tenke sånn, i den alderen. Men vi hadde ikke noen gjeng, før vi plutselig var en gjeng.

Jeg vet ikke hvilken erfaring jeg kan hjelpe deg med men som sagt jeg er enig i det du har skrevet, hvert eneste ord, En gjeng er noe utemmet, men hvert enkelt gjengmedlem har et stort potensiale. Likevel så er det vanskelig å holde seg unna gjengen. av mange grunner. Man blir så vant til tryggheten og “familie”-følelsen den gir, og den felles avhengigheten. Men det er ikke ekte! Da Huy mistet forstanden, så ble han alene. Da Jorge mistet forstanden så ble han alene.

Staten har lite oversikt der det skjer, og vi snylter på våre egne etterhvert. Det er mangel på alt mulig, men også mangel på håp; Håp om å en dag bli noe, vokse opp og få et yrke. Og ønsket er ikke der lenger heller, for om man selger dop så tjener man jo mer enn nok penger uansett.