av Av Ragnar V. Røed.
Innledningsvis så vil jeg si at denne saken publiseres i forbindelse med 1. mai 2019. Det er ingen nyheter i denne saken, men et forsøk på å gi en kort innføring i temaet og å mobilisere til Rød Første Mai.
Tjen Folket Media har fått melding om fire markeringer for Rød Første Mai i år:
Oslo: 18.00 på Grønland Torg
Bergen: 19.00 på St. Jacobs plass
Trondheim: 17.00 i toppen av Nordre gate
Kristiansand: 20.00 ved kjøpesenteret Slottet
Oppmøte for Rød Første Mai 2019 er klart
Kommunismen
Kommunismen er ikke drømmen om en ideell verden. Kommunismen er en nødvendighet. Verden og menneskeheten skriker etter den av sine lungers fulle hals. Etter 200 000 år som art, og etter å ha utvikla nanoteknologi og sendt mennesker ut i verdensrommet, utrydder vi store deler av livet i havet. Mennesker pumper gift ut i atmosfæren, ned i jorda og ut i bekk, elv og hav. Skoger brennes for å gi plass til kapitalens virksomhet. Over 800 millioner mennesker har for lite mat, selv om det lages nok mat til alle. Folk lider, folk dør, land rives i filler av krig. En slik verden er uholdbar for kloden og menneskeheten som art.
Norge er i periferien av Europa, men Norge er på alle måter en del av verden. Norge er på alle måter en del av verdenskapitalismen. Og selv om imperialisme og naturressurser, og kanskje også den bortgjemte geografien, har hjulpet staten og kapitalen til topps i verden, så kommer krisene hit også. Selv om de ofte er mildere og mindre dramatiske, så har vi ingen garantier for at dette vil fortsette. Kapitalismens normaltilstand er krise og krig, og vi vil få se mer av det i framtida. Allerede sendes norske ungdommer for å spre døden til flere land i form av bombing og okkupasjon. Noen av ofrene for dette kommer hit i form av flyktninger.
Kommunismen er derfor ikke noen drøm eller utopi, den er det eneste realistiske svaret på kapitalismens kriser, som ikke innebærer mer folkemord og mer grusomheter. Den eneste humane løsningen på problemene i et inhumant system. Forandringene er startet for lenge siden. Men kapitalistenes løsninger er ikke virkelige løsninger. De er bare å stramme inn og håpe at det er lys i enden av tunellen. Deres svar på krisene er alltid å kutte i velferden, velte byrdene over på massene og slå hardere og hardere ned på folk. Løsninga er mer piggtråd, flere vakttårn, hardere undertrykking – og så håpe at det humper videre i femti år til, ti år til, fem år til, ett år til…
Kommunismen er et menneskelig system. Det er fellesskap, samarbeid og planlegging. Det er ikke idyll. Det er konflikter og kamper og uenigheter. Men det er slike kamper uten en liten gruppe parasitter som lever på andre, og uten deres parasittisk system som setter snevre rammer for all handling ut fra ett eneste motiv: mer profitt. Kommunismen er at vi dyrker vår egen mat, at vi bygger våre egne hus, at vi vedlikeholder og utvikler videre våre egne samfunn. Det er all makt til folket. Kommunisme er hardt arbeid, men hardt arbeid i et solid og harmonisk fellesskap.
Kommunistiske fellesskap er ikke noe historisk nytt. Det er i sitt vesen menneskelig organisering. Med utgangspunkt i stammen og flokken organiserte de første mennesker seg på kommunistisk vis. Det fantes ikke privat eiendom – stammens ressurser tilhørte hele stammen. Både redskaper og ressurser måtte tjene dette fellesskapet. Ikke på grunn av et moralsk valg, ikke fordi det var en ”fin tanke”, men som dyd av nødvendighet. Det fantes ikke noe overskudd til å fø på gratispassasjerer eller profesjonelle herskere. På samme måte er den moderne kommunismen en nødvendighet i dag. Ikke fordi den finner støtte i noen evig moral eller guddommelig visdom, men fordi det heller ikke i dag finnes noe overskudd til å tilfredsstille imperialismens grunnleggende lov om maksimal profitt. Allerede skjer denne veksten på lånt tid, og på bekostning av framtidas generasjoner. Dagens vekst betales med morgendagens lidelse.
Men kommunismen er også mer enn nødvendighet. Det er muligheter. Mulighet for å realisere alle menneskers potensiale. Frigjort fra den tvungne arbeidsdelinga og profittjaget, kan mennesket utfolde seg friere enn noensinne. Samtidig som man har en plass i et fellesskap, og må yte sin del, kan man i større grad utfolde seg innenfor kunst, idrett og kunnskap. Det er mulighet til å satse samfunnets ressurser målretta for å fjerne dødelige sykdommer, i stedet for å bruke dyrebare ressurser på plastisk kirurgi. Det er mulighet til å popularisere vitenskap og kunnskap, i stedet for å lage stadig nyere og mer kostbare reklamer for produkter folk ikke trenger.
