Av en kommentator for Tjen Folket Media.
De siste ukene har det vært opptøyer i Frankrike. Dette er et folkelig opprør mot regjeringen og de økonomiske byrdene som veier stadig tyngre på folket. Symbolet for opprøret er ”de gule vestene”, vester som alle yrkessjåfører har.
I media er det skapt et inntrykk av at opptøyene er dominert av “høyreorienterte”. Andre forsøker å beskrive opprøret som “Dieselopprør vs. klimakamp”, og det dannes et bilde av dette er et resultat av at politikere gjør forsiktige forsøk på å forbedre miljøet. Dette er ikke korrekt. Som media selv innrømmer har opptøyene bred folkelig støtte. Svært mange mennesker deltar. Det er forskjellige strømninger blant dem. Men hovedsakelig retter opprøret seg direkte mot myndighetene og deres politikk for å velte byrdene av kapitalismens krise over på folket.
De franske maoistene i Parti Communiste Maoïste (PCM) kjemper med massene i opprøret. De skriver om det på sin nettside.
PCM skriver at den første lørdagen i mobiliseringen, gikk hundretusenvis av folk ut på gater, veier og torg for å blokkere trafikk i protest mot høyere diesel-avgift, men at protestene raskt også gikk mot prisøkning, for høyere lønn og mer i pensjon.
De skriver videre at massene utenfor storbyene, betaler enda mer for livsnødvendige varer enn i for eksempel Paris. I Reunion, en av Frankrikes de facto kolonier, er fattigdommen og den sosiale nøden svært omfattende. Her var massenes opprør og sinne så sterkt, at den franske staten mobiliserte militæret til å møte opptøyene. Som PCM skriver er det en universell lov at der det er undertrykking vil det bli motstand.
PCM skriver at for kommunister er kampen mot høye levekostnader en sentral del av klassekampen. At denne har stor politisk, ideologisk og organisatorisk viktighet. De sier at enkelte aktivister ikke vil delta i opptøyene fordi det finnes fascister der som også reiser slike slagord. PCM mener dette er en feil tilnærming. De mener man må bruke Maos metode fra teksten Om motsigelsen, og skille mellom hovedside og underordna sider ved alle ting. De sier at hovedsida, den viktigste siden, ved opptøyene er at de mobiliserer massene som opplever at det er vanskelig å få endene til å møtes. Lønn og velferdsgoder er under angrep, og de fattigste er de som får føle det først på kroppen.
PCM skriver at på bygda er det husholdninger som kan bruke mer på bil og drivstoff, enn på mat eller bolig! Bilen er en livsnødvendighet der, og da vil en stor økning av drivstoffprisen være dramatisk. Det kan være snakk om 100 eller 200 euro mer i måneden, noe som slett ikke er overkommelig for de med lavest lønn.
De franske maoistene tar del i opptøyene. De propaganderer blant massene for kommunismen og kommunistisk organisering. Påstanden om at massene kjemper mot klimatiltak er ikke bare antifolkelig, men i lengden anti-miljø. Miljøproblemene kan ikke løses ved å velte avgifter over på folk. Det er kapitalistene og deres stater som er ansvarlig for forurensing. De store utslippene skjer ikke på grunn av folk. I et samfunn bygget for biler, er biler en nødvendighet. Men selv ikke bilene er de største synderne. Miljøkrisa er et systemisk problem. Det er et problem med hvordan kapitalismen hele tiden krever vekst i profitten. Det er et problem med hvordan kapitalismen hele tida vil produsere der råvarer og arbeidskraft er billigst, og dermed legger opp til svært mye transport rundt om på kloden. Det er problem med dårlige forbruksvarer som er lagd for å ha kort levetid og bidra til søppelbergene. Det er problemer med overfiske og overhogst, utryddelse av arter, forgiftning av elver og elvedeltaer og så videre og så videre. Dette kan ikke løses med sparedusj og dieselavgift!
Systemet er problemet! Man kan ikke overlate til systemet og deres administratorer, politikerne, å løse problemet som er en konsekvens av alt de står for. Alt de lever av og for, er kapitalismen. Og jobben til politikerne er å skjerme kapitalistene fra miljøtiltak, og velte alle byrder over på massene av folk, hovedsakelig de fattigste og mest undertrykte.
Opptøyene i Frankrike er klassekamp. Og klassekampen kan ikke bare føre til at massene forsvarer sine interesser her og nå, klassekamp er motoren som til slutt vil rive i stykker kapitalismen og etablere kommunismen. Den planøkonomiske kommunismen vil skape de beste forutsetningene for å løse miljøkrisa kapitalismen har skapt. Den vil føre til lokal produksjon og konsumpsjon, dramatisk mindre behov for transport, slutt på dårlige forbruksvarer med kort levetid, slutt på kriger og kriser som også er elendige for både masser og miljø. Kort sagt, kommunismen er nødvendig for å stoppe miljøkrisa. Og kommunismen vokser ut av klassekampen, ut av massenes egen kamp.
Det er rett å gjøre opprør, slik hundretusenvis gjør i Frankrike i dag. Og kommunister må alltid være med massene og kjempe for å ta ledelse og føre kampene så langt man kan.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.